Første desember gikk startskuddet for hovedheatet. De mest profesjonelle i første pulje har startet før: I disse dager går en rekke foreldre rundt med glassaktige blikk, på butikken, jobb eller på vei til SFO og skole. Mindre tilgjengelig enn vanlig for sine barn. Mer stresset.
Jeg gjetter også friskt at den største prosentandelen glassaktige blikk tilhører kvinner.
For ifølge forskning er det først og fremst kvinner som tar ansvar for planlegging og logistikk, populært kjent som «det tredje skiftet», i hus og heim.
Og desember er høytidsmåneden for ekstralogistikk. Det er antrekkskalendre på skolen: «I dag skal alle kle seg i rødt». Det er pakkekalendre, luciafeiring, julefrokost, novemberavslutning, minst en adventskalender til og ikke minst rampenisser som skal håndteres. I tillegg til å kle av og på parkdresser, rekke frokoster, og muligens også jobbe litt.
Og kanskje bør man også slå til med en kjærestekalender, mens man planlegger jula med familie og venner, samtidig som gavene skal planlegges og kjøpes inn? Det er julebordene å ta hensyn til, pynting av stakittgjerdet med lyslenke og adventskransen som må på plass på ytterdøren.
Det er baking av pepperkaker. Sju slag. Julekort med bilde av barna på. Julekortene som skal skrives, helst for hånd.
Vi gleder oss alle til jul. Men desember kan også bli en mørk måned på veldig mange vis.
Vi var enige etter pandemien. Det var deilig med mindre som skjedde. Vi fikk tid og ro sammen, og brukte mye mindre penger.
Det trenger mange å gjøre i år også. Det er uvisst om renta skal videre opp, huslånet smerter for mange.
Argumentene er mange: Noe må ut av kosekabalen før vi besvimer av stress og mangel på pengene som betaler det. Det er trist om vi ender som våte vaskekluter før julevasken.
Min tanke er å starte i det små. Noen må ut. Slipp fangene (eller kvinnene) fri, det er jul.
Jeg foreslår at vi starter med å kaste ut rampenissen. Han har laget nok ugagn nå.