Sist uke la helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) fram folkehelsemeldingen 2023. På pressekonferansen gikk helseministeren til frontalangrep på de to «hovedfiendene»; tobakk og sukker.

Modige og viktige tiltak blir satt inn for å forsøke å gjøre kommende generasjoner røykfrie. Det er bra det. Det er ingen tvil om at røyking og snusbruk er opphav både til sykdom og død. At fedmeepidemien også er et folkehelseproblem som må tas på dypeste alvor og møtes med konkrete og omfattende tiltak, er hevet over tvil.

Reaksjonene både fra fagmiljø og politikere var lunkne da Kjerkol la fram meldingen. De fleste syntes den var for vag. For forsiktig. Men ingen av kritikerne adresserte elefanten i rommet – nemlig at helseministeren ikke sa noe om alkohol og økningen i alkoholforbruk.

Vi er nå på vei inn i påsken. Men den stille uke er alt annet enn stille når det gjelder kassa-klinging på landets vinmonopol. Selv om vi handler dobbelt så mye alkohol til jul, er det beregnet at vi kjøper 2,5 millioner liter alkohol for å feire påske. Det er ganske mye. Det er sånn ca. en flaske vin per person over 18 år.

Mens det er stadig flere som drikker – og stadig oftere, blir det færre røykere. Om lag 7 prosent av den norske befolkning over 16 år røyker daglig. I tillegg kommer 7 prosent som røyker av og til. 85 prosent av den voksne befolkningen nyter alkohol regelmessig – og en fem år gammel undersøkelse viser at ti prosent av oss drikker så mye at det medfører stor risiko for helseskade. Altså er det dobbelt så mange nordmenn som har et problematisk forhold til alkohol som de som har et problematisk forhold til tobakk.

Alkohol er årsaksfaktor for 200 sykdommer og skader, og alkoholbruk er den viktigste risikofaktoren for tap av friske leveår i aldersgruppen 25–49 år. Det er flere som dør som direkte følge av alkohol enn av overdose. Det er en myte at røyking og røykeskader er dyrest for samfunnet. Det er det psykiske plager og muskel- og skjelettplager som er.

En undersøkelse utført av «Av og til» viser at en av to har en venn eller et familiemedlem de synes drikker for mye. En av to sier at de har blitt plaget på offentlig sted av en beruset person. Ni av ti sier at de har opplevd å føle seg utrygg på grunn av andres beruselse, og så mange som ti prosent sier at de har blitt skadet fysisk av en beruset person. Mens de samfunnsøkonomiske kostnadene av røyking er beregnet til 8 milliarder kroner, er tilsvarende estimat for alkohol nesten 20 milliarder.

Høy utdanning og høy inntekt er forbundet med høyere drikkefrekvens. For røyking er det motsatt. Røykere har gjennomgående lavere utdanning og lavere inntekt enn snittet. Det er dessuten slik at vi drikker mer jo eldre vi blir.

Regjeringen og helsemyndighetene må gjerne sette inn en helseoffensiv mot tobakksbruk og sukker. Men da bør de også inkludere det sukkeret som finnes i alkohol – og tørre å adressere elefanten i rommet: Vinglasset er blitt samfunnselitens kaffekopp. Det bør vi tørre å snakke om.