I dag kan det virke lenge siden sørlandsk treghet og saktmodighet var idealet og karikaturen av en sørlending var: «Hvis du spør om noe på en fredag, så får du svar på mandag» eller «E blei så sinna at e nesten sa det te an». Og det føles lenge siden Arendal ble omtalt av nabobyene som byen hvor de bare snakker om det.
Nå har vi batterifabrikk, verdensherredømme og folk som sier at «Arendal skal bli så kul at flyene snur i lufta!»
Men ser vi tilbake, så ser vi glimt av at de store visjonene lenge har vært der, evnen til å sprenge rammer og tenke større enn seg selv. Kanskje er det arven fra seilskutetiden, Arendals storhetstid?
På 1930-tallet jobbet både Kristiansand og Arendal med planer for en hovedflyplass for Sørlandet. Arendal ville ha flyplass ved Sømskilen på Fevik. Arendal bystyre bevilget sågar 1.120.000 kroner, på den tiden en enorm sum. Men som vi vet, så vant ikke Arendal denne kampen – og bra var kanskje det?
Men luftfartsdrømmen var ikke slutt. På 50-tallet presenterte Luftfartsdirektoratet skisser for flyplass på Løddesøl. Men Løddesøl ble heller ikke noe av da man i 1956 så muligheten for å legge en flyplass på Hove på Tromøya. Lengden på flyplassen skulle være på 1 km, og hvis den måtte forlenges måtte en fylle ut i sjøen. Store visjoner for Hove allerede da. Antakelig hadde vi hvert fall unngått de siste årenes støy rundt Hove, om ikke det nasjonale flyplassutvalget hadde valgt å nedprioritere Arendalsområdet.
På 1950 -tallet kunne vi også vært en av de første byene med busser på taket, om arkitekt Thorleif Jensen fra Oslo hadde fått det som han ville, da han leverte første utkastet til ny rutebilstasjon der Arendal kultur- og rådhus står i dag.
Foreslo å ha bussene på taket av Rutebilstasjonen
Drømmene har vært store, mens virkeligheten var av mer prosaisk art. I behandlingen av Arendals generalplanen (dagens kommuneplan) fra 1977, kan vi lese:
«I generalplanen, bør det ved rulleringen innarbeides et avsnitt om arbeidsplasser også utenfor hjemmet for kvinner. Generalplanen bør inneholde en kartlegging av hvilket behov det i VIRKELIGHETEN er for kvinnelige arbeidsplasser også utenfor hjemmet i kommunen.»
Hvordan hadde Arendal vært om vi hadde hatt flyplass på Hove og busser på taket, eller ikke hadde fått inn punktet om kartlegging av om det er behov for kvinnelige arbeidsplasser utenfor hjemmet? Hadde vi kvinner bare arbeidet hjemme? Hadde takene vært strødd med busser og biler, og parkeringsplassene fulle av blomster og gress og vi vært lykkeligere? Hva hadde skjedd med Sanden da? Hadde en hel generasjon med rånere utdødd? Og hadde Arendalitten blitt nasjonal kjendis med «rifla påmmfri og blandings», hvis Thorleifs rutebilstasjon hadde blitt bygget?
Hadde vi vært større enn Kristiansand? Er det for sent, og vil vi det? Og hvor vil batterieventyret ta oss?
Enhver by og ethvert sted er i kontinuerlig utvikling. Et utsagn sier at: Først skaper vi omgivelsene, så skaper omgivelsene oss.
Det er ingen tvil om at omgivelsene påvirker oss. Men hva er vi? Hva er Arendal? Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Og av og til er det morsomt å leke med tanken om hva hvis? Hva hadde Arendal vært om vi ikke bare hadde vært planenes by i så mange år, som Agderposten skrev på lederplass i 2005, da vi tapte kampen mot Grimstad om å bli universitetsbyen i tidligere Aust-Agder?
I år feirer Arendal at det er 300 år siden vi fikk kjøpstadsrettigheter i 1723. Noe som skal feires med brask og bram, og med historiske dypdykk gjennom hele året. Hvilken bedre anledning til å reflektere over hvorfor Arendals fysiske utforming har blitt som den har blitt, kaste et blikk gjennom tidens slør og se på de mange planer og prosjekter som har vært fremmet gjennom årenes løp. Og ikke minst – hvilken bedre anledning til å stille spørsmål om Arendals fremtid?
Engasjementet har vært stort og meningene om Arendals prosjekter og areal- og byutvikling har vært mange, høylytte og preget av motsetninger.
Kanskje nettopp er det en av grunnene til at Arendal er kjent som planleggingens by. Men har det bare vært planer? Og er det så galt at noen planer er lagt i skuffen?
For takk og lov for at folk engasjerer seg! Fantastisk at Arendals innbyggere mener noe og er opptatt av sine omgivelser. Halleluja for engasjement og motsetninger. Arendal har hatt sine kamper, kamp for bevaring av Tyholmen, Barbusaken, mot nedbygging av Åsbieskogen og Hove for å nevne noen. Retrospektivt er vi alle glade for at Tyholmen ble bevart og ikke bukket under for modernismeoptimismen og den kompakte majoritet. Selv om det var allmenn begeistring mer enn 20 år tidligere, da den lokale arkitektduoen Ugland og Thorne i 1950 lanserte forslaget til nytt torv på kanalplassen, med rettvinklede, og modernistiske bygninger i 6 etasjer.
Og hva hadde Barbu vært uten den langvarige planleggingen? Barbu som bare for noen tiår siden skulle bli en Roll-on/ roll-off havn, som nå etter lange drakamper er blitt park og bolig og kontorområde.
Byer er dynamiske, og det er kontinuerlig pågående utbyggingsprosjekter som sakte endrer byene våre. Planenes og prosjektenes by er en del av historien om Arendal. Mange spennende og rare forslag fortjener å bli løftet fram i lyset, ikke minst som et historisk tilbakeblikk, som et tidsbilde på strømninger i tiden og datidens politiske landskap. Flere av prosjektene som ble stoppet er vi glade for i dag, og kanskje er det ikke så ille om noen planer drar ut i tid.
Men vi kan også være glade for at mange er blitt realisert! I dette jubileumsår 2023, kan vi med hånden på hjertet si at Arendal ikke er planenes by lenger. Bare de siste 20 årene har det vært realisert byggeprosjekter som ny skole på Sam Eyde med idrettsarena, Arendal kultur- og rådhus, Vindholmen, Kunnskapshavna, Fløyheia, Glassheis, Barbubukt, Stuenes skole, og pågående batterifabrikk, i en fart som gjør at noen sikkert ser med lengsel tilbake på da vi bare var planenes by.
Men vi glemmer hvordan det var før, og har lett for å dømme hvordan ting er blitt. Det er lett å glemme at for bare noen tiår siden sto larmende biler i kø gjennom Pollen og Langbrygga og spydde ut eksos, uten en kafé eller restaurant i sikte.
Ethvert sted og enhver utbygging er med på å skape og definere hva Arendal er. Arendal er 300 år og hva nå? En ting er hva kommunen og byen har vært, men et vel så viktig og spennende spørsmål er hva Arendal skal være og bli?
Derfor er en gruppe med arkitekter, fotograf og grafisk designer, som jeg er en del av, i gang med å lage en jubileumsutstilling i samarbeid med blant annet Arendal kommune og Arendals jubileet 300 år, for å samle og vise fram urealiserte og realiserte fysiske planer og prosjekter. Utstillingen skal vise planer og ideer for Arendals fysiske utvikling gjennom historien, som ikke bare viser hvordan ting er, men også diskuterer hvordan ting kunne ha blitt, hvorfor det ikke ble slik og forhåpentligvis gi noen frempek på hva Arendal kan bli. Målet er at utstillingen kan gi ny og morsom kunnskap og innsikt om Arendals historie til Arendals innbyggere unge som gamle, nyinnflyttede, turister og andre. Vi håper at utstillingen kan vekke nysgjerrighet og sette i gang noen spennende debatter om Arendals utvikling og fremtid.
Arendal er historie og skaper historie.
Godt jubileumsår! Kjør debatt!