Fredag kom nyheten om at Sandra Borch (Sp) er utnevnt til ny forsknings- og høyere utdanningsminister, mens Geir Pollestad (Sp) blir ny landbruksminister i Norge.

Det var ikke planlagt: Statsrådsskiftet skjer etter Ola Borten Moe (Sp) gikk av i slutten av juli på grunn av brudd på habilitetsreglene etter aksjekjøp i våpen- og teknologiselskapet Kongsberg Gruppen.

Det var som om vi nesten ble immune etter hvert: For den politiske sommeren 2023 var slett ikke sommeren hvor vanlige folks problemer var oppe til politisk debatt. I stedet vil det bli husket som krisesommeren hvor politikere med makt tusket til seg utilbørlige fordeler på vegne av seg selv og sine venner.

Ap, som tidligere er blitt kalt ørnen i norsk politikk, minnet mer om en ribbet kylling. I forrige uke åpnet Stortingets kontrollkomité kontrollsak mot regjeringen:

– Vi mener det er grunn til å åpne kontrollsak mot statsrådene Tonje Brenna, Anette Trettebergstuen og Ola Borten Moe. Og vi ønsker å behandle dette som én samlet sak fordi alle tilfellene handler om regjeringen Støres håndtering av habilitetsreglene, uttalte kontrollkomiteens leder Peter Frølich (H) til NRK i forrige uke.

Men det er ikke bare Ap og Sp som fremstår svekket etter alle skandalene. De mange sakene har også skadet omdømmet til norske politikere og norsk politikk generelt. Skandalene blant statsråder har også gjort jobben vanskeligere for alle de hardtarbeidende lokalpolitikerne som etter sommeren spenner på seg joggesko og allværsjakker, for å dra ut på dørbank før lokalvalget i september.

Lokalpolitikerne er demokratiets fotsoldater. Og i motsetning til oss andre, bruker de kveld etter kveld på å lese sakspapirer med en arbeidsbyrde langt større enn en middels aksjemekler. Men til langt lavere timebetaling.

De er opptatt av skoler, sykehjem og veier. Men i år må de også svare for saker om godtgjørelser, maktmisbruk, aksjehandler og verv gitt til venner. Tonje Brenna, Anette Trettebergstuen, Ola Borten Moe og Bjørnar Moxnes har gjort arbeidet til landets mange lokalpolitikere mer krevende.

Avsløringene har imidlertid ikke kommet av seg selv. Skandalene ble kjent for offentligheten drevet fram av god og avslørende journalistikk.

Slike saker er viktige å omtale. For demokratiet vårt smulder raskt opp innenifra, dersom det ikke røktes. Det er ødeleggende dersom noen får utilbørlige fordeler på grunn av kjennskap og vennskap.

Enda viktigere er det her lokalt. I mindre byer som Arendal, Grimstad, Tvedestrand og Risør, og i innlandskommunene bak E18. Det er en del av Agderpostens samfunnsoppdrag å omtale mulige kritikkverdige forhold, maktmisbruk og bindinger som offentligheten bør vite om, i hele dekningsområdet vårt.

Det var derfor en opplagt sak for Agderposten å omtale beklagelsen lokalpolitiker Anne Cathrine Nygård, fra tidligere Hovelista, fikk av Namsfogden i Agder, da hun opplevde seg dårlig behandlet i konfliktrådet før sommeren.

Som tidligere folkevalgt styremedlem i Arendal Eiendom ble Nygård vraket da hun gikk imot resten av styret om salget av Fløyheia for to år siden.

Det ble bråk. Og mer bråk i vår: Da Nygård møtte i det kommunale eiendomsselskapet i forliksrådet etter en konflikt om styrehonorarer, ble hun møtt av kona til styrelederen i Arendal Eiendom: I Arendal og Froland forliksråd sitter nemlig kona til styreleder i Arendal Eiendom, Atle Svendal (Ap), som meddommer. Svendals Ap-kollega, Solveig Helljesen, sitter som leder.

Nygård tapte saken. Men behandlingen hun fikk, plaget henne så mye at hun sendte en skriftlig klage til Namsfogden i Agder, som i sin tur beklaget saksbehandlingsfeilene med henvisning til habilitetsregler i domstolsloven:

«Dommer kan heller ikke nogen være, når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet. Navnlig gjelder dette, når en part av den grunn krever, at han skal vike sete.»

Oppslaget fikk en annen mektig Ap-politiker, Nina Jentoft, til å raljere mot Agderposten: I et debattinnlegg med tittelen «Dette var pinlig, Agderposten», skrev hun:

«Inhabilitet og solbriller er pop i mediene for tiden, jeg forstår det, men dette var pinlig Agderposten. Habilitetsspørsmålet skal jeg ikke forfølge. Det skal avgjøres av rette instans. Likevel fremstår inhabilitetsspørsmålet som et sidespor i denne saken.».

Som en av Arendal Aps mektigste politikere er Nina Jentoft selv ingen hvem som helst, med mange og tunge verv i politikken.

Selv om Jentoft er i sin fulle rett til å kritisere Agderpostens journalistikk, fremstår deler av kritikken malplassert. Hun, av alle, burde se at det å belyse mulige uheldige bindinger, tilhører vårt kjerneoppdrag.

Slik vi i Agderposten til enhver tid også diskuterer oss selv og vår makt.

For i Agderpostens samfunnsoppdrag tilhører det også å diskutere våre egne roller og habilitet. Som redaktører og journalister har vi et stort ansvar. Hvilke saker prioriterer vi? Hvem kommer til orde?

Også dette ligger nedfelt i Vær varsom-plakaten:

«Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.», heter det i Vær Varsom-plakatens punkt 2.2, og videre i neste punkt:

«Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet».

Vi i redaksjonen kjenner også folk. Derfor er diskusjoner om habilitet en del av diskusjonen på våre redaksjonsmøter hver eneste uke.

Blir jeg, i rollen som Agderpostens sjefredaktør, inhabil i vurderinger av saker hvor Arendals ordfører Robert C. Nordli har interesser? Vi har gått samme videregående skole samtidig og kjente godt til hverandre da?

Så flyttet jeg fra byen i 16 år, og har ikke hatt noen kontakt med ham siden. Jeg har derfor ikke vurdert meg som inhabil.

Blir Agderpostens nyhetsredaktør Pål Yngve Berg inhabil, som privat omgangsvenn med Arendal Høyres ordførerkandidat Linda Øygarden? Øygarden og hennes ektemann har vært venner av Bergs kone siden tidenes morgen. Berg ble kjent med dem i 2003. Øygarden og hennes mann er ekteparet Bergs forlovere, og de er faddere til deres to barn, fra før hun gikk inn i politikken.

Her er han opplagt i en inhabilitetssituasjon, med tette private bånd. Berg håndterer derfor ingen saker knyttet til Øygarden, og er heller ikke kjent med hvordan resten av redaksjonen jobber med saker knyttet til henne.

Slik jeg heller ikke håndterer saker internt der kommunikasjonsbyrået Innoventi er involvert, da en av partnerne, Alexander Fjelldal, er min ektefelle.

Det er en kontinuerlig diskusjon som også involverer journalistene. Der noen har tette bånd, skal man som reporter holde seg unna. Slik det også bør være i lokalpolitikken og offentlig forvaltning. Det handler om tillit. Til de demokratiske institusjonene, herunder til politikere og presse.

Om en drøy uke starter Arendalsuka. Norges viktigste møteplass for politisk diskusjon. Også i år skal Tillitsbarometeret legges fram, som handler om folks tillit til politikere og presse.

Agderposten har jevnlig omtalt disse undersøkelsene. De er viktige å følge med på. For som vi vet: Tillit er en ferskvare. Og tillit kommer ikke av seg selv.

Derfor er det å håpe at sommerens avsløringer av misbrukte privilegier på sikt også kan bidra til å bygge tillit. Agderposten skal, som resten av Presse-Norge, være en selvsagt bidragsyter.