På midten av 1980 tallet var innvandring et nytt tema som sto høyt på dagsorden. Det var fremdeles svært få innvandrere i Arendal på denne tida, men fremmedfrykten var stor. Nå, nesten 40 år senere, har antall innvandrere blitt mangedoblet, men paradoksalt nok er holdningene til innvandring og innvandrere blir stadig mer positive.
Innvandring på dagsorden
I 1980-årene kom en ny sak på dagsorden i Arendal, og i resten av landet. Det var innvandrere, asylsøkere og flyktninger – og særlig dem som kom til Norge fra Asia og Afrika. Nordmenn gikk fra å ha en fjern interesse for spørsmål om innvandring til å bli sterkt involvert. Det som en gang var et tema for hovedstadspressen, ble plutselig synlig i hverdagen, også i Arendal og i Agderposten.
Utfordrende tema
Sørlendingenes selvbilde på denne tida var at vi var tolerante, og når noen var i nød, så trådde vi til. Vi var blant de mest sjenerøse i TV-innsamlingsaksjoner til fattige i den tredje verden. Misjonsarbeid har lange tradisjoner i vår region. Med forkynning, men også bygging av skoler og sykehus i fattige deler av verden. Men hva når de fremmede plutselig banker på vår egen dør?
Hvor mye skal vi ofre for folk i andre land som lider nød i forhold til borgere som har det vanskelig i eget land? Og hvor sterkt skal man vektlegge Bibelens ord om at de sist ankomne bør få samme lønn som de som hadde arbeidet hele dagen? I Arendal så man det samme som i Matteus 20:11, folk "knurret" når flyktninger fikk bolig og utdanning på linje med dem som hadde bygget opp den norske velferdsstaten.
Hvem var de fremmede i Arendal på 80-tallet?
Nylig fant jeg et fotografi fra en fotballturnering i Birkenes fra midten av 1980-tallet. På Grane, laget mitt, er det en gjeng med 12-åringer som alle bodde på Nyli, Steinkleiv, Barbu og Solåsen. To av gutta skiller seg ut. De har ikke vokst opp i Arendal, men har begge flyktningbakgrunn fra Vietnam. På denne tiden var innvandringen fremdeles ganske beskjeden, og innvandrerne som skilte seg ut i skolegården eller i byen var gjerne flyktninger fra Vietnam. I Arendal kommune bodde det på midten av 1980-tallet 144 innvandrere med asiatisk bakgrunn og 18 personer med afrikansk bakgrunn.
Fremmedfrykten økte
Den lille gruppa av innvandrere som bodde i byen på denne tida må ha hatt ganske tøffe kår. Diskusjonen om innvandring var høylytt og veldig polarisert. På den ene siden erklærte Arendal seg som antirasistisk sone i 1988. Erklæringen inneholdt mange gode intensjoner, men var lite forpliktende for kommunen, og overlot det til den enkelte innbygger å forhindre rasisme.
På den andre side var det økende fremmedfrykt og rasisme organisert lokalt av Folkebevegelsen mot innvandring (FMI). FMIs årsmøte i Arendal i 1989 endte med et regelrett gateslag i Vestregate. På den ene siden sto FMI og deres lokale tilhengere, og på den andre siden sto demonstranter fra Blitz og andre antirasistiske miljøer, stort sett busset inn fra Oslo.
Mer toleranse med økt innvandring
Siden begynnelsen av 1990 tallet og spesielt siden årtusenskiftet er nordmenns holdninger til innvandrere og flyktninger blitt godt dokumentert gjennom ulike undersøkelser.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i løpet av de siste 20 år er blitt langt færre som ønsker at det skal bli vanskeligere å få opphold i Norge som flyktning. I 2002 var det over 50 % av befolkningen som mente at det burde bli vanskeligere for flyktninger å få opphold i Norge. Den andelen er har sunket til under 10 prosent i dag.
Per i dag er det en majoritet på om lag 60 prosent, som mener at dagens flyktningpolitikk er ok, og at det verken bør bli lettere eller vanskeligere å få opphold.
Paradoksal utvikling?
Denne utviklingen kan oppleves som paradoksal. Antallet innvandrere i Arendal og i resten av landet er mangedoblet siden midten av 1980-tallet, men holdningene er blitt langt mer positive. En av grunnene til denne utviklingen kan være at det er blitt mye høyere toleranse for å diskutere både fordelene og ulempene med innvandring nå enn det var i forrige årtusen.
Faren for å bli stemplet som rasist, eller som snillist, er mindre i dag. En annen forklaring kan være at i løpet av de siste 20 årene har nesten 400.000 innvandrere kommet i arbeid. Innvandrere bidrar til å holde samfunnshjulene i gang, og ikke minst opplever mange nordmenn at det å bli kjent med innvandrere som kollegaer eller naboer bryter ned mange av fordommene.
Den amerikanske drømmen – i Norge
Den ene av mine to vietnamesiske medspillerne fra Granes lilleputtlag fra midten av 1980-tallet flyttet allerede i 1988 til California i USA. Han flyttet til slektninger, trolig for at familien skulle få et bedre liv enn det de hadde i Arendal.
For vietnamesere som har blitt i Norge har det stort sett gått veldig bra. Mange av dem var båtflyktninger som hadde ganske dårlige forutsetninger for å lykkes i Norge. Barn oppvokst i Norge av vietnamesiske innvandrere er blant dem som har størst sosial mobilitet. Så om Thach hadde blitt boende, kunne han nok fått den amerikanske drømmen innfridd her også. Selv om det sikkert var umulig å se for seg for 35 år siden.