Når Agderposten publiserer skattelistene på nett i dag, handler det om å ivareta en norsk åpenhetstradisjon med røtter tilbake til 1800-tallet.

En gang i året publiserer vi oversikter over hvem som sitter på den økonomiske makten i gamle Aust-Agder. Det gir oss viktige innsikter.

Skattelistene i Agderposten avdekker at det først og fremst er menn, som sitter med økonomisk makt. I oversikten over hvem som tjener mest på Sørlandet er det bare 13 av 100 på topplisten som er kvinner. Det blir ikke bedre når du kommer til Arendal. Her er bare 10 av 100 på inntektstoppen kvinner.

Agderposten har også i årevis sett nærmere på formuer fordelt på postnummer i Arendal. Gjennom mange år har disse oversiktene eksempelvis vist at det er mye økonomisk makt samlet i Kolbjørnsvik og på Hisøy.

Det er gjennom tilgang til skattelistene vi avdekker disse maktforskjellene. Og det er gjennom publisering av dem vi leverer på samfunnsoppdraget, som handler om å vise fram økonomiske maktstrukturer i vårt nærmiljø.

Som vi har skrevet på lederplass tidligere: Det er lett å forstå at enkeltpersoner kan oppleve det som ubehagelig, når inntekt og formue offentliggjøres i norske avisredaksjoner hvert eneste år. Men for at vi skal ha en balansert debatt om verdiene av åpne skattelister, er det viktig å forstå hva vi som samfunn tjener på denne finansielle åpenheten.

Internasjonalt flyttes penger hit og dit. Også for nordmenn er det mulig å gjemme unna penger i utlandet. Skattelistene er et godt verktøy for å gi offentligheten innsyn i hvordan inntekt og formue er fordelt her i Norge.

Selv om skattelistene ikke forteller alt, er de viktig som et faktisk grunnlag for debatter om hvor samfunnet er på vei. Derfor er også våre politiske myndigheter opptatt av at pressen skal ha innsikt i dem, og forvalte denne innsikten gjennom journalistikk.

Det norske tillits – og åpenhetssamfunnet er det norske «gullet». Da Statistisk sentralbyrå for noen år siden undersøkte effekten av åpne skattelister på nett, slo de fast at det innebar rundt 500 millioner kroner i økt skattebetaling.

Åpenhet rundt skattelistene gjør det lettere å avsløre svart arbeid og organisert kriminalitet, selv om de ikke representerer noen endelig fasit. Åpne skattelister gir også offentligheten innsyn i hvorvidt folk betaler skatt etter evne, eller unndrar seg de skattepliktene vårt fellesskap er så avhengig av.

Gjennom internasjonalt samarbeid har europeisk presse de siste årene avdekket hvordan mektige mennesker flytter penger, og hvordan store beløp blir unndratt fra skatt.

Som et redskap for å bygge tillit og skattemoral, er det viktig at de norske skattelistene fortsetter å være åpne, og at pressen fortsetter å forvalte dem innenfor det presseetiske rammeverket vi er underlagt.

Vi ønsker oss verken amerikanske eller russiske tilstander, der landets rikeste og mektigste skjuler både hvor pengene kommer fra og hvor de plasserer dem videre.