Norsk Romsenter og andre som jobber med verdensrommet, mottar ofte spørsmål fra folk som har sett noe mystisk, spektakulært eller skremmende på himmelen. Det finnes som regel en naturlig og ufarlig forklaring, selv om noen nøtter er vanskeligere å knekke enn andre. Her får du en oppsummering av de vanligste fenomenene og hva so kjennetegner dem.

Neste gang du ser noe spennende anbefaler vi å notere tid, sted og varighet for observasjonen. Det vil også hjelpe om du kjenner himmelretningen og omtrentlig høyde over horisonten. Når du vet dette, kan du lettere finne fram til et svar på hva du har observert.

Sand og småstein: Når sandkorn og små steiner treffer ytterste lag av jordens atmosfære med stor hastighet brenner de opp, og kan sees som stjerneskudd eller ildkuler som raskt farer over himmelen. Norsk meteorittnettverk samler inn slike observasjoner fra kameraer i Norge, og gjør dem tilgjengelig på sine nettsider. Slik kan du sammenligne tid og sted for din observasjon med deres register.

Satellitter i bane: Satellitter i bane ser ut som svake stjerner som glir over himmelen i et jevnt tempo og kan være synlig i flere minutter. Det er ca. 3700 satellitter som går i lav jordbane, og du vil kunne se mange slike i løpet av en kveld. Jo lenger nord i landet du befinner deg, jo flere satellitter vil du kunne se, siden mange av dem går i bane over polområdene.

Satellittbluss: Når en satellitt glir over himmelen, kan sollys plutselig reflekteres i solcellepaneler, antenner eller annet reflekterende materiale. Da kan lysstyrken øke kraftig i noen sekunder før det blekner igjen.

Starlink: Siden 2019, har SpaceX skutt opp flere tusen kommunikasjonssatellitter i sin Starlink-konstellasjon. I andre omløp, like etter at de 46 Starlink-satellittene er frigjort, ligger de for tett til at man kan skille dem med det blotte øye, og det ser ut som en kort strek som beveger seg over himmelen.

Et døgn senere, kan de sees som perler på en snor over himmelen. På SpaceX sine hjemmesider kan du lese om planlagte og gjennomførte oppskytinger.

Den internasjonale romstasjonen (ISS): I korte perioder kan vi se romstasjonen fra Sør-Norge. Den kan sees med det blotte øye, og kan ligne en kraftig stjerne eller planet som beveger seg over himmelen i et jevnt tempo fra sørvest. Romstasjonen vil være synlig i noen minutter før den «forsvinner» i jordskyggen. Det finnes nettsider og apper som forteller når du kan se romstasjonen fra Norge.

Rakettoppskytninger: Når raketter skytes opp fra California, Florida, Fransk Guiana eller andre steder i verden, vil rakettene av og til komme inn over Norge på sitt første og andre omløp.

Under første omløp må man fyre av motorene på nytt for å justere banen. Fordi slike banejusteringer skjer i svært stor høyde ytterst i jordens atmosfære, vil raketteksosen ekspandere voldsomt og kunne skinne i sollyset, selv om det er mørkt nede på bakken. På nattestid kan merkelige strukturer være synlig over svært store områder, og varer typisk i noen sekunder eller minutter.

Sonderaketter: I Norge skytes det hvert år opp sonderaketter i regi av Andøya Space fra Andøya i Nordland eller Ny-Ålesund på Svalbard. Dette er raketter som skytes opp i atmosfæren i 5–15 minutter for så å falle ned igjen.

Under oppskytningen kan man se flammen fra motorene som skyver raketten oppover. Hvis raketten har flere bæretrinn, så kan fargen endres underveis. Noen store raketter, for eksempel NASAs C-REX-raketter, kan også frigjøre mange små beholdere med gasser som skaper et fascinerende lysspill på himmelen. Forskere bruker slike data til å måle vind i 80–250 km høyde. Under oppskytninger kan slikt lys være synlig i noen minutter over Nord-Norge og/eller Svalbard.

Russiske missiler: Noen ganger tester Russland langdistanseraketter og missiler fra rakettoppskytingsbasen Plesetsk og fra ubåter i Kvithavet. De som bor i Nord-Norge kan av og til se lysfenomener som stammer fra slike oppskytinger, som regel i himmelretning nordøst.

Stjerner og planeter: Hvilke planeter som er synlig på nattehimmelen endrer seg hele tiden. Venus, Mars, Jupiter og Saturn er de planetene som lyser sterkest, og som lettest kan ses med det blotte øye. Stjerner vil ofte blinke, mens planeter har et mer jevnt lys siden de har en større utstrekning på himmelen og blir mindre påvirket av turbulens i atmosfæren. Det finnes mange nettsider og apper som viser deg hvilke stjerner og planeter som er synlig fra der du befinner deg.

Optiske fenomener i atmosfæren: En rekke optiske fenomener kan oppstå når lys fra solen, månen eller menneskelig infrastruktur treffer skyer, vanndamp og støv. De mest kjente fenomenene er halo, bisoler og relaterte ringer/buer, solsøyler og lyspilarer.

Lyspilarer er lyssøyler som ser ut til å stråle fra himmelen ned til bakken. Fenomenet oppstår i kaldt vær når naturlig eller kunstig lys brytes av iskrystaller i luften.

Fly, helikoptre og droner: Noen ganger kan lys i bevegelse stamme fra fly, helikoptre eller droner. Dersom det er skyer på himmelen, kan du følge med på om lyset beveger seg foran eller bak skyene. Dersom objektet beveger seg foran skyene, kan du være ganske sikker på at dette er et fremkomstmiddel, en drone eller noe annet menneskestyrt.

Fly som kommer inn for landing ved flyplasser skrur på landingslys lenge før de skal lande, og sees som en sterk stillestående lyskilde som plutselig kan forsvinne når flyet skifter kurs.

Flystriper i solnedgang: Kondensstriper er kunstige skyer i form av striper med kondensert vanndamp fra fly. Disse kan ofte sees lenge etter at flyet har forsvunnet. Dersom lysforholdene er riktige, kan kondensstripene lyse opp og se spektakulære ut. Dette er spesielt vanlig når sola er på vei opp eller ned.

Optiske forstyrrelser i kameralinsen: Noen ganger plukker kameraet opp lysende objekter som vi ikke ser med det blotte øye. Da er det lurt å dobbeltsjekke at kameralinsen er ren, om det er lyskilder i nærheten som dukker opp i bildet eller tekniske feil ved mobilen eller kameraet. Det kan være mange ulike årsaker til at det dukker opp feil i bildet, men refleksflekker fra en sterk lyskilde i nærheten er kanskje den vanligste.

Nora Hagesæther er medforfatter på denne kronikken. Hun er kommunikasjonsrådgiver ved Norsk Romsenter. Foto: Norsk Romsenter
Pål Brekke er medforfatter på denne kronikken. Han er fagsjef ved Norsk Romsenter. Prof. II ved UNIS. Solfysiker med fartstid i NASA. Forfatter, filmskaper og foredragsholder. Foto: privat