Du leser nå et debattinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.
Det er vondt å gå på skolen og være utenfor.
Jeg har opplevd det selv.
Du føler ikke at du er utenfor – du vet du er utenfor.
Du føler deg ikke annerledes – du vet du er annerledes.
Det var vanskelig for meg å finne fellesskap med de andre elevene.
Jeg satt bakerst i klassen med PC-en min.
Det var vanskelig å snakke med de andre i klassen min fordi jeg har språkvansker.
I frimuttene var jeg sammen med de andre elevene når de ville det.
Jeg var nesten alltid alene.
I skolegården var jeg ikke med på det som skjedde.
På fotballbanen var jeg alltid publikum.
Du er et barn som er bortgjemt og usynlig når du er utenfor på skolen din.
Da finner du ikke plassen din.
Jeg ble mobbet av de elevene som var eldre enn meg fordi jeg var annerledes.
Det skjedde ofte og det tok aldri slutt.
De andre i klassen hjalp meg ikke når de eldre elevene mobbet meg.
Det var som en stor, tung stein jeg bar på ryggen min når jeg ble mobbet.
Jeg var lei meg og var alltid utenfor.
Det gjorde at jeg gjemte meg i tankene mine.
Det er godt å gå på skolen og være innenfor.
Det kan ikke sammenlignes det å være på en skole hvor du er innenfor med en skole du er utenfor.
Det er en ny verden som åpner seg.
Det er som en konstant lykkerus i hjertet ditt, som ikke kan beskrives med ord – det må oppleves.
Jeg har opplevd det.
Du føler ikke at du er innenfor – du vet du er innenfor.
Det var som en stor byrde som forsvant fra ryggen min.
Jeg var en del av fellesskapet i klassen min og var synlig med hele meg.
Klassen min ble mine venner og jeg ble viktig for dem.
Jeg fikk venner og var med i bursdagsselskaper.
Jeg hadde vennegruppe hjemme hos meg.
Livet mitt ble godt fordi jeg var på en innenfor-skole og ikke en utenfor-skole.
Jeg ble tatt på alvor, jeg satt midt blant de andre i klassen.
På en skole hvor du er innenfor lærer du lettere og du blir forstått.
Du får vist hva du kan. Da får du pågangsmot og viljestyrke for å lære mer.
Du får utfolde deg slik du er.
Når du er innenfor på skolen utvikler du deg på en god og trygg måte.
Du blir modig.
Jeg var ikke lenger publikum, men deltaker.
I skolegården var jeg ikke lenger alene, men jeg var sammen med de andre.
Jeg valgte selv når jeg ville være alene.
Mobbing var ikke lenger en del av skolehverdagen min.
Jeg visste at klassen min ville det beste for hverandre, selv om det ikke alltid er like lett.
Da snakket vi om det som var ugreit og ba om unnskyld.
Alle hadde tid til meg.
Jeg følte meg som en vinner og ikke en maskot.