I samarbeid med Universitetet i Agder har Morrow Batteries AS etablert en betydelig forskningsavdeling i Grimstad. Avdelingen har 70 ansatte etter hva jeg er informert om.
Målet er å utvikle verdens mest bærekraftige batterier og batteriproduksjon med hensyn til materialbruk, gjenvinning og energibehov.
Det er en strategisk og målrettet satsing på kompetanse i Agder som har skapt muligheten for å etablere det forsknings- og utviklingssamarbeidet mellom Universitetet og Morrow som nå er gjort.
Satsingen har linjer tilbake til 1990- tallet.
I regi av Agderrådet ble det på 1990-tallet utformet og vedtatt såkalte « Felles mål for Agder ».
Målene bygde på de tre K- ene: Kommunikasjon, Kultur, Kompetanse.
Kommunikasjon: «Ankeret», E18, E39 og Rv9 (illustrert som et anker) utgjorde hovedelementene i kommunikasjonssatsingen, og betydelige resultater er oppnådd på alle strekningene. Visjonen var enkel, men genial: 4- felts motorveg langs kysten, «gul stripe» fra Kristiansand til Hovden.
Kultur: Kultur som strategisk virkemiddel for trivsel og bosetting sto sentralt. Og store satsinger er gjennomført med vellykkede kulturhus – prosjekter i Kristiansand, Mandal, Vennesla, Flekkefjord, Arendal for å nevne noen. Kulturinstitusjonene innenfor musikk, teater, kunstgalleri, museum er utviklet betydelig.
Kompetanse: Å utvikle Høgskolen i Agder til universitet var hovedfokus i kompetansesatsingen. Dette lyktes regionen med rimelig raskt. Et neste steg var etablering av Mecatronic lab. ved Universitetet i Agder, campus Grimstad. Næringslivet fulgte opp med å etablere NODE- klyngen og Eyde-klyngen med mål om samarbeid for å utveksle og utvikle bedriftenes kompetanse.
De to fylkeskommunene var hovedkraften i arbeidet i Agderrådet. I tillegg deltok kommunene samt partene i arbeidslivet, LO og NHO.
«Felles mål for Agder» trakk i tillegg opp strategier for å realisere målene.
Det viktigste strategiske grepet var å frigjøre kapital bundet i regionens ulike kraftselskap. Daværende rådmann i Kristiansand, Erling Valvik, var tydelig på at «Vi må ha penger i kassen». Og Kristiansand kommune førte an i prosessen med å samle kraftselskapene til et felles Agder Energi AS for deretter å kunne selge deler av aksjene.
Etter en intens prosess hvor alle kommunene i Agder gjorde et imponerende arbeid med å samordne seg ble Agder Energi AS et faktum, og 46,4 % av aksjene ble solgt til Statkraft. Grepet med å etablere Agder Energi AS ga to kraftfulle effekter:
1. Det ble skapt et sterkt energiselskap som har gitt betydelige summer tilbake til eierne i form av utbytte.
Og det har gitt et energiselskap med mot og ambisjon om ikke bare å være en råvareprodusent i form av strømproduksjon, men også aktiv tilrettelegger for f.eks. foredling av råvaren i form av batteriproduksjon.
2. Frigjøring av kapital til strategiske satsinger.
En stor del av den kapital som ble frigjort gjennom salget av energiaksjer til Statkraft, nærmere 3 milliarder kroner i datidens kroneverdi, valgte kommunene å sette inn i:
Cultiva (stiftelse med formål å støtte kultursatsinger med midler fra avkastningen på kapitalen)
Vest-Agder kompetansefond
Aust-Agder utviklings- og kompetansefond
De 3 fondene har nå for lengst hatt sine 20- års jubileer.
Kapitalen i fondene er inflasjonssikret løpende, og betydelige midler deles ut hvert år til nytte for både kultur- og næringssatsinger.
Universitetsbyggingen i Agder hadde neppe vært mulig, i alle fall ikke i det omfang som er skjedd, uten kompetansefondene. Et annet høykompetent miljø, Havforskningsinstituttet i Flødevigen, er også jevnlig understøttet av kompetansefondene og derigjennom i stand til å bygge ut sin strategiske kompetanse om alt som skjer i havet (. kanskje er miljøet på Hisøy noe begrenset i sin satsing på grunn av at hovedkontoret ligger i Bergen, men det er en annen problemstilling).
Cultiva og frigjorte midler for øvrig fra kraftaksjesalget har muliggjort de imponerende satsingene på kulturinstitusjoner og -bygg.
Det er lett å bli historieløs.
Det er resultat av langsiktig, godt politisk arbeid i Agder i 30 år som gjør at for eksempel Morrow Batteries AS kan satse med ambisjon om å utvikle verdens mest bærekraftige batterier. Det er ikke alle som prøver å bli verdensmester som lykkes. Men ingen blir verdensmester uten å satse helhjertet for å få det til. Vi andre må heie på dem, ikke stille oss skeptisk avventende med tanke om at «de klarer det sikkert ikke» for siden å kunne si «hva var det jeg sa».
Satsingen som Agder har gjort på kompetanse i forlengelsen av «Felles mål for Agder» skaper de beste forutsetninger for at ambisiøse bedrifter og enkeltpersoner kan lykkes i vår region. Kompetansemiljøet som er bygd opp ved Universitetets campus i Grimstad gjør at Morrow kan bygge videre på et etablert kompetansemiljø når de nå bygger forskningsmiljø innen batteriteknologi sammen med Universitetet i Agder.
30 år etter at fylkeskommunene og kommunene samlet seg om kompetansebygging som et av 3 mål for Agder, 25 år etter at kommunene frigjorde kapital til strategisk satsing på å realisere målsettingen ser vi nå gjennom Morrows satsing i Grimstad et eksempel på at kompetansesatsing skaper vekst og utvikling.
Regionplan Agder er nå ute på høring.
Kanskje det er på sin plass å spisse denne planen i tråd med det som skjedde da «Felles mål for Agder» ble vedtatt og siden fulgt opp med strategiske satsinger.
Kanskje er det særlig grunn til å fornye bevisstheten om betydningen av kompetansesatsing.
Kanskje kan samarbeidet mellom næringsklyngene, enkeltbedrifter, kompetansefondene, Universitetet i Agder, fylkeskommunen og kommunene forsterkes ytterligere for å bygge regionens operative kompetanse.
