Kommer du kjørende på den nye fire felts motorveien mellom Tvedestrand og Arendal i 110, kan du nå se de grå klossene som reises langs veien, før veien snevrer inn til ett felt og 90 kilometer i timen.

På en slett fylling som viser hvordan Norge er bygget på gråstein, kaprer de første modulene til batterifabrikken Morrow himmelsynet fra den nye motorveien.

Morrows batterifabrikker er bare en av flere banebrytende industriprosjekter som kan skape arbeidsplasser og løfte landsdelen som vi ikke har sett det siden Sam Eydes tid.

Foreløpig går byggeprosjektene sin gang i området som har fått det passende navnet «Eyde Energipark». Men utenfor kyststripa i Arendal, er det imidlertid mange økonomiske skjær i sjøen.

Amerikansk satsing på egen grønn industri, tilgangen til markeder i Europa og ikke minst krigen i Ukraina og dyrere strøm, kan i sum påvirke satsingen på måter vi ennå ikke helt kjenner rekkevidden av.

Går det bra, tror optimistene på nye arbeidsplasser for flere tusen mennesker i landsdelen som trenger arbeidsplassene sårt. Går det mindre bra, har første del av industrieventyret allerede skapt mange arbeidsplasser i Arendal, og et samarbeid mellom Universitetet i Agder og industrien som kan gi ny kunnskap om hvordan vi kan utvikle enda mer miljøvennlige batterier.

Men det mangler mange milliarder. Og siden Åshild Bruun-Gundersen (Frp) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) ble borte fra henholdsvis Stortinget og offentligheten, har vi sett lite til den offensive Agder-benken som må være «på» for å sikre de statlige milliardene som trolig må inn, dersom private investorer skal gå inn med milliardene som trengs.

Men noe har politikerne fått til: Det lille strekket motorvei mellom Tvedestrand og Arendal har skapt et helt nytt arbeidsmarked fra Risør til Tvedestrand, til Arendal. Og før bilistene kommer til Eyde industripark, kan de ta av E18 mot Tvedestrand og Åmli.

Også her kan nye fabrikkbygninger reise seg, ikke langt fra den nedlagte jernbanelinja på Simonstad. Fra lille Åmli planlegger energigiganten Shell å satse milliarder av kroner på å skape et industrieventyr som vil gi flere hundre arbeidsplasser. Målet er å lage biodrivstoff for fly, trailere og skip av sagflis og tømmer fra skogen på Sørlandet.

Kjører du videre fra Simonstad, er det ikke langt til Skjeggedal i Tovdal. I dette grenseområdet ligger Bjørnstigfjellet, ett av områdene som kan være aktuelt for en vindkraftpark. Hvis kommune, politikere og grunneiere vil.

I en verden der det blåser, kan debatten om vindkraft snart blusse opp raskere enn i en ulmende skogbrann. Det vi vet er at Agders heier er blinket ut som et område med stort potensial til nye vindkraftprosjekter.

I Sør-Europa treffer vinden allerede varme tyskere, italienere, spanjoler og franskmenn. Det kan bli opp mot 40 grader og hetebølge i Europa, når El Ninjo treffer Europa til sommeren. Neste helg er det meldt 41 grader i Sevilla, Spania. Om få år kan vi oppleve at spanske, italienske, franske og tyske turister kommer til Sørlandet på sommerferie, når varmen blir uutholdelig lenger sør. Her må landsdelens allerede velsmurte turistindustri bare gripe mulighetene.

Vi har en stor havvindsatsing som berører Lister, Lindesnes og Kristiansand. Ny energi i form av vindkraft, solparker, hydrogen og ammoniakk kan også skape mange nye arbeidsplasser.

Vår landsdel kan bli en økonomisk vinner i en klima-urolig tid. Felles for alle prosjektene er imidlertid at det knyttet stor risiko og usikkerhet til dem alle.

Skal landsdelen løftes, er det imidlertid en uutnyttet ressurs vil må klare å «utvinne» på en langt bedre måte enn hva vi klarer i dag.

Norge og Sørlandet er blitt rike på olje. Men at Norge i samme periode som vi fant oljen, klarte å få så mange kvinner inn i arbeidslivet, har utgjort en langt større verdi på vårt brutto nasjonalbudsjett enn hva oljen bidro til.

Og her har Sørlandet og Agder vært en dårlig bidragsyter inn. For i forhold til andelen kvinner som jobber deltid i Norge, går likestillingen fortsatt i sakte snekkefart her sør.

Fortsatt henger Agder etter resten av landet i forhold til hvor mange kvinner som jobber deltid. Sørlandet er kjent for kvinner i deltidsstillinger. Fakta om kjønnslikestilling på Agder viser at vi fortsatt etter. Tilgjengelige tall fra 2020 viser 46, 5 prosent av kvinner på Agder ikke jobber fullt. Det er fortsatt langt over landsgjennomsnittet som var på 37,3 prosent.

Siden geografien, arbeidsmarkedet, avstand til større byer, drikkevann og morsmelk ikke bør være annerledes her enn i resten av landet, er det nærliggende å tenke at vi har å gjøre med en seiglivet kultur.

Streiken som var over fredag forteller at noen arbeidstakergrupper henger etter økonomisk. Men den forteller også at det er arbeidstakers marked for tiden.

Vi blir stadig flere eldre, også på Sørlandet. Kampen om nok hender inn på arbeidsmarkedet er også blitt en krig mellom ulike deler av landet, der de større byene og regionene rundt som regel trekker det lengste strået.

Vi trenger flere som jobber mer, og vi trenger å rekruttere og lokke folk til arbeidsplasser på Sørlandet. Vi bør tenke nytt og ikke moralistisk for å finne ut mer om hvorfor så mange sørlandske kvinner ikke opplever at det gir mer mening å jobbe mer.

Å «mase» om likestilling kan oppleves forslitt. Men det er en del av Agderpostens mandat å løfte de viktigste debattene, igjen og igjen.

Et fylkeskommunalt seminar løser ingenting. Men dersom vi ikke fortsetter å debattere og lete etter løsninger på problemet med kvinners manglende deltakelse i arbeidslivet, frykter jeg at klimaturister, havvind, biodrivstoff og batteriproduksjon ikke vil være nok til å gi landsdelen vår en opptur.

Det gode liv på Sørlandet må innebære kvinners mulighet til å skape større verdier både for seg selv og samfunnet vårt. Mulighetene er nå.