Hvorfor er det så vanskelig å surre rundt?

Ferjetur på ferjetur. Vakuumpakkede poteter, kjøttkaker og ertestuing. Og sveler på ferja. Niste i baksetet på bilen og krangling om brødskiver med kokt egg. Og regnvær. Som liten ferierte jeg mye på Vestlandet.

Jeg visste at høydepunktet i ferien kom til å være en tur på kjøpesenteret «Amanda» i Haugesund, og at det kom til å bli så kaldt i vannet at jeg bare orket å vasse. Og at gressplenen utenfor hytta stort sett var så bløt etter regnskyll at jeg ikke orket å rulle nedover den bratte gressbakken.

Null stress. Løsningen var som oftest å pakke med en ekstra bag med bøker. Jeg leste kilo på kilo med Nancy Drew og tenkte ikke et sekund på at jeg burde brukt dagene bedre. De kunne ikke forbrukes da jeg var liten.

Som om jeg var alene om det. Norske barn på 80- og 90-tallet ferierte fortsatt mye i Norge. Jeg hadde en venn som startet skoleåret med en ny T-skjorte fra Mallorca, men hun hadde en pappa som tjente penger i olja og fikk Helly Hansen-jakke lenge før meg.

Meteorologene om været: – Løpet er kjørt for de som har ferie nå til skolen begynner igjen

Og jeg var ikke alene om «Noreg» som mitt nærmeste ferieland.

Statistisk sentralbyrå teller oss kontinuerlig: På 70-tallet var ferie i seg selv luksuriøst. Fire av ti nordmenn oppga at de ikke hadde vært på ferietur i det hele tatt, dette året. Og blant dem som reiste et sted, var antall feriedager i gjennomsnitt 14.

I fjor var det kun 11 prosent av oss som ikke hadde reist noe sted på ferie, og over halvparten av de spurte hadde vært på ferie både i Norge og utlandet. 2022 var også året hvor vi hadde kjøpt 50.000 flere hytter enn ti år før.

Vi hadde også 250.000 flere båter enn i 2012, ifølge en artikkel publisert av NRK.

Ferie er ikke lenger null stress. I stedet er det høye forventninger: Det virker som verken vi eller tiden bør stå stille lenger.

Det kan bli slitsomt, og gir seg egentlig ganske absurde utslag. Som at vi setter oss på flyet til et Rhodos omsluttet av flammer på grunn av klimakrisen. Vi flyr til Spania, Italia, Hellas. Selv om vi visste at det skulle bli en varm sommer, selv om vi visste at det var fare for streiker, og at huslånet blir dyrere til høsten.

Er det noen som setter seg på flyet med en ulmende uro i underbevisstheten? Som om vi vet at det snart tar slutt? Jeg gjør i hvert fall det. Men mange av oss gir også trolig litt blaffen.

Vi ser bildene av barn som blir evakuert fra flammene på Rhodos.

«Norge er bånn i bøtta», slår Dagbladet fast på lederplass fredag 28. juli: «Med kofferter og unger på slep kikker folk engstelig bak seg og ser svart røyk, og kanskje gul ild, som slikker mot himmelen. Det er som et rembrandtsk maleri av de siste tider.» Slik skildrer Dagbladets lederskribent heten på ferieøya.

De viser også til en EU-undersøkelse fra 2022 som viser til at nordmenn er blant Europas minst klimabevisste innbyggere. Mens 80 prosent av innbyggerne i land som Italia og Irland har tillit til klimaforskere, er det samme tallet i Norge litt over 60 prosent.

Å endre verden til å leve mer miljøvennlig smerter oss. Og det er dem med penger og makt som må gå foran og finne de gode løsningene. Som ikke rammer dem som har minst fra før, og hvor klimaskeptikere og miljøforkjempere ikke slår hverandre i hodet med verstefalls-spådommer.

I år måtte jeg av flere årsaker velge hjemmeferie.

Det ble en natt i telt på Hove. Dagsturer til Merdø, hvor vi kunne se inn mot overskyet vær på land. «Som å være i utlandet», slo 9-åringen fast.

Jeg gjenoppdaget hvor fint og viktig det sommerbadet blir når det snart skal regne. Og hvordan hvilepulsen falt noen ekstra slag, når vi ikke måtte se på klokka.

Og tenker at jeg, og vi, må finne tilbake til mer av det, mens gradestokken stopper på 40 grader i Europa.

For det kan bli enda varmere. Mandag starter reiseselskapet TUI Norge opp flyvningene fra Kjevik til Rhodos igjen. Det er ikke alle som kan sette seg på et fly tilbake til Norge etter ferien.