På 1960- tallet besluttet Stortinget å halvere antall kommuner i Norge for å legge til rette for styrking av skolen. Skolene skulle få spesialrom til sløyd, håndarbeid og husstell, og grunnskolen utvides fra 7 til 9 år med utvidet fagkrets.
Det var også i denne tiden skolen ble lik på bygdene og i byene.
I Arendalsområdet ble Flosta kommune, Austre Moland kommune og Stokken kommune slått sammen i denne forbindelse. For øvrig godt beskrevet i bind 3 av Arendals historie som kom ut i år.
Dagens Arendal ble redusert fra 7 til 5 kommuner. Grimstad kommune ble redusert fra 3 til 1, og Grimstad ble største kommune i Aust-Agder.
Med tanke på utbygging av skolene var etter alt å dømme reduksjonen i Arendalsområdet fra 7 til 5 kommuner tilstrekkelig.
Men for å løse oppgaver som for eksempel vannforsyning, kloakkrensing og renovasjon viste det seg fort at kommunestrukturen på 1970- og 80-tallet ikke var tilfredsstillende. Et omfattende interkommunalt samarbeid vokste derfor fram.
Arendal kommune hadde søppelfylling på Høgedal, Øyestad tømte søppel i en evje i Nidelva mellom Asdal og Helle, Moland hadde søppelfylling i et tjern langs rv. 420 for å nevne noen eksempler på hvordan nye oppgaver ble løst kommune for kommune i tiden før samarbeidsløsning ble etablert.
Tanken om sammenslåing av Moland, Tromøy, Hisøy, Øyestad og Arendal til én kommune vokste fram blant stadig flere av de folkevalgte gjennom 70- og 80- tallet. Men meningene var delte. Noen betraktet interkommunalt samarbeid som et bedre alternativ enn sammenslåing, andre så på det interkommunale samarbeidet som en måte å tilrettelegge for sammenslåing på.
Lokal identitet og nærhet mellom innbyggere og folkevalgte var hovedargumentene for å beholde kommunestrukturen, mens voksende oppgaver som krevde koordinering og samarbeid oppsummerer argumentene som ble brukt for sammenslåing til en kommune.
For tidligere Arendal kommune ble arealknapphet et voksende problem, og det ble synlig for mange at rollen som fylkeshovedstad vanskelig lot seg fylle når kommunen var liten både i økonomi, innbyggertall og areal samtidig som Grimstad kommune var større på alle nevnte områder.
Larvik, Fredrikstad, Sarpsborg, Hamar og Hammerfest var andre kommuner i landet som i likhet med Arendal hadde problemer med å løse sine oppgaver på grunn av lite areal og nabokommuner tett på.
Regjeringen oppnevnte et utvalg for å se nærmere på «De inneklemte byers problem», og forslag om sammenslåing kom på bordet.
Daværende kommunalminister for Senterpartiet Johan J. Jakobsen anbefalte kommunene å gjennomføre folkeavstemning.
Øyestad, Moland og Tromøy gjennomførte folkeavstemninger slik statsråden anbefalte. Resultatet var at 95 % i Øyestad stemte nei til sammenslåing, 90 % stemte nei i Moland mens på Tromøy var de mer positive (!) ettersom bare 85 % stemte nei. På Hisøy ble det gjennomført en privat underskriftsaksjon hvor også det dominerende antall var negative til sammenslåing.
I Arendal ble det ikke gjort noe for å lodde stemningen i befolkningen.
De valgte representantene bestemte.
Selv om innbyggerne gjennom folkeavstemninger hadde gitt uttrykk for svært tydelig motstand mot sammenslåing valgte daværende regjering (regjeringsskifte i mellomtiden) å anbefale sammenslåing og våre valgte stortingsrepresentanter besluttet sammenslåing til dagens Arendal kommune.
Takk til folkets valgte representanter på Stortinget som overkjørte den lokale folkeviljen
Hvis folkeavstemning skulle vært lagt til grunn, ville vi fremdeles hatt Moland, Tromøy, Hisøy, Øyestad og Arendal som selvstendige kommuner.
Det er fritt for den enkelte å fantasere om hvordan vårt område ville sett ut i dag dersom de fortsatt hadde vært egne kommuner.
Vi vektlegger forskjellig, er opptatt av ulike ting, og kan derfor komme til ulike konklusjoner.
Men for egen del er jeg ikke et sekund i tvil om at landets folkevalgte på Stortinget valgte rett da de med virkning fra 1.1. 1992 sørget for at de fem kommunene ble slått sammen til én.
Etter min oppfatning var det helt i henhold til ideen med vårt representative demokrati at de valgte representantene tok beslutningen, og ikke den enkelte velger gjennom folkeavstemning.
De representantene vi velger til Stortinget, fylkestinget og kommunestyret får innsikt og ansvar. Med den kunnskap og det ansvar de får som folkevalgte må vi forvente at de tar de kloke og framtidsretta beslutninger som vi gjennom valg har gitt dem mandat til å ta.
Hver enkelt av oss som velgere har svært begrenset kunnskap og innsikt, og vi har overhodet ikke ansvar for kommunebudsjetter osv.
Takk til dem som stiller til valg, og takk for at dere tar beslutninger på våre vegne.
