Vi er en sammensatt gruppe mennesker med ulik kompetanse. Jeg er for eksempel nevropsykolog og skal kunne ett og annet om hjernen. Men jeg har også et mindre kjent ekspertområde, og det gjør meg spesielt egnet til å gi deg en myk start på høsten.
La oss begynne med litt raskt hjernestoff:
Takket være hjernen kan vi sanse, bevege oss, tenke, snakke, regulere temperatur og fordøyelse og alt det andre vi må gjøre. Og for at alle delene av hjernen skal kunne jobbe godt sammen, og helst hele livet vårt, trenger den blant annet nok søvn, riktig ernæring og en viss dose fysisk aktivitet. Den trenger også å bli brukt, og helst på en variert måte, som aktiverer ulike hjernenettverk. Og så trenger den å bli skrudd litt av. Eller kanskje heller skrudd om, på den måten at vi engasjerer oss i noe helt annet enn det vi vanligvis gjør. Den trenger rett og slett å leke.
Da er en sommer i norsk natur helt perfekt, og nå skal jeg få lov å by på den andre ekspertisen min, fra en oppvekst på landet og mange år etter det:
Du har kanskje prøvd å samle flate stein, stille deg ved vannkanten og kaste dem hardt og flatt utover vannet og få dem til å sprette så mange ganger som mulig på vannflaten. Men har du prøvd å finne runde stein og kaste dem høyt opp mens du gir dem en skru idet du slipper dem? Hvis du får det til, vil de ta vannspruten med seg ned idet de treffer vannet. Det gir en dyp ploppelyd, som ligger godt i øret.
Fine lyder kan du få på flere måter, og ikke minst er det moro med alt som smaker av smell. Lag en litt åpen knyttneve som en kopp med tommel og pekefinger øverst. Legg et stort hasselblad oppå der, lag en skål av den andre hånden og slå den ned på bladet. Med en god treff vil du slå hull i midten av bladet og få et overraskende høyt smell.
Et søtere smell får du hvis du plukker hodet av blomsten engsmelle, lukker det store begeret mellom tommel og pekefinger og slår det mot håndflaten på den andre hånden, som om du skal få en bitte liten papirpose til å eksplodere. Og så kan du selvfølgelig fiske opp tang i sjøkanten og smelle tangblærene ved å klemme på dem.
Legg et gresstrå stramt på langs mellom tomlene på begge hender og lukk hendene til et hulrom. Sett munnen mot strået og blås. Er du flinkere til dette enn det jeg er, får du en skarp og skjærende lyd som er ganske fæl å høre på – for alle andre enn den som lager den.
Vi skal ha noe for øyet også. Plukk et ospeblad og brett det på midten med baksiden inn. Brett det en gang til, sånn at du får en kvart sirkel, eller brett til sjettedels sirkler. Bit lett i bladet i forskjellige vinkler. Når du bretter det ut igjen, får du et fint mønster. Utradisjonelle tannstillinger kommer til sin rett her, så hvis du ikke fikk regulert tennene som barn, gjør det egentlig ingenting.
Tidlig på sommeren kan du stille deg ved en syrinbusk og lete etter «lykker», altså blomster med mer enn fire blader. Jo flere blader, jo mer lykke, og hvis du spiser en blomst, blir du ekstra lykkelig.
Osp og syrin smaker ikke spesielt godt, men kanskje finner du en rødkløver i nærheten? Napp ut et blad av blomsten og sug i deg søtsmaken innerst på bladet. Eller unn deg litt gaukesyre i skogen. Og hvis du skal ha et strå i munnen, og det bør du ha om sommeren, anbefaler jeg timotei. Dra strået forsiktig opp, slik at det løsner fra festet, bit av og kast den ytterste centimeteren og sug på resten av strået til du kjenner den friske lille smaken.
Strå kan brukes på flere måter. Hundegress er spesielt egnet til spydkast. Finn et fint og langt et og plukk av blomst og blader. Plasser strået mellom pekefingertuppene, løft armene med albuene fra deg og pek på deg selv med rette pekefingre. Så vipper du strået opp og fra deg, som en levende katapult, og det vil kunne fly ganske mange meter.
Har du et par stengler fra groblad og noen å konkurrere med, tar dere hver deres stengel, holder den i begge ender og ser hvilken som holder og hvilken som ryker. Og i løvetanntiden bevæpner dere med en blomst i hver hånd og prøver å knipse blomsterhodene på den andre og unngå å bli truffet av den andres.
Skulle det regne – for dette skrives mens uværet «Hans» herjer – og du er så heldig å ha tette gummistøvler og en hullete grusvei, kan du grave kanaler og avløpsrenner med støvelhælene. Og når regnet har gitt seg, og det ennå er vann i noen av gropene på svabergene, kan du skvulpe vann fra ei grop og ned i den neste. Så kan du se på hvordan den neste gropa renner over og sildrer ned til den neste og den neste, helt til vannet finner veien ut i sjøen.
Og da har jeg ikke engang nevnt klassikere som blomsterplukking og fisking av sandkrabber.
Forurenser ikke, koster ikke penger, krever ikke internett, fører ikke til krig og konflikt – bortsett fra hvis du er uheldig med hvem du knipser løvetannhoder på.
Har du gjort noen sånne ufornuftige ting som dette? Da synes nok hjernen din at du har vært ganske fornuftig.
Så tar vi fatt på verdensproblemene neste gang.
God høst!
