I 2022 tok 610 mennesker i Norge sitt eget liv. Det er 50 færre selvmord enn i 2021 (660). Tallene for 2023 foreligger ikke ennå. Det er flest menn som begår selvmord, og mange av dem er unge. DPS Østre Agder er ikke unntatt fra denne dystre statistikken.

Som ellers i landet, ser vi at de fleste selvmord innen psykisk helsevern foregår etter utskrivelse. Det er derfor ekstra viktig at vi sikrer god oppfølging i kommunen og 1.-linjetjenesten etter endt behandling i sykehus.

Mange kjenner slagordet: Vi har ingen å miste! Dette stiller DPS Østre Agder seg bak.

Vi har proaktivt jobbet med konkrete og systematiske tiltak som skal virke forebyggende på selvmord. Å snakke med pasientene våre om selvmordstanker og handlinger er viktig. Vi må sikre at våre pasienter som har det vanskelig har et godt nettverk ved utskrivelse. Dette arbeider vi kontinuerlig med.

Et eksempel på sistnevnte er et prosjekt sammen med Universitetet i Agder, avdeling Grimstad (UIA) og Grimstad kommune. I prosjektet vil vi bruke erfaringskonsulenter som brubyggere mellom spesialisthelsetjeneste og kommune når pasienten skrives ut. Et viktig mål med prosjektet er å redusere selvmord.

Fra 10. september (Verdensdagen for Selvmordsforebygging) 2022 og ut året 2023 har DPS Østre Agder sammen med Arendal kommune og Nasjonalt senter for forskning og selvmordsforebygging (NSSF) gjennomført en lokal selvmordsforebyggende kampanje på vegne av Faglig Samarbeidsutvalg for rus og psykiatri i Agder (FSU). Kampanjen er en pilot i Arendal kommune under overskriften: Du ser ikke alltid hele sannheten. Kampanjens mål var:

·         Skape forståelse og informasjon om behandling av depresjon og forebygging av selvmord.

·         Skape håp og tro i befolkningen om at man kan få hjelp til å håndtere depresjon og selvmordstanker.

·         Utvikle kunnskap hos konkrete målgrupper (kommunale ansatte, frivillige mfl.), men også i befolkningen generelt, om behandling og mestring av depresjon og forebygging av selvmord.

·         Skape kunnskap om hvor man kan henvende seg for å få hjelp for depresjon og selvmordstanker.

Kanskje så du plakatene bak på bussene i Arendal? Eller var du kanskje en av de som oppsøkte kommunens nettside eller vårt Ambulant akutt team (AAT) for råd og hjelp? Vi registrerte mange henvendelser fra pårørende som var bekymret for et familiemedlem. Noen henvendelser var også fra pårørende andre steder i Agder, og vi opplevde å kunne trygge mange på at det å snakke om selvmord er viktig.

Kanskje så du plakatene bak på bussene i Arendal? Foto: Innsendt

Vi har ikke tall på hvor mange liv kampanjen kan ha reddet. Men vi vet at kampanjen har fått mennesker som har det vanskelig til å snakke om sine tanker og til å finne mening og motivasjon til å leve.

Vi vet av forskning at en liten hindring – som det å spørre om noen har tanker om selvmord – kan være nok til å hindre selvmord, særlig de impulsive selvmordene. Vi vet at kampanjen også er med på å avstigmatisere psykisk lidelse, og på den måten skape et mer inkluderende samfunn hvor det er lettere å oppsøke og ta imot hjelp.

En far fortalte meg før jul i fjor, at kampanjen hadde gitt ham mot til å spørre sin sønn om han tenkte på å ta eget liv. Far fortalte senere at spørsmålet hadde åpnet opp for samtaler mellom dem, som de tidligere ikke hadde turt å ha, fordi begge var redde for hvordan den andre ville reagere.

I samtale med Mental Helse Arendal, under felles utvikling av kampanjen, ble en viktig formaning løftet fram: Spør direkte den som har det vanskelig hvis du er bekymret. Det er viktig å være direkte. Å snakke om selvmord kan være første skritt på vei ut av vanskelige tanker.

Å snakke om det som er vanskelig eller skamfullt gir som regel mulighet til å se løsninger og alternativer i egen situasjon. Det er viktig å forstå sin egen sykdom og hvorfor man har tanker om å ikke leve. Dette gjelder for eksempel depresjon. 1 av 5 opplever å være deprimert i en kortere eller lengre periode i løpet av livet sitt. Depresjon er ikke det samme som å være trist eller nedfor. Depresjon er heller ikke tegn på personlig svakhet, og vi kan ikke få det bort ved å bare skjerpe seg.

Depresjon kan utløses av en rekke belastninger over kort eller lang tid, som for eksempel økonomiske vanskeligheter, samlivsbrudd eller problemer i jobben. For noen kan også depresjon komme helt uventet uten klar årsak eller sammenheng til det som skjer i eget liv.

Det er derfor viktig for alle å vite at det er god hjelp og behandling å få for depresjon! Og det samme gjelder for tanker om selvmord! Det er også viktig å vite at slike tanker er en ikke alene om å ha. Det å snakke om sykdom og gi en annen en sjanse til å hjelpe, kan endre på tankene og situasjonen den som strever befinner seg i. Det kan være å snakke med fastlegen, pårørende, arbeidsgiver, en god venn, en nabo, en psykolog på sykehuset eller bare å dele tanker og bekymringer med noen en har tillit til.

Kongen vår trakk fram viktigheten av fellesskap i årets nyttårstale. Han presiserte at man ikke skal stå alene, men løfte fram vi-begrepet. Han vil at «vi» skal lytte til hverandre, snakke sant om virkeligheten og være tålmodige. Dette passer godt med slik vi i DPS Østre Agder ser på mulighetene i vår behandling.

I Arendal har vi en mengde ildsjeler som jobber mot utenforskap og for et lokalsamfunn med plass til alle. Det er imponerende hvordan Arendal kommune har jobbet med å utvikle, implementere og oppdatere sin handlingsplan for selvmordsforebygging. Jeg har personlig gleden av å se hvordan et eget ressursteam i kommunen jobber med forebygging på dette viktige området.

En ildsjel som også må nevnes i denne sammenheng er Sara Henriksen eller Lex Sara som organisasjonen hennes heter.

Mange har kanskje lest om henne og moren i Agderposten, eller i VG nå i romjula. Å stå fram som pårørende og dele av erfaringer – på godt og vondt – hjelper vårt samfunn til å forstå både psykisk sykdom og selvmord. Psykiatrien får nødvendig tilbakemelding, og i Sara sitt tilfelle får lovverk knyttet til psykiatrien fokus. Det skaper nødvendig samfunnsdebatt i psykiatrien til både pasienter og pårørendes beste.

For noen dager siden hørte jeg noen på radioen si at det å gi et annet menneske et annet menneske i gave er den beste gaven man kan gi – og få. I relasjonen mellom to mennesker kan man finne løsningen til alle mulige utfordringer t.o.m. selvmord, tror jeg. Jeg tror også det er noe av essensen i det å ta opp et vanskelig, men viktig tema som selvmord:

I relasjonen til andre finner vi løsningen vi trenger for å ville være i livet, også når det er vanskelig. Det virkelig viktige i 2024 syns jeg derfor må være at vi gir av oss selv til den som trenger det – vi har ingen å miste!

Kronikkforfatteren Joyce Isabella Pigao er avdelingssjef ved Østre Agder DPS (distriktspsykiatrisk senter). Foto: privat