Ansattes ytringsfrihet har fått stor medieoppmerksomhet denne uken. Både i rikspressen og i Agderpostens spalter.

I VG, Aftenposten og andre riksmedier ble den dramatiske nyheten kjent fredag: Rektor på NTNU i Trondheim, Anne Borg, går fra rektorjobben på dagen.

Det er helt riktig, og sender viktige signaler til andre ledere. Rektor Borge ble drevet fra skanse til skanse etter at det ble kjent, både gjennom artikler og leserinnlegg, blant annet i Dagens Næringsliv, at hun hadde irettesatt egne forskere som oppfordret til kritisk debatt om rapporter om norsk kjernekraft.

– Jeg fratrer som rektor med umiddelbar virkning, sier Borg under det ekstraordinære styremøtet fredag morgen, ifølge VG.

– Den påfølgende debatten viser at jeg feilvurderte og bommet på mine intensjoner. Mine uttalelser og formuleringer ble oppfattet som refs av to NTNU-forskere, det har jeg beklaget og beklager jeg igjen, uttalte Borg under møtet, gjengitt i VG.

Universitetet i Trondheim bør nå få en rektor som viser, også i handling, at ansattes ytringsfrihet står sterkt. Borg har opptrådt kritikkverdig ved å skrive debattinnlegg og sendt SMS-er som lett kan leses dit hen at hun ikke verdsetter den akademiske ytringsfrihet veldig høyt.

Dessverre er det mye som tyder på at Borg ikke er den eneste lederen i offentlig sektor som ikke kan ha lest innspillene fra Ytringsfrihetskommisjonen særlig godt.

Kommisjonens rapport, som er et av de viktigste ytringsfrihetsdokumentene som er laget de siste årene, er resultat av over to års arbeid. Som sjefredaktør er jeg stolt over at det 352 siders dokumentet ble lagt fram og debattert i Agderpostens lokaler på Mediescenen under Arendalsuka 2022.

Rapporten, datert 15. august 2022 i Arendal, slår fast at en inkluderende ytringskultur er et felles ansvar. Hvor flere må engasjere seg.

Ytringsfrihetskommisjonen ble ledet av leder for Tinius-stiftelsen, Kjersti Løken Stavrum, som også presenterte rapporten i Agderposten. Den slår fast at det på mange områder står bra til med ytringsfriheten i Norge. Men den peker også på bekymringsfulle trekk ved norsk ytringsklima. Blant annet i arbeidslivet.

For å sitere rapporten: «Arbeidstakere er beskyttet av den samme ytringsfriheten som gjelder utenfor arbeidslivet. (..) Lar folk være å ytre informasjon og meninger de besitter i kraft av sitt arbeid, er det et tap både for den offentlige debatten og samfunnets informasjonstilgang. (..) Det er urovekkende når forskning, undervisning og innspill gitt til kommisjonen viser at mange arbeidstakere og fagpersoner legger bånd på seg eller helt lar være å delta i den offentlige debatten, og at utviklingen går i feil retning der enda flere arbeidstakere vurderer ytringsbetingelsene som dårlige.»

Slik skal det ikke være i en velfungerende offentlighet i et demokrati som det norske.

Og derfor representerer de ansatte som denne uken har brukt sin ytringsfrihet i Agderpostens spalter også noe mer enn seg selv og sin egen arbeidsplass:

De tør å fortelle om tøffe forhold som ikke bare rammer ansatte, men som de også frykter skal gå ut over sårbare pasienter. De svakeste blant oss.

Ellen Øverland Aanonsen er sykepleier i hjemmesykepleien i Arendal kommune. Onsdag fortalte sykepleieren åpent i et leserinnlegg publisert i Agderposten hvordan ansatte opplever at det ikke blir satt inn tilstrekkelig bemanning ved sykdom når ansatte er syke.

«Jeg bryr meg oppriktig om mine pasienter! Og det gjør noe med meg at de betyr så tragisk lite for dere politikere. De fortjener at vi har råd til å gi dem hjelpen de trenger, selv om det evt. utløser overtidsbetaling!» skrev sykepleieren i innlegget.

Svaret fra ledelsen lover godt: I helsesjefens fravær, kommenterer enhetsleder Mette Dobler Hamre innlegget slik i en e-post:

«Det er fint med engasjerte medarbeidere som ønsker det beste for våre innbyggere, og i dette tilfellet brukere av hjemmetjenesten.

På tampen av uken står en rekke ansatte i psykiatrien fram og forteller også om tøffe arbeidsvilkår. «Rapport fra helvete», er en beskrivelse gjengitt på førstesiden av Agderposten på lørdag: Flere ansatte på akuttpsykiatrisk avdeling på Sørlandet sykehus i Arendal er redde på jobb. De forteller at de jevnlig utsettes for vold og trusler.

Nå roper de om hjelp fordi de er bekymret både for egen og pasientenes sikkerhet.

Bare de siste månedene skal flere av de ansatte ved akuttpsykiatrisk avdeling ha blitt utsatt for slag, springskaller, tatt kvelertak på og fått verbale trusler mot seg. Noe av dette skal også samtlige fem som Agderposten møter ha blitt utsatt for.

– Man skal ikke oppleve slike ting på jobb. Så enkelt er det. Arbeidsmiljøloven er klar. Vi har krav på et arbeidsmiljø som er helsefremmende, uttalte sykepleier Monica Dale, som sammen med sykepleierne Jan Rudi de Ruiter og Roy Liane, vernepleier Rune Willy Kristiansen og hjelpepleier Hermann Tharaldsen har titalls år med erfaring fra psykiatrien bak seg.

De ser også hvordan den økende volden går ut over sårbare pasienter.

– Det er veldig viktig å understreke at bekymringen vår også handler om pasientsikkerhet. Flertallet av våre pasienter utøver verken vold eller kommer med trusler. Men 1–2 pasienter er nok til å uroe en hel avdeling, uttaler Dale i lørdagens avis.

Blant ansatte som er bekymret over forholdene, er det også dem som ikke kan ta belastningen med å være åpne.

Det kan ha med hensyn til egen sikkerhet å gjøre.

Men dersom de opplever at det vil utløse negative sanksjoner fra egen ledelse, er det grunn til å være bekymret.

For det er i tøffe økonomiske tider ansattes ytringsfrihet er vårt gull og en viktig valuta. Det offentlige Norge er under hardt økonomisk press. Det mangler ansatte. Og som oftest rammer det de mest sårbare først.

Debattene om hvordan vi kan fordele ressursene best mulig, også for dem som ikke har makt, penger og posisjon er særs viktige.

De ansatte Agderposten har intervjuet denne uka fortjener ros og klapp på skulderen. Ikke bare fra meg, som i kraft av min redaktørjobb skal jobbe for den frie ytring, men også fra egne ledere.

Og dersom ledere er i tvil om hvordan de skal tilrettelegge for de gode debattene, har jeg en viktig rapport liggende på mitt kontor som de kan få låne.