Nordlyssesongen starter allerede sent i august, når nettene blir mørke nok til at vi kan se nordlyset. Synet av nordlyset dansende over hodene våre på en klar natt, er noe av det mest spektakulære og imponerende naturen har å by på.
Nordlyset styres av sola
Forklaringen på nordlyset ble først fremmet av den norske forskeren Kristian Birkeland for over 120 år siden. Han var den første som foreslo at solen sender ut en strøm av ladde partikler som virker mot jordens magnetfelt. Disse partiklene, som består av protoner og elektroner, kalles solvinder.
Jordens magnetfelt skaper et usynlig skjold rundt planeten som hindrer at atmosfæren vår bombarderes av solvindpartikler. Vi kaller denne magnetiske kokongen som omslutter jorden og normalt beskytter oss mot solpartikler for magnetosfæren.
Nordlyset dannes når skyer av gass som slynges ut fra sola kolliderer med jordas magnetfelt. En del av partiklene klarer å trenge inn i magnetosfæren på nattsiden. Disse partiklene ledes av magnetfeltet inn mot polene i områdene vi kaller nordlyssonen eller nordlysovalen. Dette er de områdene på jorda hvor nordlys forekommer oftest og med størst intensitet. Når partiklene treffer atmosfæren, kolliderer de med oksygen og nitrogen.
Kollisjonene, som inntreffer på mellom 80 og 300 kilometers høyde, overfører energi til oksygen- og nitrogen-atomer, som så sender ut lys.
Resultatet er et flott skue med grønt, rødt, hvitt, blått og gult lys på himmelen. Mekanismen bak dette flotte lysspillet er veldig likt det som skjer i lysstoffrør og TV-apparater.
Ved kraftig solaktivitet vil nordlysovalen ese ut og flytte seg sørover slik at nordlyset blir synlig også fra Sør-Norge. I ekstra kraftig solaktivitet kan nordlys observeres helt ned i Mellom-Europa.
Sola har en puls
De tydeligste fenomenene på solas overflate er solflekker. Solflekker ser ut som små, mørke «blemmer» på fotosfæren. Hyppigheten av slike solflekker varierer med en syklus på rundt 11 år. Dette kalles solsyklusen og måles ved antall solflekker som er synlige på solen.
Dermed gjennomgår solen hvert 11. år en periode med høy aktivitet kalt «solmaksimum», etterfulgt av omtrent fem år med en roligere periode kalt «solminimum». Under solmaksimum er det mange solstormer, og under solminimum er det færre.
Videre varierer også selve styrken på hver syklus. Forskere har i mange år forsøkt å forutsi styrken på den neste solsyklusen ved å se på ulike fenomener på sola. Rundt solminimum i 2020 kom ulike forskergrupper frem til at solmaksimum rundt 2025 ville bli svakere enn forrige solmaksimum rundt 2013, som også var svak i forhold til tidligere sykluser. Faktisk var forrige syklus den svakeste på nesten 100 år.
En forskergruppe brøt imidlertid ut mot konsensus og hevdet ut fra sine beregninger at neste solsyklus ville bli kraftigere enn den forrige. De så på andre forhold på sola, men fikk mye kritikk for metoden de brukte. I dag har vi svaret, og det viser seg at solaktiviteten har økt mer enn alle de andre modellene. Dette kan bli den sterkeste syklusen på flere tiår.
Mye nordlys i vente
Nordlysaktiviteten varierer med solaktiviteten, som vil nå sitt maksimum rundt 2025. Med den overraskende høye solaktiviteten de siste årene har vi allerede opplevd uvanlig mye nordlys også sør i landet.
Det viser seg også at toppen av nordlysaktiviteten vanligvis kommer noen år etter solmaksimum. Dette betyr at de kommende 4–5 årene vil være uvanlig gode for å oppleve det vakre nordlyset som danser over nattehimmelen. Det betyr at vi som bor på Sørlandet kan glede oss til denne og kommende nordlyssesonger.
Den beste tiden å se nordlyset på er mellom åtte om kvelden og like etter midnatt fra september til april. Du bør unngå lyset fra byer, gatelys og fra fullmånen. Finn deg et mørkt, øde sted med klart utsyn mot nord.
Du bør også laste ned noen av de mange nordlys-appene som finnes. Flere av disse vil varsle deg med pushvarsler når det er mulig å se nordlys der du oppholder deg. Unngå å sove bort netter når nordlyset danser over hodet ditt.
Medaljens bakside
De samme utbruddene på sola som skaper nordlys vil også påvirke vårt teknologibaserte samfunn. Vi kaller disse effektene romvær. For 100 år siden kunne slike solstormer passere uten at vi merket det. Alt folk opplevde var vakkert nordlys.
Kronikkforfatter: Pål Brekke
Fagsjef på Norsk Romsenter. Solfysiker med fartstid i NASA. Forfatter, filmskaper og foredragsholder
I dag er vi avhengig av stabil strømforsyning, og over tusen satellitter er operative i rommet. Vår sivilisasjon er i dag helt avhengig av disse. Vi bruker satellitter til værinformasjon, kommunikasjon, navigasjon, utforskning, redningsaksjoner, forskning og militære systemer.
Tap av en satellitt kan få uante konsekvenser, og dette vil ble enda mer kritisk i årene fremover.
For to år siden mistet SpaceX 40 av 60 Starlink-satellitter like etter oppskytingen på grunn av romvær. Dette viser hvor sårbare vi er blitt for effektene fra sola og hvor viktig kontinuerlig overvåking av sola er blitt.
Romværvarsling
Heldigvis har vi i dag flere satellitter, teleskoper og forskere som overvåker sola 24 timer i døgnet og sender ut varsler om slike solstormer. Slike varsler kalles «romværvarsling» og brukes av bl.a. satellittoperatører, kraftselskap, boreselskap og forsvaret slik at de kan ta sine forholdsregler.
Norge jobber for tiden med å opprette en nasjonal 24/7 romværtjeneste som vil kunne varsle norske aktører som er avhengig av kritisk samfunnsinfrastruktur. I dag er vi avhengige av internasjonale varsler som ikke alltid dekker våre nasjonale behov. Vi bor langere nord en de fleste andre land og er mer utsatt for romvær siden vi ligger rett under nordlyset.
Men ikke glem å følge med på nordlysvarsler og kom deg ut og opplev dette flotte naturfenomenet.