Det er et privilegium å ha en jobb som folk engasjerer seg i – på godt og vondt. Vi lytter til alle tilbakemeldinger – uansett hvem det kommer fra, men når den kommer fra en bystyrerepresentant, kan det være grunn til å lytte litt ekstra. Skal kritikk være konstruktiv, må den også være saklig og konkret.

Lokalaviser har en motsetningsfylt og krevende oppgave. På den ene siden skal vi være patrioter og heie fram lokalsamfunnet vi er en del av. Vi skal gjennom vår journalistikk skape tilhørighet, identitet og fellesskap. Men vi skal også være kritiske. Ettergå makta og beslutningstakere.

Samfunnsoppdraget er ikke bare å granske maktutøvelse. Det er også å gi saklig og nøytral informasjon til innbyggerne slik at de selv kan gjøre seg opp en mening. Og det er også å være en arena for debatt der vi ønsker at så mange som mulig engasjerer seg. Noen ganger lykkes vi godt. Andre ganger feiler vi.

Med begrensede ressurser vil det alltid være en diskusjon om hvorvidt vi prioriterer riktig. Den diskusjonen har vi daglig internt i redaksjonen.

Kristina Stenlund Larsen er en svært aktiv samfunnsdebattant, både som uavhengig representant i bystyret, på sosiale medier – og i Agderpostens spalter. Hun står selvsagt fritt til å mene at Agderposten ikke lykkes særlig godt i samfunnsoppdraget sitt. Men når hun kommer med påstander og insinuasjoner som er direkte feil, kan vi ikke la det bli stående uimotsagt.

I et leserinnlegg hevder Stenlund Larsen: «Avisa med sin manglende etterrettelighet ikke tar sin rolle som fjerde statsmakt på alvor, men lar varslere om svært alvorlige forhold som dem vi ser i Hovesaken i stikken. Jeg har en rekke ganger reist spørsmål ved om ikke avisas skeive fremstillinger skyldes redaksjonens bindinger til næringsaktører.»

For å starte med det siste: Redaksjonen utgjør over 20 personer. Noen bor i Arendal, andre i omkringliggende sørlandskommuner. De fleste av oss har familie og venner både i nærmiljøet og andre steder. Ingen i redaksjonen har bindinger til næringsaktører gjennom verv eller eierskap. Og når det gjelder relasjoner, gjør vi akkurat de samme habilitetsvurderinger som vi forventer at andre samfunnsaktører skal gjøre.

Det er vanskelig å se at det skal være et eneste aspekt av Hove-saken som ikke er omtalt i Agderpostens spalter. Det er knapt noen sak vi har ofret mer spalteplass på. Flere tusen artikler, leserbrev, en rekke lederartikler og podkaster burde være bevis på det.

Det tør være vår påstand at uten Agderpostens gravejournalistikk knyttet til bindinger, suksesshonorar og leieavtaler, hadde Hove-saken blitt langt dårligere opplyst for innbyggere og folkevalgte, enn hva den opprinnelig var. Agderposten har også gjentatte ganger på lederplass kritisert de lukkede prosessene før planene ble lagt fram for offentligheten høsten 2018.

Agderposten på lederplass:

Politikerne feilvurderte innbyggernes nære forhold til Hove.

Vi holder oss med politikere som ikke evner å være selvstendige vaktbikkjer.

Det samme gjelder for så vidt Helsehus-saken på Saltrød. Mange artikler – og ditto leserinnlegg.

Og selvsagt tilstreber vi at all faktainformasjon som kommer på trykk, skal være korrekt og etterrettelig. Eller som Stenlund Larsen formulerer det: Riktig og sant. Skjer det en glipp, retter vi den opp så snart vi blir kjent med feilen.

«Agderposten hvor var de?», spør Stenlund Larsen retorisk. Svaret er: Agderposten er midt i lokalsamfunnet. Tilgjengelig for innbyggere som vil engasjere seg. Tilstede på sosiale medier - og på nett og papir. Men prioriteringer og journalistiske vurderinger tillegger også i fortsettelsen redaksjonen og redaktørene.