PASS: Det har vært stor pågang på politiets passkontorer på grunn av de nye ID-kravene i norske banker. Hvis Økokrim ikke har kapasitet til å følge opp bankenes hvitvaskingsmistanker, hva er da vitsen? Foto: NTB scanpix

Hvis Økokrim ikke har kapasitet, hva er vitsen da?

Du er kanskje blant de mange bankkunder som de siste månedene har vært forvirret over bankenes nye krav til personidentifisering og ikke sett noen annen råd enn å ta turen til banken med pass.

Kravet til legitimasjon er en del av den nye hvitvaskingsloven som er pålagt banker og andre finansinstitusjoner. Målet er å hindre at utbytte fra kriminelle handlinger kamufleres og integreres i den legitime «hvite» pengeflyten, og blant annet brukes til terrorfinansiering.

Det er betryggende at det norske lovverk nå er i tråd med de nyeste EU-direktivene og andre internasjonale ekspertråd i kampen mot hvitvasking.

Reglene har også virket. Ifølge Dagens Næringsliv har norske banker, eiendomsmeglere, revisorer og andre finansaktører aldri før meldt fra om så mange mistenkelige transaksjoner som i fjor. 11.564 slike meldinger ble registrert i 2019.

Samtidig viser tall DN har fått tilgang til at Økokrim kun stanset seks – 6 – mistenkelige transaksjoner i samme periode. Leder av enheten for finansiell etterretning i Økokrim, førstestatsadvokat Sven Arild Damslora, legger overfor DN ikke skjul på at Økokrim gjør så godt de kan med de ressursene de har.

Økokrims ressursproblem er ikke av ny dato. Det er oppsiktsvekkende at politiets og påtalemyndighetens ekspertorgan for å bekjempe økonomisk kriminalitet fortsatt ikke fungerer optimalt. Vissheten om at alle bidrar etter evne er helt avgjørende for tilliten til vårt skattesystem.

Det samme gjelder tilliten til det rapporteringsregimet Finansdepartementet nå har innført. Vi har sett før, fra andre deler av forvaltningen, at nye regler for rapportering bare fører til maktesløshet og frustrasjon hos dem som rapporterer, det være seg avvik eller varsler. Årsaken er selvsagt at nye rutiner og prioriteringer ikke er forankret og prioritert tilstrekkelig i alle ledd. Allerede nå ser vi at det samme er i ferd med å skje med bankenes rapporteringsplikt: – Det er ikke noen vits i å ringe Økokrim, sier DNBs tidligere antihvitvaskingssjef Roar Østby til DN.

Hvis den holdningen får bre seg i finansbransjen, blir hvitvaskingsloven nok en faneparagraf uten innhold, og ikke det verktøyet det skulle være for myndighetenes muligheter til å avdekke hvitvasking.

Om det skyldes forvaltningskultur, uklare prioriteringer og signaler, eller rett og slett manglende bevilgninger og behov for flere stillinger, er uvisst. Regjeringen og stortingsflertallet må snarest få klarhet i Økokrims situasjon. Ellers blir det meningsløst at du og jeg møter opp i banken med pass.