I 2016 fikk Arendalsuka pris av Norsk       sentrumsutvikling for å synliggjøre hvor viktig sentrum er som møteplass for en by. I tillegg er Arendal som en av tre byer, valgt ut som pilotkommune for å gi norske kommuner metoder til å revitalisere sentrum og fylle ledige lokaler med aktivitet. Når vi vet at byer og      det urbane liv tiltrekker seg stadig flere mennesker, er det viktig å følge med handling, økonomi, engasjement og politisk vilje, skriver Elin Lunde.
I 2016 fikk Arendalsuka pris av Norsk sentrumsutvikling for å synliggjøre hvor viktig sentrum er som møteplass for en by. I tillegg er Arendal som en av tre byer, valgt ut som pilotkommune for å gi norske kommuner metoder til å revitalisere sentrum og fylle ledige lokaler med aktivitet. Når vi vet at byer og det urbane liv tiltrekker seg stadig flere mennesker, er det viktig å følge med handling, økonomi, engasjement og politisk vilje, skriver Elin Lunde. Foto: Stein harald øigård

Hvem skal fylle de ledige lokalene?

KRONIKK: Etter et foredrag om sentrumsutvikling og prosjektet «Levende lokaler», ble jeg spurt om hvor de unge er og hva vi gjør for å tiltrekke oss dem? De mellom 20 og 30 år? Hadde vi visst svaret, hadde Arendal i hvert fall vært Agders største by! Men svaret er selvfølgelig ikke entydig.

Vi har utviklet oss fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn, hvor blant annet produktiviteten ikke lenger er knyttet til maskiner og samlebånd, men til teknologi og kunnskap. Noe som også påvirker forholdet vårt til arbeid og bosetting. Økt velstand og økt utdannelsesnivå gir større mobilitet, økte muligheter og større bevissthet for valg av bosted.

En undersøkelse fra 2008 utført av den nord-amerikanske organisasjonen for urbanisme, «CEOs for cities», viste at 65 prosent av kunnskapsarbeiderne er mer opptatt av hvor de bor enn hvilken bedrift de jobber for. Lojaliteten til arbeidsplassen er blitt mindre og letingen etter det gode bosted viktigere. Jakten på næringskompetanse blir viktig for kommunene, fordi kunnskapsintensive bedrifter flytter dit den attraktive næringskompetansen velger å bo.

Det gode bosted

Men hva er det gode bosted? Flere flytter til byer og til storbyene. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at ca en tredjedel av Norges befolkning bor i de fem største byene (2015). Byer og det urbane liv tiltrekker seg mennesker.

Urbanitet handler om bymessighet eller det som er typisk for byer og tetthet av mennesker. Urbane aktiviteter er gjerne shopping, kafékultur, pulserende aktivt byliv med forskjellige typer bedrifter, virksomheter og aktiviteter innenfor et avgrenset område.

For å tiltrekke seg folk og især de yngre som er vokst opp med en økende grad av urbanitet, er det derfor viktig å kunne tilby en viss mengde aktiviteter og kvaliteter. En spørreundersøkelse gjennomført i Framtidens byer, viser at 66 prosent av befolkningen i byene ønsker at deres kommune skal satse på et levende og attraktivt bysentrum (TNS Gallup 2014).

Elin Lunde er Cand.mag  sosialantropolog med fransk og religionsvitenskap. Arkitekt og urbanist. 1. vara bystyret Arendal venstre. Byplanlegger og prosjektleder i Arendal.
Elin Lunde er Cand.mag sosialantropolog med fransk og religionsvitenskap. Arkitekt og urbanist. 1. vara bystyret Arendal venstre. Byplanlegger og prosjektleder i Arendal.

Undersøkelser fra Transportøkonomisk institutt (TØI) fra 2015, viser at livlige og attraktive sentrum også bidrar til at byene fremstår som mer interessante og attraktive å bo i. Sentrum inneholder store verdier, er det mest sammensatte området i en by og en viktig identitetsmarkør for byens befolkning. Sentrumsutvikling er derfor en viktig faktor i byutviklingen.

Men tross økende fokus på sentrum viser flere undersøkelser at sentrumshandelen svekkes i totalomsetning. Utbygging av handelsområder utenfor sentrum med kjøpesentre og storhandelskonsepter, gir sentrum økt konkurranse. Netthandel konkurrer, og arbeidsplasser og institusjoner flyttes ut av bykjernen.

Pilotkommunen Arendal

Når handelen i sentrum møter konkurranse fra andre steder fører det naturlig nok til lavere omsetning med nedleggelse av forretninger og tomme lokaler som konsekvens. Tomme lokaler signaliserer et dårlig marked, og færre virksomheter fører igjen til mindre aktivitet og færre folk i gatene. Det blir en nedadgående spiral.

Men hvordan motvirke handelslekkasje og revitalisere sentrum? Pilotprosjektet «Levende lokaler: Nye tanker i tomme bygg» initiert av Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) skal undersøke akkurat dette. Prosjektet varer fra april 2016 til april 2018.

Arendal er sammen med Tromsø og Lærdal, valgt ut som pilotkommune blant annet på bakgrunn av forskjellig geografisk lokalisering og forskjellige bystørrelser. Prosjektet skal bidra til å skaffe ny kunnskap og gi norske kommuner metoder til å revitalisere sentrum og fylle ledige lokaler med aktivitet.

Det er et samarbeidsprosjekt mellom byens forskjellige aktører og dreier seg om å finne supplerende muligheter til tradisjonell handel for bruk av lokaler, ved blant annet å se på kulturnæringene, entreprenørskap og frivillighet.

Men hvem har ansvaret for å få i gang endringer og fylle de ledige lokalene? Kommunen, politikere, gårdeierne, forretningsdriverne eller innbyggerne?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Den engelske urbanisten Charles Landry mener at det er alle. At det i urbanismebegrepet fra sin opprinnelse er underliggende at vi har en rett til byen, samt ansvar for den. I det å gi oss frihet til byen bør vi også ha engasjement for den.

Som landshøvdingen Einar Gerhardsen sa; «gjør din plikt og krev din rett!» Vi skal kreve, men må da også yte. Alle har vi et ansvar for våre omgivelser og for byen.

Den nye urbaniteten

Landry er opptatt av den nye urbaniteten, som blant annet handler om helhetstenkning, fellesskap, inkludering, kreativ byutvikling og medvirkning. Han mener at den byråkratiske rollen bør endre seg og at det i kunnskapssamfunnet kreves større involvering av innbyggerne og et skifte fra hierarkisk styring til nettverksbygging.

Erfaringer så langt i prosjektet er også at den kommunale og tradisjonelle byråkratiske rollen må åpne for endring og innta en mer foroverlent rolle. Vi må inkludere og invitere til samarbeid. Tilrettelegge og koble og være som Landry hevder, en nettverksbygger og fremme en deltakende kultur.

Mange positive initiativ er igangsatt i «levende lokaler» og ingenting ville ha skjedd om ikke det hadde vært for folks engasjement og evne til å samarbeide. En by er relasjoner og må invitere til deltakelse og samarbeid. Skape engasjement og la folk slippe til.

Men sentrumsutvikling handler selvfølgelig også om politisk styring. Den overordnede byutviklingen må styres i retninger som bidrar til å styrke sentrum.

Arendalsuka

Dagens innbyggere har flere formål når de drar til sentrum, og handelen er ikke lenger det viktigste formålet. Sentrum må derfor ha flere typer attraksjoner som trekker folk, som et bredt handelstilbud, en livlig gågate der det skjer noe og man treffer folk, kulturtilbud og opplevelser det er verdt å oppsøke. Men sentrum skal ikke kun trekke til seg folk. Flere folk må også bo og arbeide her.

For å oppnå et sterkt og attraktivt sentrum bør arealpolitikken i stor grad konsentrere handel, aktiviteter, boliger og arbeidsplasser i og nær sentrum. Ved å bygge ut massivt andre steder enn i og ved sentrum, tappes handelen og aktiviteten i sentrum. Undersøkelser viser at tilgjengelighet og nærhet er viktige faktorer. Halvparten av handelsreisene er to km eller kortere.

Det er forskjell på kommersialisme og byutvikling, og politikerne må tørre å ta tøffe valg. Det er sjelden at Ole Brums taktikk – ja, takk begge deler – fungerer like bra i politikken.

{{imageLeft}}

Langsiktig engasjement fra planleggere og politikere, i samarbeid med andre viktige sentrumsaktører, er avgjørende for at vi skal lykkes med vår sentrumsutvikling.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hva de reelle kostnadene er av å ikke investere i omgivelsene, i sentrum, ved å godta nedslitte og stygge omgivelser, lokaler som blir stående tomme, manglende møteplasser og gode byrom, utflyttingslekkasje, redusert livskvalitet, motløshet blant forretningsdrivere og gårdeiere, butikker og restauranter som legger ned, folk som mister jobben kan man jo bare filosofere over.

Det er lite som signaliserer forfall og nedgangstider, depresjon og tapt kjærlighet som tomme rom og ledige lokaler, som en tanngard med manglende tenner.

Det er som musikeren Gary Moore ville sagt:

«It’s hard to take when love grows old

The days are long and the nights turn cold when it fades away

empty rooms – where we learn to live without love

empty rooms – where we learn to live without love».

Elin Lunde