Det spør Anne Marie Falck.
Det spør Anne Marie Falck.

Hove-debatten: Tyven, tyven skal du hete ...

Alle har vært like velkommen til å glede seg over de aktivitetene naturen på Hove kunne by på. Er dette i ferd med å bli historie?

Hove kan sammenlignes med en merkevare. Navnet er innarbeidet og har vært ensbetydende med å være et attraktivt fristed. Til alle årets tider. For ung og for gammel. For fattig og for rik. For alle og enhver.

Indrefileten på Hove har vært den ytterste delen av Hove, Hoveodden. Badestranden er langgrunt og trygg, og her har mangt et barn fått sin første svømmeopplæring – i fred og ro. Sandstranden og svabergene har gitt plass for pledd eller badehåndkle som en midlertidig liten privat plett en varm sommerdag. Terrenget med sine furutrær har vært et yndet turområde hele året gjennom. Dessverre viser naturen tegn på å ha overskredet sin tålegrense. Hvordan er det da mulig å ønske ytterligere aktivitet her på Hoveodden?

Campingplassen slik den etter hvert fikk etablere seg – med permanente plattinger og beplantninger – er heldigvis fjernet. Campingplassen ga fordeler for de få. For de fleste andre var den et skår i gleden over det Hove ellers kunne by på. Men hvordan dette kjerneområdet på Hoveodden nå plutselig står uten noe vern, er ikke til å forstå. Helt frem til etableringen av Raet nasjonalpark, var både campingplassen og det som nå er Raet nasjonalpark sikret som et sammenhengende landskapsvernområde. Hvorfor ble kjerneområdet holdt utenfor?

Kommunen kaller seg miljøbyen Arendal. Hove ligger midt i storkommunen, I miljø- og klimasammenheng er det viktig at opplevelser er kortreist. Også uten bil er Hove innen rekkevidde for kommunens innbyggere. Opplevelsen har vært gratis. Hvordan er det mulig å selge selve kjernen i et naturområde som tradisjonelt har vært et fristed for høy og lav? For alle som kjenner Hoveodden, må det være rimelig klart at kommersiell drift midt på dette smale landområde sammen med vannbaserte aktiviteter på sjøen vil overkjøre det som tidligere fanget oppmerksomheten.

Hove har alltid hatt sin egen identitet. Denne identiteten er meget godt innarbeidet. Alle i regionen kjenner Hove. I vår tid kalles det å koble et navn til en bestemt vare for merkevarebygging. En merkevare er gjerne beskyttet gjennom et lovverk. Hvordan er det da mulig at miljøbyen Arendal kan selge merkevaren Hove til kommersielle aktører? Som i tillegg vil endre innholdet i den opplevelsen området er blitt kjent for? Hva er beveggrunnen til å ta et kjent og kjært navn når det kun er navnet som ønskes videreført og ikke innholdet?

Det virker underlig at Raet nasjonalpark på Tromøy i Norge skal ha jurter fra Mongolia som nærmeste nabo. Hvorfor velge akkurat Hove? Er det så vanskelig å se at her er det noe som skurrer? Hvorfor ikke bygge om Tyholmen til et glitrende fantasislott for Disneys Elsa i samme slengen? Det kan bli en turistmagnet av de helt store. Kanskje bytte navnet på miljøbyen til Arendelle? Sprenge i Galtesund? Vise at byen ikke er tynget av sin historie, men er åpen for nye og spennende tanker!

Identitet synes over og ut. Hove viser vei. Godt valg!

Anne Marie Falck

Tromøy