ETTERLYSER FORSKNING: Dessverre finnes det ingen forskning som viser hvordan barn fra naturbarnehager senere klarer seg i skolen. Slik forskning bør vi snarest få. Universitetet i Agder er herved utfordret, skriver Thore K. Karlsen i lørdagskronikken. Foto: Gorm Kallestad

Gutter har høyere testosteronnivå enn jenter og trenger derfor mer fysisk aktivitet

Naturbarnehager og likestilling av gutter.

I mange år var likestilling synonymt med kvinnesak. At gutter i økende grad droppet ut av skolen og ble tapere både i arbeidslivet og i egne liv, gikk under radaren.

Da gutters og unge menns utenforskap endelig ble tematisert, blant annet på Arendalsuka i 2017, var tilstanden blitt ganske alvorlig. 95 % av innsatte i norske fengsler var menn. 60 % av unge uføretrygdede var menn. Ca 70 % av de tunge rusmisbrukere i Norge var menn. Hovedårsaken til dette var vantrivsel i skole og barnehage med påfølgende dropout fra skolen. Vi fikk Stoltenbergutvalget, som fikk i oppdrag å kartlegge forskjellene i skoleprestasjoner mellom kjønnene og foreslå tiltak for å utjevne dem. Innstillingen fra utvalget ble presentert for offentligheten i begynnelsen av 2019.

Den slo blant annet fast at:

1. Jenter har bedre språkforståelse allerede før de begynner på skolen.

2. Ved avslutningen av grunnskolen får jentene bedre karakterer enn guttene i alle fag bortsett fra kroppsøving.

3. Nær 70 prosent av dem som får spesialundervisning i grunnskolen er gutter.

4. Kjønnsforskjellen i grunnskolepoeng ligger mellom 4 og 5 poeng i snitt, og varierer lite fra år til år (jenter scorer i snitt 4–5 flere poeng enn gutter).

Blant forslagene fra utvalget finner vi de følgende:

1. Obligatorisk heldagsskole for alle elever på 1.–4. trinn

2. Tilbud om et utforskende skoleår etter grunnskolen

Artikkelen fortsetter under annonsen.

3. Innføre nasjonale prøver i lesing og regning på 3. trinn og skriving på 8. trinn

4. Innføre krav om at skolene må tilby minst fem valgfag, og systematisk prøve ut ulike modeller for å øke timetallet i valgfag på ungdomsskolen

Noen av disse forslagene legger opp til tidlig innsats for å fange opp svake elever, og noen imøtekommer skole- og teoritrøtte gutters ønske om flere praktiske fag i skolen. Den store svakheten ved Stoltenbergutvalgets arbeid er at det ikke omfatter barnehagene. Når elevene begynner i skolen har en stor del av deres sensomotoriske, mentale og språklige utvikling allerede funnet sted. Det er der den strategiske innsatsen for å påvirke barnas utvikling i positiv retning må settes inn.

I min forskningspraksis har jeg vært så heldig å få observere i noen naturbarnehager. I disse er barna stort sett ute hele året og svært aktive fysisk. Barna virket selvsikre og jeg kunne ikke observere noen konflikter. Særlig guttene synes å trives langt bedre enn i vanlige barnehager. En årsak til det kan være at det var flere mannlige ansatte i disse barnehagene enn i tradisjonelle barnehager. Guttene fikk flere mannlige rollemodeller.

En annen årsak kan være testosteron. Gutter har høyere testosteronnivå enn jenter og trenger derfor mer fysisk aktivitet for å roe seg ned og utvikle selvtillit og mestringsfølelse.

Dessverre klarte jeg ikke å finne forskning som støtter disse antakelsene. Den forskningen som finnes, skiller ikke på kjønn, men beskriver bare effektene av naturbarnehager på barn. I Norge finnes det heller ikke mye forskning som sammenligner barns utvikling i naturbarnehager med utviklingen i vanlige barnehager. Men de studiene som finnes, tyder på at barn i naturbarnehager har bedre motoriske ferdigheter og er mer fysisk aktive enn andre barn. De viser også større selvstendighet. Stavangerprosjektet viste også at barn med godt utviklet motorikk, var bedre i matematikk enn de med dårligere utviklet motorikk.

I Tyskland finnes det derimot mye forskning som sammenligner effektene av «Waldkindergärten» (skogsbarnehager) med effektene av vanlige barnehager på barnas utvikling.

Som de norske studiene viser de tyske at barn i skogsbarnehager utvikler motorikken raskere og bedre enn barn i vanlige barnehager. Med økende motoriske ferdigheter øker også selvsikkerheten og selvtilliten. Oppholdet i naturen fremmer videre utholdenhet, konsentrasjonsevne og lysten til å eksperimentere.

Barn i skogsbarnehager reagerer sjeldnere aggressivt i frustrerende situasjoner enn andre barn. De har også større evne til å utsette tilfredsstillelsen av sine egne behov og er flinkere til å aktivere seg selv. Videre er de mer eksperimentelle, dvs. de prøver ut forskjellige måter å nå et mål på.

STORT ANSVAR: Naturbarnehager virker. Derfor bør alle barna i vår kommune få tilbud om plass i en naturbarnehage eller i en tilsvarende avdeling i en normal barnehage, skriver Karlsen. Foto: Lise Åserud

Til sist utvikler de et mye sterkere immunsystem enn barn i vanlige barnehager. De får færre allergier og sykdommer.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I barnehagealderen utvikler barna seg raskt og parallelt på flere områder–både motorisk, mentalt og språklig. Sentral er den motoriske utviklingen. En vellykket motorisk utvikling gir en mestringsfølelse og en selvsikkerhet som virker positivt på læring av blant annet språk.

Dessverre finnes det ingen forskning som viser hvordan barn fra naturbarnehager senere klarer seg i skolen. Slik forskning bør vi snarest få. Universitetet i Agder er herved utfordret.

De positive effektene naturbarnehager har på barna, som er dokumentert i norske, men særlig i tyske studier, utgjør et sterkt argument for en langt mer utstrakt bruk av dem i barneoppdragelsen.

Alle elever bør få oppleve mestring og læring i barnehage og skole. Dersom det ikke er slik i dag, og det er det ikke for en stor andel av guttene, så er det samfunnets plikt å sørge for at det skjer. Først når guttene fullfører videregående utdanning i samme grad som jentene og oppnår tilnærmet like gode resultater, har vi et likestilt samfunn. De positive effektene naturbarnehager har på barna, som er dokumentert i norske, men særlig i tyske studier, utgjør et sterkt argument for en langt mer utstrakt bruk av dem i barneoppdragelsen.

Det er den nåværende foreldre-, førskolelærer- og lærergenerasjonen som har ansvaret for å «produsere» neste generasjon av voksne. Den er moralsk forpliktet til å ta i bruk alle de midler som virker, for at resultatet skal bli så godt som mulig. Naturbarnehager virker. Derfor bør alle barna i vår kommune få tilbud om plass i en naturbarnehage eller i en tilsvarende avdeling i en normal barnehage. Alle barnehager, som ikke er naturbarnehager, bør opprette en naturavdeling.

LØRDAGSKRONIKÆR: Thore K Karlsen. Foto: Tor-Arne Nøstdal

Thore K. Karlsen,

Rægevig

Serien med lørdagskronikken i Agderposten tar med denne kronikken en pause fram til høsten.