STJERNEHIMMEL: Stjernehimmelen i losjesalen består av fiberoptikk som gir lys til 342 stjerner som er identisk med stjernehimmelen som var over Arendal under salens innvielse i 1954. Foto: Innsendt - Jens P. Christensen

Frimurerlosjen i Arendal feirer 100 års jubileum

INNSENDT: Nå i september er det 100 år siden «St. Johanneslogen Fraternitas til de tvende Fyrtaarn» i Arendal ble stiftet. Den planlagte jubileumsfesten er utsatt ett år på grunn av corona-pandemien, men de 350 medlemmene skal markere jubileet på forskjellig vis.

Innsendt artikkel fra JEPE (Jens Petter Christensen)

Denne artikkelen er ikke skrevet av en journalist i Agderposten, og er derfor ikke fri og uavhengig journalistikk. Artikkelen er i sin helhet laget av en ekstern bidragsyter. Vi har funnet innholdet interessant for våre lesere, og publiserer det derfor redigert og tilrettelagt av redaksjonen. Det betales ikke honorar for slike artikler.

– Vi skal ha en jubileumslunsj hvor vi skal presentere vår rykende ferske jubileumsbok, vi skal overrekke en jubileumsgave til et veldedig formål og vi skal samles i Trefoldighetskirken i jubileumshelgen, forteller losjens øverste leder Anders Hald og nestlederen Arne Eivindson.

– Det er selvsagt leit at vi ikke kan samles til stor jubileumsfest og at all virksomhet i frimurerlosjene er innstilt. Jeg møter nærmest daglig frimurerbrødre som forteller hvor sterkt de savner samværet og fellesskapet, sier Hald, som er den 11. Ordførende Mester siden 1920, et verv han har hatt siden 2014.

– Vi har enestående oppslutning om vår virksomhet. Faktisk har vi i snitt nærmere 100 medlemmer på våre ordinære møter. Det er blant de beste i landet, både absolutt og i forhold til medlemstallet. Det er vi takknemlige for, det betyr at vi trives sammen.

JUBILANTER: Arne Eivindsen (t.v.) og Anders Hald er øverste ledere i «St. Johanneslogen Fraternitas til de tvende Fyrtaarn» som feirer 100 års jubileum. I bakgrunnen losjens hus i Arendal sentrum. Foto: Innsendt - Jens P. Christensen

Medlemmer fra 25 til 94 år

De to lederne forteller at medlemmene representerer de aller fleste yrkesgrupper og alderssammensetningen varierer fra 25 til 94 år.

– Den av våre nålevende medlemmer som har vært med lengst, har vært medlem i 64 år.

– Vi har ikke møteplikt. Vi er voksne og frie mennesker, alt er basert på frivillighet. Likevel er det viktig at medlemmene møter jevnlig for å få mest mulig ut av sin grads innhold og får best mulig kontakt med et inkluderende og trivelig miljø.

– Selv har jeg vært medlem i 38 år. Jeg gleder meg alltid til neste møte, sier Hald.

Ritualer og fordommer

Frimureri handler om menneskets forbedring og foredling. I over 270 år har frimurerne i Norge benyttet eldgamle ritualer, symboler og allegorier, som utfordrer og forandrer de som opplever dem. Budskapet til Ordenen har siden starten vært nestekjærlighet og medmenneskelighet.

– Dette budskapet er uslitelig. Det dreier seg om menneskets streben etter det gode og livets varige verdier. Verdier som bare kan arbeides frem ved egen innsats. Et arbeid som skal utføres resten av livet. Om vi alltid lykkes, er en annen sak. Det vesentlige er at vi seriøst gjør så godt vi kan.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Vi har et kristent og humanistisk verdigrunnlag. Ideologien er basert på trygghet og faste former og tidløse ritualer, forklarer Anders Hald. – Og nettopp ritualene har gjennom tidene vært gjenstand for kritikk og misforståelser omkring frimureriet.

– Det finnes fortsatt mange fordommer og vår virksomhet blir av og til omtalt nedsettende. Det er en alminnelige menneskelig svakhet at det vi ikke forstår, skaper negative holdninger.

– Dette kan gi seg mange underlige utslag. Det går en historie om en person i Arendal som ville «avsløre» frimurerne. Han tok systematisk oppstilling foran logens dør for å observere møtedeltagernes inngang og utgang. Han mente som en konklusjon å konstatere at det kom ut en person mindre enn det gikk inn…

HOLMETUR: Frimurere på utflukt til Mærdø i 1921. Foto: Innsendt - Jens P. Christensen

Hemmeligheter

–Våre lover, organisasjonen, møtedatoer og medlemslister er offentlig tilgjengelige. Det eneste vi krever taushet om blant våre medlemmer, er innholdet i den enkelte grad. Grunnen til dette er at når den som skal opptas eller få en ny grad, ikke på forhånd vet hva som skal skje, blir læringen sterkest. Dette er utelukkende av pedagogiske årsaker.

– Kritikken mot frimureriet har delvis vært teologisk begrunnet. Beskyldninger om satanisme, avgudsdyrkelse og kjetteri er kunnskapsløst. Den Norske Frimurerorden har hatt biskoper og har prester som medlemmer.

– Jeg kan jo nevne at i frimurerlosjen i Jerusalem ligger et eksemplar av Bibelen og Koranen sammen med jødiske skrifter på alteret. Toleransen hersker i en rotløs tid.

– Å være frimurer handler om å være et medmenneske. Det sentrale i losjearbeidet er å kunne føre det en har lært innenfor logen over i hverdagslivet.

Lys i mørket

Da losjebrødrene i Arendal stiftet St. Johanneslogen Fraternitas til de tvende Fyrtaarn, valgte de navnet med omhu. «Fraternitas» refererer til brorskap og de tvende Fyrtaarn er naturligvis fyrtårnene ved innseilingen til sjøfartsbyen. Stifterne valgte også valgspråket «Lux in Tenebris» som betyr Lys i mørket…

Medlemstallet var ved stiftelsen for hundre år siden 63 brødre, og er i jubileumsåret 350 medlemmer fra nær sagt hele Aust-Agder.

– Vi lever altså i beste velgående og trivselen er upåklagelig, bekrefter de to lederne

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Dobbeltjubileum

Faktisk kan frimurerne i Arendal feire dobbeltjubileum. Forløperen til Fraternitas-losjen, Arendal St. Johannes Broderforening, ble nemlig stiftet allerede i 1895.

Men nesten 150 år tidligere ble den aller første arendalsmann opptatt i frimurerordenen. Det var commerceraad Søren Anders Brinck, fra en kjent og innflytelsesrik familie på 1700-tallet, som i 1749 ble opptatt under stiftelsesmøtet til Den Norske Frimurerorden på Bygdø Kongsgård.

Da Fraternitas-losjen ble stiftet 13. september 1920 ble dr. Niels Sødring Barth den første Ordførende Mester – og han ble sittende som øverste leder i hele 30 år. Dr. Barth var også ordfører i Arendal før og etter krigen. Okkupasjonsmaktens parole var klar: Frimureriet ble forbudt og skulle utslettes. Losjelokalet ble rasert og verdisaker konfiskert.

Men da freden kom ble losjevirksomheten gjenopptatt med fornyet entusiasme, med dr. Barth i spissen.

FRIMURER OG ORDFØRER: Dr. Niels Sødring Barth var første Ordførende Mester – og han ble sittende som øverste leder i hele 30 år. Dr. Barth var også ordfører i Arendal før og etter krigen. Foto: Innsendt - Jens P. Christensen

Eget hus med stjernehimmel

Aktiviteten og medlemstallet har økt jevnt og trutt, spesielt etter at frimurerne i Arendal fikk sitt eget hus. Etter mange års omflakkende tilværelse med møter på hoteller og på rådhuset, ble kjøpet av bygården på hjørnet av Torvgaten og Vestregate i 1952 et høydepunkt i logens historie. Senere er eiendommen utvidet og losjelokalene modernisert ved flere anledninger. Dugnadsinnsatsen fra medlemmenes side har vært formidabel.

En ny stjernehimmel i losjesalen er et imponerende skue, med fiberoptikk som gir lys til 342 stjerner som er identisk med stjernehimmelen som var over Arendal under salens innvielse i 1954. I jubileumsåret er et tidsriktig bibliotek med leseplasser ferdig.

«Den Galende Hane»

«Den Galende Hane» er en viktig trivselsfaktor i logen. Det er frimurernes sangkor, som bega seg ut på sangens vinger like etter stiftelsen av logen for hundre år siden.

Frimurerne har god kontakt med vennskapslosjen i Esbjerg, og de har bl.a. studiegrupper, Lørdagsmøter, Onsdagskaffen og kirketurer.

Årets kirketur blir ikke lang. Den går til Trefoldighetskirken og ordinær gudstjeneste jubileumshelgen – med egen prest, skriftleser, organist og sanger.

Hvorfor frimurer?

Hvorfor velger så mange frimureriet som er basert på eldgamle ritualer og symboler?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vi spurte de to lederne i den jubilerende losjen.

Legen Arne Eivindson, som har vært frimurer siden 2002, sa det slik:

– Jeg hadde en pasient på sykehuset som hadde veldig mye besøk. Jeg spurte ham hvem disse mennene av som stadig gikk ut og inn av sykerommet hans.

«Det er frimurerbrødre», var svaret. Da bestemte jeg meg for at dette fellesskapet ville jeg bli en del av. Bli et bedre menneske og medmenneske.

Advokaten Anders Hald har vært frimurer siden 1982 og sier det slik:

- Mitt utgangspunkt var kombinasjonen av forsøk på en personlig utvikling og det sosiale miljøet i frimureriet. Jeg har ikke angret en dag.

Jens P. Christensen