For lite informasjon kan gi feil informasjon

I krisetider er nøktern, utfyllende og korrekt informasjon fra relevante myndigheter blant de aller viktigste grepene for å hindre panikk og unødig uro.

Det har vist seg at landets kommuner og helseforetak har lagt seg på ulike linjer når det gjelder hvor mye og hvor detaljert informasjon de gir. Blant de absolutt mest restriktive er Sørlandet sykehus. De nekter å spesifisere hvilket av de tre sykehusene det gjelder, ei heller kjønn og alder på pasienter. Foran seg skyver de taushetsplikt og personvern.

Informasjon: I krisetider er det viktig at helsemyndighetene gir ut mest mulig ensartet, korrekt og nøktern informasjon. Ved Sørlandet sykehus har de lagt seg på en unødvendig restriktiv linje når det gjelder informasjon om koronapandemien. Foto: Irene Hegge Guttormsen

Begge deler er selvsagt svært viktige for at pasienter skal ha tillit til helsetjenesten. Som pasient skal man være trygg på at uvedkommende ikke får opplysninger verken om sykdom eller personlige forhold. Men taushetsplikten er avgrenset i både forvaltningsloven og helsepersonelloven: Opplysninger kan gis i anonymisert form og når behovet for beskyttelse er ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt og når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre.

Les også
Barneavdelingen gjøres om til koronamottak

I sosiale medier har det de siste dagene dukket opp flere grupper. Noen av dem konspiratoriske. Noen av dem lukket. De fleste av dem kritiske til myndighetenes håndtering av korona-pandemien. Felles for dem er at de mener at myndigheten gjør for lite eller holder tilbake informasjon om pandemiens alvorlighetsgrad.

Dersom ledelsen ved Sørlandet sykehus ønsker å overlate «informasjonsstrømmen» til rykter, spekulasjoner og mer eller mindre seriøse aktører på sosiale medier, må de gjerne fortsette den linjen de har lagt seg på. Den som unnlater å snakke, overlater talerstolen til andre.

I en situasjon hvor det er et skrikende behov for korrekt og etterrettelig informasjon, og hvor nettopp utviklingen av antall registrerte smittede, sykdomsutvikling og behandling er spørsmål av stor allmenn interesse, er det vesentlig at både helsemyndighetene og det enkelte helseforetak gir nøktern og presis informasjon, så utfyllende som mulig innenfor de rammene taushetsplikten oppstiller.

Les også
Her blir det daglig korona-testing av arendalitter

Vi har selvsagt forståelse for sykehusets behov for å ivareta pasienters personvern, men personvernet er ikke til hinder for at det gis informasjon om antall koronasmittede per sykehus, hvor mange av sykehusets ansatte som er i karantene (eller er smittet). Alder og eventuelt underliggende sykdommer på dem som dør av viruset er selvsagt relevant for å danne seg et så korrekt bilde som mulig, samtidig som det neppe vil bidra til å identifisere enkeltindivider. Og i alle fall ikke utover den krets som uansett vil vite hvem vedkommende er.

I en nasjonal krise må informasjonen være lik over hele landet

I en nasjonal krise er det viktig at informasjonen som blir gitt er mest mulig lik over hele landet. I den situasjonen landet vårt er i nå, er det viktig at helsemyndigheter og kommuner finner en god balanse som både ivaretar behovet for informasjon, samtidig som de ivaretar personvernet.