AUSCHWITZ: Den internasjonale Holocaustdagen er viktig for mer enn å minnes ofrene og ha empati med de overlevende. Kunnskap er en viktig motvekt til likegyldighet og fordommer. Foto: NTB scanpix

Aldri glemme

I dag er det 75 år siden sovjetiske styrker frigjorde den nazistiske konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. Dagen markeres med minnearrangementer over hele landet. Markeringer og arrangementer som er viktige langt ut over det å vise solidaritet med ofre og etterkommere av ofrene for Holocaust – nazistenes «endelige løsning på jødeproblemet.»

75 år er lang tid. De fleste tidsvitnene – de som selv overlevde dødsleirene – er borte. Barna deres er besteforeldre. For hver generasjon blekner minnene og kunnskapen om en av de største skamplettene i menneskenes historie. Nettopp derfor er markeringen en viktig påminnelse.

«Aldri glemme» kan synes som en forslitt frase, og for mange kan det i dag synes som om nazistenes handlinger har liten relevans. Det blir for voldsomt. For stort. For brutalt.

Men Den internasjonale Holocaustdagen er en viktig påminnelse om hvor galt det kan gå når mennesker blir definert som mindreverdige. Når holdninger som rasisme og diskriminering får fotfeste.

Les også
Hvordan var dette folkemordet mulig? Bruk av ord hadde en avgjørende betydning.

Jødeutryddelsen ble ikke gjennomført av noen få nazister. Den ble gjort mulig fordi store deler av en befolkning tillot det. Tillot at det som begynte med diskriminering, baksnakking, fordommer, likegyldighet til forskjellsbehandling, yrkesforbud og utfrysning endte opp i et industrielt folkemord som ikke bare tok livet av seks millioner jøder, men også systematisk drepte rombefolkning, homofile og politiske motstandere.

Kunnskap er kanskje den viktigste motvekten til likegyldighet. Historien om Holocaust viser at likegyldighet er dødsfarlig. Kunnskap om historien vil også hjelpe oss til å gjenkjenne rasistiske strømninger i vår egen tid. Folkemord har skjedd også etter andre verdenskrig. Rasisme og diskriminering skjer hver dag – i alle samfunnslag. I alle land. Bare holdninger hos hver enkelt av oss kan begrense det og stoppe det.

Siden 2005 har Den internasjonale Holocaustdagen vært markert. Årets tema er «Ord betyr noe». Ord er et kraftfullt våpen. Ord kan skade og drepe. Gjennom valg av ord avslører vi holdninger og fordommer.

Ordenes betydning er kanskje enda større nå som så mye av kommunikasjonen foregår uten at vi ser hverandre. Kommentarfelt i nettmedier og sosiale medier avslører at det står dårlig til med «folkeskikken» hos enkelte. At bevisstheten rundt ordenes skadelige potensiale ikke er like stor hos alle. Gjennom valg av ord definerer vi oss selv og andre.

I løpet av uken vil niendeklassingene i fylket bli invitert til arrangementer i Kristiansand og Arendal. Markeringen av Holocaustdagen er et ledd i skolens holdningsskapende arbeid mot rasisme og diskriminering.

Gjør en innsats du også. Ta en prat med barna dine. Eller barnebarna. Og gå foran med et godt eksempel i hvordan du bruker ord. Hvordan du omtaler menneskene rundt deg.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også kronikken: «Hatefulle ord handler ikke bare om høyreradikal symbolbruk og ordbruk fra ytterliggående organisasjoner som søker oppmerksomhet gjennom ulike offentlige stunt.»