Foto: Marit Andersen

Påsken er kirkens store høytid

Visste du dette om påskedagen?

Påsken var opprinnelig en jødisk takkefest til minne om utgangen fra Egypt. Mordengelen gikk forbi israelittenes hus - der kommer navnet påske. Mens julen har bevart en mengde skikker fra hedensk tid, er påsken temmelig fattig på slike, da den ble en rent kirkelig fest, knyttet til Frelserens oppstandelse.

Til tross for denne sin kristelige opprinnelse har påsken allikevel mottatt en del hedenske tilsetninger som skyldes den eldgamle vårfest, da man feiret naturens oppvåken til nytt liv etter den lange og tunge vinteren.

Når kommer påsken i år?

Dette spørsmålet stilles ofte og henger sammen med den jødiske påsken. Det ble bestemt på kirkemøtet i år 325 at påsken skal feires første søndag etter vårjevndøgn - som er 21. mars. Regelen ble da at den skal være første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Den faller da mellom 22. mars og 25. april.

Fasten

Liksom julen har sin advent, har også påsken sin innledningstid, den såkalte fastetid. I forberedelsen til påsken har fasten spilt en stor rolle.

Denne ble innledet med en fest - fastelavn. Minnene henger igjen ved vår tids fastelavnsboller. Fasten begynner på onsdag mellom fastelavnssøndag og 1.søndag i faste, den såkalte askeonsdag. Når fasten ble fastsatt til 40 dager, hang det sammen med at Herren selv fastet i 40 dager i ørkenen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det gjaldt å spise godt før fasten begynte, og det gjorde man på "feite-tirsdag".

I den kristne kirken var asken et symbol på savn og bot. De følgende ukene fikk ingen spise kjøtt, det skulle gjemmes godt vekk, og all mat skulle være skral. Dette førte med seg at kjøtt og fett ikke måtte nevnes. Så man opp i taket og sa: «om jeg hadde en kjøttbete», så skulle man miste sauene sine om sommeren.

Noen steder spiste man denne dagen brød som var stekt i asken på peisen.

Man spådde også været denne dagen. Dersom det er såpass mye vind at asken fyker, blir den kommende tiden stormfull.

Så gikk da denne lange fastetiden ensformig til ende, og nådde sitt høydepunkt i den stille uke.

Den stille uke.

Denne uka, fra og med palmesøndag til og med påskeaften, var fastens høydepunkt i den katolske tid. Man måtte til og med ikke ringe med kirkeklokkene. Klokkeknebelen ble bundet. I stedet frembragte man en dump lyd ved å slå en treknebel.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I denne uka gikk en alltid svartkledd i kirken.

Palmesøndag er i kristen tradisjon feiringen av Jesu inntog i Jerusalem søndagen før korsfestelsen. Den feires siste søndag før påske. Palmesøndag ble innviet med palmer i den katolske kirken, grønne grener som ble utdelt, og med disse gikk en ut av kirken med sang.

Blåmandag

Mandagen ble kalt frimandag, eller «blåmandag». Dette navnet stammer også fra den katolske kirken da man kledde alteret med blått tøy.

Fra fastelavnsuka tok man navnene kvitetirsdag og askeonsdag, mens skjærtorsdag er dagen en gjør seg ren. Dette stammer fra da Jesus tok vann og vasket disiplenes føtter.

I England samlet dronning Elisabeth et antall fattige og vasket deres føtter. I Foldal skulle folk ta inn vann om morgenen før fuglene våknet, og i Telemark måtte man skjærtorsdag kveld legge en bjelle, en øks og et stykke stål i et hull i bekken hvor buskapen ble vannet. Dette ville beskytte dem hele året.

Liksom Frelseren innen kvelden denne dag var overgitt i morderhånd, så kjempet ifølge folketroen lyset og mørket på denne dag en svær kamp. Således hadde heksene en stor makt denne dagen. Et middel mot dem var å ringe med kirkeklokkene. Ellers måtte en sikre seg mot hekseri ved å feste stål over dørene, legge stål i senga og i fjøset og spre økser og jernkiler utover markene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I gamle dager trodde også folk at på natt til skjærtorsdag dro heksene til Blokksberg. Da var det viktig at sopelimen stod ute på trammen, hvis ikke ville heksene ta med seg en hest, ku eller geit fra gården.

Den mørke langfredag

Etter den uhyggelige skjærtorsdag kom den tunge langfredag. Den dagen måtte ingen være glade. Fasten og selvpiningen nådde sitt høydepunkt. Alle skulle holde seg i ro, ikke gå på besøk eller drive på med moro eller lek.

Mange steder smakte man ikke mat før om kvelden. Mens man spiste måtte man sitte ganske stille, for hvis en gikk og spiste, "trådte en kvister i føttene" kommende sommer. Til og med brystbarn fikk greie seg uten næring.

I Setesdal leste man denne dagen på fastende hjerte først lidelseshistorien, deretter en lang preken og så mange kapitler av "Johan Arndt". Man begynte kl. 10 og leste til kl. 14, da folk kom igjen fra kirken.

Enkelte steder var det skikk at folk ble pisket med ris om morgenen. Ellers plaget folk seg med tungt arbeid. I enkelte bygder kunne karene dra på heia etter høy, og da tok de de verste veiene de visste, hadde sand i skoene og gikk så blodet rant.

Prestene misforsto meningen med arbeidet på langfredag og fikk dette avskaffet. De trodde det kom av mangel på ærbødighet - og så var det jo i virkeligheten et tegn på fromhet.

Om den tidligere hoffprest Anders Sørensen Nedel fortelles det at han hver langfredag lot sine barn komme inn til seg i studerværelset, hvor han hudflettet de ulykkelige små, "for at de rett levende skulle fornemme Frelserens lidelser".

I Telemark mintes man Kristi tørst på denne dag ved å spise tre saltkaker om kvelden så en fikk en ulidelig tørst om natta.

Det er ikke lenge siden det var vanlig mange steder å flagge på halv stang langfredag. Flagget ble heist til topps på påskemorgen. I kirkene står alteret upyntet på langfredag og det brukes ikke lys. Langfredag kan også sort brukes som liturgisk farge.

Påskeaften

Med påskeaften startet forberedelsene til den glade tid.De katolske prestene velsignet bøndenes matvarer, og om kvelden spiste de en søtgrøt og bløtkokte egg. Påskeegg er kjent over hele kloden.

Opprinnelsen til skikken med påskeegg ligger langt tilbake i tid.Dette skyldes kanskje at egget i uminnelige tider har vært symbolet på det innesluttede og dog våkne, frodige, frembrytende liv. Slik kunne det like lett la seg bruke som tegn på våren og oppstandelsen.

1. påskedag

Så kom påskesøndagen - gledens dag. Ja, så stor var denne dagen at den gjennomstrømmet hele naturen. Fra tidlig om morgenen var folk oppe for å se sola stå opp, se den "spille" på himmelen og danse av glede over Kristi oppstandelse.

Folk gikk da ofte opp på et høyt fjell. «Det var så vent å sjå koss ho kjætte seg og gleddes med det same ho sto opp or havet, hoppa opp og ned, att og fram, plent som ho dansa. Dei glåpte frå høge nutar. Dei glåpte gjennom eit silkeplagg», sa de i Setesdal.

På Sørlandet danser jomfru Maria med solen på et sølvfat.

Folk skulle gå i «påskeås», og denne dagen hadde solen en særlig makt. En kunne få greie på om barnet var en bytting, og da måtte man holde det opp mot solen - «thi derav revnede det hvis det var en bytting».

Påskedagen var en av årets viktigste dager når det gjaldt tegn for vær og avling. Var det frost natt til påskedag ville det bli frost i lange tider, og regnet det denne dagen ville det bli en dårlig sommer.

Det første levende man så om morgenen ville få betydning for året som kom. Dersom du møtte en hest ble du sterk, en katt gjorde deg doven, mens små fugler ville gi deg et år fylt av gleder.

Mange skikker

Låvegulvet måtte være sopt for da skulle Jomfru Maria danse. Noen steder begynte man rundt påsketider å forberede seg på å slippe dyra ut på beite. Det var vanlig at bjellekua fikk bjelle på denne dagen. Andre plasser ga man grøt til bjørnen for å blidgjøre rovdyra før kveget ble sluppet ut.

Det var imidlertid skummelt å være den første som fyrte opp i ovnen påskemorgen, for da ville rovdyra ta buskapen.

En annen grunn til å være forsiktig med å fyre opp for tidlig var fordi trollkjerringene kunne skaffe seg makt over andre. Ingen ville være trollkjerring.

I byene var det også lenge tradisjon med preken påskemorgen.

Denne spesielle morgenstund danset sola på himmelen av glede over Jesu oppstandelse, ble det sagt. Den gamle skikken med å dra opp på en fjelltopp eller ås for å overvære dette sol-underet lever fortsatt mange steder.

Påskekunst

Ingen kirkelig handling hat satt slike merker i kirkekunsten som påsken. Særlig er framstillingen av Kristus på korset blitt kirkens mest utbredte symbol. Av malerne ble nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen skildret ned gjennom århundrene, og noen av disse bildene hører til verdenskunstens mesterverker. Og mange diktere er også inspirert av dette, ikke minst salmedikterne. I påskesalmene får langfredagens fortvilelse og gru sitt uttrykk, og gjennom påskesøndagens salmer stiger jubel og takk opp mot himmelen.

En av de mest kjente er Kingos «Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid». Med denne klinger den kristne påske ut.

I vår tid

Påskehøytiden inneholder flere fridager, særlig i Norge, og da har påskeferien for mange blitt en tid for familiesamvær og reising.

I Norge har utfart til «påskefjellet», vært utbredt, men de aller fleste feirer imidlertid «hjemmepåske».

Ellers blir det flere steder arrangert ulike tilstelninger i påsken, alt fra lokale påskeskirenn til for eksempel The Easter Parade i New York City, et spektakulært, årlig påskeopptog som begynte som en offentlig spasertur på midten av 1800-tallet, men som har røtter til den katolske kirkes tradisjonelle påskeopptog og folkereligiøsitet. I enkelte byer i Norge arrangeres det etter katolsk mønster såkalte korsvandringer til kirken på langfredag.

Og fremdeles er påsken kirkens store høytid.