GLEMT NOE: Noen bruker hodet både som kalender, huskeliste, handleliste og ærender som skal gjøres et eller annet bestemt sted. Men hjernen klarer ikke mer enn enn fire kompliserte ting på en gang. Foto: NTB

Når alt er i den upålitelige hjernen

Hvor mange bursdager har du glemt? Hvor mange ting har du glemt å handle på vei hjem fordi du fikk en telefon og ble sittende, eller bare forsvant inn i samtalen og hjernen begynte å gresse og du tenkte på bekymringer og scenarioer?

En kollega ringer deg på kontoret. Et viktig møte starta for fem minutter siden. Skitt, det hadde du glemt, og du som skulle presentere nye budsjettall til møtet. Det forsvant da du måtte skrape bilen i dag tidlig, stresskjørte på de glatte veiene og fikk sleng i svingen rett før jobb. I det du kom inn døra på arbeidsplassen, var dagens viktigste oppgave glemt.

Du åpna mailen, og der forsvant du inn i alle de uleste mailene fra i går, og mens du svarte på de sist ankomne, kom du i samme øyeblikk på at det var en mail fra i går med samme tema, så den søkte du opp.

Der fikk du svart på den også, og fornøyd med gjennomføringsevnen gikk den første timen på jobb veldig fort i dag. Kjæresten sendte SMS med hjerter og love, og du trakk pusten kjapt i takknemlighet og kjente et stikk av kjærlighet skylle over deg.

Du svetter litt når du ser nummeret til kollegaen og skjønner tegningen før hen er ferdig med første setning. Du er i farta og grabber kaffen på vei ut døra. Jeg har gode nok tall, sier du til deg selv. Du har tross alt hatt en strevsom start på dagen, så det må de bare forstå.

Fra før av har du i hodet at kjæresten har bursdag i morgen, så du må huske å kjøpe blomster og en gave, og gudene vet hva, for du har vel ikke egentlig hørt etter når hen har snakka i det siste, for hodet er litt fullt fra før av. Men heldigvis, kjæresten er av det forståelsesfulle slaget, så det går sikkert bra. Sikkert. Du småløper i gangen, litt svett og irritert over at du kunne glemme noe så viktig.

Plutselig dukker Kjell opp. Han minner deg på at du må bestille mer kaffe og blekk til kopimaskinen, det er snart tomt for begge deler. Skitt, tenker du, det har jeg også glemt, men svarer lett og ledig: «Skal gjøre det med en gang.» Det strammer seg litt i nakken, men dette fikser du. Da ringer Fred fra kommunen med viktig informasjon. Du har ikke tid, men må få siste nytt. Du noterer bak øret mens du småløper trappene, og midt i en setning avbryter du kommunens mann. «Jeg er forsinka til et møte og må avslutte».

Det har vært travle dager før også. Så dette kan du. Du husker litt sånn random de oppgavene du skal gjøre, du får gjort det meste, og morgendagen kommer med kjærestens bursdag og det er stor festmiddag på gang. Eller kanskje ikke i disse Covid-tider. Men er du heldig, kan du ha fem gjester.

Du huska sånn hals over hode blomster. Du rakk å bestille noe på nettet som du tror kjæresten vil bli glad for. Du vet ikke sikkert, men antar det.

Du har kjøpt øl og bobler. Kjæresten ordner maten, så du skal bare stille nydusja med godlukt. Ti minutter inn i festen, dere skravler i vei, kjæresten er fornøyd og du senker skuldrene. Dette er nære venner, så de vet at du har mye å gjøre. Alle hørte om det på nyttårsaften, så nå er de spente på oppfølgingen. Idet du tar din første slurk av en kald øl, sier din gode kompis Karl: «Nå, hvordan gikk det med søknaden, var det ikke frist i dag?»

Plutselig går det kaldt nedover ryggen din, ølet spyttes akutt ut igjen, du løper fra bordet og hiver deg i bilen. PC-en ligger på jobben, dere har ingen sky-tilgang i PC-en hjemme på grunn av de hersens GDPR-reglene, og du hadde lovet å lese gjennom søknaden en gang til i dag, før festen, du skulle supplere med ny info fra kommunen og sende den av gårde før kl. 20.00 i kveld.

Litt dårlig dag å gjøre det på, men du lovte på tro og ære å gjøre det selv om det var bursdag og fem koronavenner skulle ankomme kl. 18. Plenty tid, tenkte du, for kjæresten har full kontroll, så jeg kan bli litt lenger på jobb og gjøre alt ferdig. Men så skjedde livet.

Sønnen hadde en krise med dama, så du måtte hente ham. Det skulle ikke ta så lang tid, men sjelesorg har ingen taimer på. Så du endte opp med sønnen hjemme, og etter en lang og god samtale var han bækk ån. Så skulle du bare ta en kaffe og en liten matbit før du returnerte og gjorde ferdig søknaden, men der så Fido på deg med store øyne, så det ble luftetur med hunden.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Og vips, så var hodet i gang med å gresse på sønnen og kjærlighetssorgen og samtalen du nettopp hadde, og jobben var glemt. Du rakk å hanke inn takknemlighet for samtalen og familien, og kjente at tross alt gleda du deg til festen og til å feire din skjønne, forståelsesfulle kjæreste. Da du var ferdig med turen, var du svett, så du dusja, og vips, så var du klar for fest.

Da Karl spurte om søknaden, fikk du fart på deg. Pulsen var høy og pusten langt oppi brystkassa. Jobben var heldigvis ikke langt unna, du tråkka på gassen og rakk fristen akkurat.

Vel hjemme feira du med en øl. Den gikk ned på høykant. Du hadde klart det i dag – akkurat – igjen. Selv om et lite skår i gleden var at du bomma big taim på gaven til kjæresten, men du fikk et kjært blikk og kyss på kinnet likevel. Med skyhøyt stressnivå og øldrikking med begge hender gjennom den korte festen gjorde du deg noen tanker om dette var meningen med livet, før hodet datt på puta og du snorka deg gjennom natten.

Dette er selvsagt ikke deg, men kollegaen? At alt som planlegges, skjer ut fra informasjonen i hodet? Hodet er kalenderen, huskelisten, handlelisten og ærender som skal utføres i løpet en dag, i en spesifikk butikk eller i en bestemt by. Ingenting skrives ned. Når en telefon ringer, slippes alt han har i hendene, og han er allerede på vei ut døra – for dette bare skjedde.»

Høres det kjent ut? Hvor mange av oss har ikke vært i lignende situasjon?

Men da lurer jeg på en ting: Hvor mye koster det egentlig å leve i hodet ditt? For deg, kollegaene og omgivelsene dine? En bortkasta arbeidstime for 3-4 andre kollegaer fordi du er dårlig forberedt, eller ikke klarer å prioritere, fordi livet bare skjer? Jeg bare spør.

Hvor mange bursdager har du glemt? Hvor mange ting har du glemt å handle på vei hjem fordi du fikk en telefon og ble sittende, eller bare forsvant inn i samtalen og hjernen begynte å gresse og du tenkte på bekymringer og scenarioer?

Skal jeg fortelle deg en ting? Du er helt normal. Hjernen er ikke til å stole på, den velger dessverre ikke hva som er viktigst for deg å huske til enhver tid. Men hjernen har mange andre geniale muligheter. Den lagrer informasjon som et bibliotek, så hvert ledige øyeblikk og pause du gir hjernen, forsøker den å lagre all ny kunnskap.

Hjernen er imidlertid ikke så god til å huske de små og store viktige oppgavene «som bare skjer» hver dag. Forskning viser til at hjernen kun klarer å huske fire kompliserte oppgaver av gangen. Her snakker vi korttidsminne og hva hjernen klarer å huske på en gang. Du er altså normal som glemmer ting, og da er det også absolutt innafor og normalt at partneren blir frustrert når du glemte den viktige pestoen på hjemveien. Du hadde nemlig fylt opp kvoten med å huske alle små og store ting allerede, og kanskje frustrasjonskvoten også?

Da jeg levde i hodet mitt, organiserte jeg dagen i hodet på vei til jobb. Med en liten time pendlevei fikk jeg planlagt dagens viktigste gjøremål. Inn døra på kontoret, og der kom første avbrytelse og arbeidsdagen var i gang. Dagene gikk med høyt tempo og høy pustføring. Kostnaden ble stor.

Dette er et voksende samfunnsproblem og jeg brenner for å fortelle om metodikken som bisto meg. Hodet er til for å få ideer, ikke til å holde på dem, sier David Allen. Jeg kunne ikke vært mer enig.

Så hvis du vil gjøre noe med dette, så kan du begynne med å oppfordre kollegaen til å tømme hodet. Det tømmes med å skrive ned alt på et A4-ark. Når det er fullstendig tomt i hodet så kan du ringe meg, så skal jeg fortelle hva kollegaen kan gjøre videre. Eller følg med her, så kommer det fortsettelse utover våren.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

God helg. I eller utenfor hodet.

skribent: Anna Stina Næss - firma Kultnaess Foto: privat
ANNA STINA NÆSS

• Mor til to ungdommer.

• Bosatt i Risør, født 1974.

• Sertifisert instruktør i Getting Things Done-metodikken (GTD).

• Har en godt og blandet utdannings- og jobb-bakgrunn, med erfaring som kunstner, prosjektleder og ledelse.

• Elsker nerdekunnskap og er en hybrid av en akademiker og praktiker.

• Som fast spaltist formidler hun tips knyttet til personlig produktivitet og stressmestring som kanskje din sjef, sønn, partner eller nabo kan ha nytte av.

• Driver enkeltpersonforetaket Kultnaess og sertifisert GTD instruktør i ProduktivNorge AS.

• Getting Things Done (GTD) er en metodikk for personlig produktivitet.

• Tiny Habits er en metodikk for å legge til nye vaner.