annonse

Kornet borte i 100 år

: Øyvind Messel og artikkelforfatter Åsmund Asdal med det sjeldne kornakset. Foto: Erik Holand (Foto: Erik Holand)
Internasjonale Dager 22.-25. oktober

Denne kornsorten ble dyrket i Froland for hundre år siden – og så forsvant den. Nå er spiredyktige frø av Messel hvete dukket opp igjen – i St. Petersburg.

Spiredyktige frø ble nylig funnet i verdens eldste genbank i St. Petersburg. Visste du at mathvete fra ville planter i Mesopotamia for tusenvis av år siden vandret gjennom Europa helt fram til gårder i Norge som utviklet sine egne spesielle hvetesorter? Og at det var den russiske vitenskapsmannen Nicolai Vavilov som både oppdaget hvor i verden hveteplanten kom fra og som sørget for at en gammel hvetesort fra Froland ble bevart? Nå skal sorten få sin plass i Svalbard globale frøhvelv.

Godt såfrø mye verdt

En dag omkring 1850 hadde Torborg Øvensdatter Haabestad med seg såkorn av en hvetesort fra sin hjemmegård på Haabestad ved Rykene til sitt nye hjem på Messel i Froland, der hun hadde giftet seg Ole Martin Messel. Godt såfrø var mye verdt og det var ikke uvanlig at frø og korn flyttet med på lasset ved giftermål. Dette var lenge før Felleskjøpet solgte såfrø til alle, og bøndene måtte selv sørge for å legge til side såkorn til neste våronn.

Mange gårder eller grender hadde sine egne såkalte landsorter, som gjerne var utviklet og tilpasset til lokale forhold gjennom lang tids dyrking.

I generasjoner

På Messel ble kornet fra Haabestad tatt godt vare på i flere generasjoner. Dyktige bønder sørget for at korn fra gode planter ble lagt til side og brukt til neste års såkorn. Slik utviklet Messel hvete seg til å bli en meget god hvetesort. Øyvind Messel har funnet fram diplomer, bilder og gamle papirer som dokumenter hvetens historie på Messel.

To år senere i 1907 tok «guttene på Messel», som de to brødrene ble kalt, med seg sin «Vaarhvede» til Det 12te alminnelige Norske Landbruksmøte i Kristiania. Der ble det ny medalje og diplom for den gode hvetesorten, underskrevet av legendariske Johan E. Melbye, landbruksminister og bondeleder.

Øyvind Messel, barnebarn til Øven Messel forteller at etter denne anerkjennelsen ble det startet med dyrking og salg av såfrø av Messel hvete, og sannsynligvis var dette en viktig del av inntektsgrunnlaget på Messel i mange år. Øyvinds forteller at hans far Torleiv både fortalte om og gjorde notater om Messel hvete. Men da Øyvind overtok gården var det slutt på å dyrke Messel hvete. Da hadde moderne sorter og kjøpt såkorn overtatt for de gamle lokalsortene.

Og der kunne historien ha sluttet, og Messel hvete kunne ha forsvunnet for godt, om det ikke hadde vært for den russiske vitenskapsmannen Nikolai Ivanovitsj Vavilov. Vavilov var direktør for Institutt for anvendt botanikk i Leningrad fra 1921, og en pioner når det gjaldt å samle frø av plantesorter fra ulike land og undersøke den genetiske variasjonen mellom sorter fra ulike deler av verden. Gjennom denne forskningen fant han også ut hvor hvete først ble dyrket og hvor de fantes, de viltvoksende plantene som dagens dyrkede hveteplanter stammer fra.

Mathvete oppstår tilfeldig

Og her skyter vi inn historien om hvordan verdens viktigste matplante oppsto. Kornplanten vi i dag kaller mathvete (Triticum aestivum) oppsto i det området som kalles den fruktbare halvmåne i Midtøsten for 7000–8000 år siden. Området har halvmåneform og strekker seg fra Jordan, via Palestina, Israel, Syria, Libanon og Tyrkia til Irak og Iran. Klimaet her er tørt og tilpasset ettårige planter med store frø, dvs. egenskaper som gjør dem velegnet til dyrking av mat.

Mange av kulturplantene våre stammer fra den fruktbare halvmåne. Her ble kornarten tokorn (Triticum dicoccum) også kalt emmer, dyrket. En annen art, bukkekorn (Aegilops tauschii) vokste som ugress i åkrene. En eller et par ganger oppsto en krysning mellom disse to, og som et av historiens mest betydningsfulle lykketreff, oppsto den nye arten mathvete. Heldigvis oppdaget bonden at dette var ei spesielt god matplante, han tok vare på frøene og dyrket videre på dem. Få handlinger har hatt større betydning for verdenshistoriens gang enn akkurat dette.

Området som kalles den fruktbare halvmåne, der svært mange av dagens matplanter opprinnelig kommer fra, f.eks. både hvete, rug og bygg, men også linser, fiken, kål og druer. Figur
Området som kalles den fruktbare halvmåne, der svært mange av dagens matplanter opprinnelig kommer fra, f.eks. både hvete, rug og bygg, men også linser, fiken, kål og druer. Figur: Wikimedia Foto:

Området som kalles den fruktbare halvmåne, der svært mange av dagens matplanter opprinnelig kommer fra, f.eks. både hvete, rug og bygg, men også linser, fiken, kål og druer. Figur: Wikimedia

Dyrking av korn ga etter hvert muligheter for lagring av mat og for konsentrert og fast bosetting. Tallsystem ble utviklet for å holde orden på kornlagrene og skrift ble utviklet for å lage avtaler, lover og regler som holdt orden i samfunn som hadde korn. Kornet var verdens første kapital, og det ga grunnlag for spesialiserte yrker. Katten ble husdyr fordi den fanget mus og rotter som spiste av kornlagrene.

Hvetedyrkingen forflyttet seg sakte nordover, i gjennomsnitt med noen hundre meter per år. Klima, og ikke minst det at de nye plantene måtte tilpasse seg lange lyse dager, gjorde at hvetedyrkingen forflyttet seg langsomt mot nord. For ca. 4000 år siden var korndyrkingen kommet til Norge. Lokale sorter oppsto fordi bøndene brukte sitt eget såkorn og gjennom hundreårene fikk vi et mangfold av sorter som var spesielt tilpasset klima og jord i området som gården lå i.

Voktet frøet med sine liv

Så tilbake til Nikolai Ivanovitsj Vavilov. Fra 1923 gjennomførte han og hans kolleger til sammen 180 ekspedisjoner der han samlet plantesorter og frø fra hele verden. Frø ble tatt vare på i det som skulle bli verdens første genbank, i dag kalt N.I. Vavilov Research Institute for Plant Industry med 320.000 plantesorter fra hele verden lagret i St.
Petersburg. Vavilov besøkte neppe Norge selv, men var tidlig i kontakt med forskere og planteforedlere i Norden. Og det må være via slik kontakt at frø av Messel hvete kom til St. Petersburg i 1923, hvor det har ligget fram til i dag.

Vavilov selv fikk en tragisk skjebne. Han var uenig med og kritiserte en annen kjent vitenskapsmann, Trofim Lysenko. Stalin holdt med Lysenko, og Vavilov ble arrestert og satt i fengsel i 1940 der han ironisk nok døde av sult i 1943.

Men det som da var verdens største genbank overlevde krigen, også den 28 måneder lange beleiringen av Leningrad. Forskerne som bestyrte genbanken trosset Stalins ordre om å evakuere bygningen Eremitasjen der genbanken lå, de flyttet alle frøene, deriblant altså frø av Messel-hveten, ned i en kjeller og voktet dem på skift. Så verdifulle var frøene at selv om ni av forskerne sultet i hjel under beleiringen, nektet de å spise av frøsamlingen.

Men sorten var heller ikke helt glemt i Norge; Norsk genressurssenter som arbeider med å bevare gamle plantesorter som ikke brukes lenger, har vært klar over at det en gang fantes en slik hvetesort og har etterlyst den, hittil uten hell. Via et samarbeid mellom Vavilov-instituttet og den nordiske genbanken er det de siste årene funnet flere gamle plantesorter fra Norden i St. Petersburg, og i 2013 dukket en frøporsjon av hvete merket «Messel 1923» opp.

Frø til Svalbard

Gammelt frø mister etter hvert sin spireevne, og spenningen var stor da frøene ble sådd våren 2014. Utrolig nok spirte ti frø, som i løpet av sommeren er blitt til nye planter og kanskje hundre nye frø.

Neste år skal egenskapene til Messel-hveten undersøkes nærmere. Kanskje har den gamle hvetesorten fortsatt egenskaper som er verdt en medalje, enten ved at den har gener som kan brukes i foredling av nye sorter eller at den kan brukes direkte til produksjon av mel til spesialbrød.

Enkelte gjenoppdagede gamle kornsorter har opplevd en slik renessanse. Et eksempel er svedjerug, som det ble funnet en håndfull korn av i en tørkestue på Finnskogen for noen år tilbake. Syv kornet spirte, og for å gjøre en innholdsrik historie kort; de syv kornene er blitt opphavet til dyrking av salg av et produkt som det i dag er stor etterspørsel etter. Kanskje har Messel hvete det samme potensialet?

Og så skal Messel hvete bevares sikkert for all framtid. Først skal det produseres frø til lagring i den fellesnordiske genbanken NordGen i Sverige. Så skal frø legges i Svalbard Globale frøhvelv, av mange også kalt «The Doomsday Seed Vault».

Her blir det liggende sammen med hvetefrø fra genbanken ICARDA i Aleppo i Syria, nær der hvetedyrkingens vugge sto. ICARDA er, eller rettere var, en av verdens største genbanker for korn, men er tragisk nok ødelagt i krigen i Syria. Men heldigvis og takket være frøhvelvet som Norge har bygget på Svalbard, er plantesortene som er blitt ødelagt i Aleppo bevart der. Akkurat i siste liten.

Skrevet av Åsmund Asdal
Norsk genressurssenter

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på agderposten.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse