Arendal. NÅ kl. 22:
Latter hos livredderne
Denne saken er del av reportasjeserien Arendal.NÅ – 24 glimt fra et døgn i november. Alt starter her.
Overdoser, ulykker, infeksjoner og brystsmerter …
Klokka tikker mot vaktskifte på akuttmottaket.
Etter sju hektiske timer, skal Laila Irene Trydal snart legge jobbklærne i skittentøykurven og komme seg hjem.
Spesielt sliten virker hun ikke, selv etter 25 innleggelser og en så travel økt at hun nettopp har rukket å ta en kjapp pause for første gang i kveld.
Både latteren og kommentarene sitter løst. Energien er god og stemningen varm.
Selv om sykepleieren er ferdig med sitt for i kveld, lar hun ikke ambulansearbeider Amalie Haslestad vente.
– Kom her, så skal jeg hjelpe deg, sier Laila kjapt, og tar henne med inn på medisinrommet for å finne det Amalie trenger til neste oppdrag.
Hva som så blir sagt er usikkert. Men begge bryter ut i latter, og morsomt er det. Bare å se på.
Jobbmamma
Verona Ahmetaj er lege i spesialisering – og på vakt sammen med Laila Irene. Den unge kvinnen legger armene rundt den erfarne sykepleieren og gir henne en lang, god klem.
– Vi står i mange krevende situasjoner sammen. Jeg tror det gjør oss mer sammensveisede, sier Laila Irene, som har jobbet her i 22 år.
– Jeg har vært her så lenge fordi jeg trives. Jobben er meningsfull, spennende, krevende og variert. Det blir aldri kjedelig.
Rapport ved tavla
Det siste kvarteret av kveldens arbeidsøkt skal det rapporteres til neste vaktlag.
Kveldsrapporten gjøres ofte ved tavla i gangen, hvor hver pasient følges med notater om klokkeslett, diagnose og symptomer, kjønn, fødselsdato.
Det står også hvilken lege og sykepleier som har ansvar for pasienten, og hva slags prøver som er tatt.
Vakthavende leger overleverer til hverandre, og sykepleierne seg imellom.
– Vi dekker alle funksjoner, både observasjonspost, skadepoliklinikk og koordinator. Det er alltid noen som overtar etter deg, forklarer Laila.
Laila Irene er ivrig etter å komme hjem til senga og familien hjemme i Kolbjørnsvik.
Om bare åtte timer skal hun tilbake på nytt skift, og være skjerpet til å ta imot nye pasienter.
– På en skala fra en til ti, hvor krevende har kvelden vært?
– Seks, svarer Laila Irene Trydal.
Klokken 22.30: Ivrig etter å komme seg hjem til Kolbjørnsvik – og i seng for klokken 07.00 er den på´n igjen.
På vaktrommet flimrer TV-bildene lydløst, og de norske flaggene på TV-skjermen speiler seg i de mørke vinduene. Norges håndballjenter har nettopp vunnet en viktig kamp. Men det er det ingen som har hatt tid til å følge med på.
Og så får vi bare forestille oss hvordan vakta ville ha vært hvis den erfarne sykepleieren hadde gitt den en tier.
Vil du videre i døgnet? Gå til klokken 23.