I Festiviteten på Arendal gamle rådhus skal publikum få «bli med» på det historiske bystyremøtet for 50 år siden.
Når kampen om trehusbebyggelsen på Tyholmen skal dramatiseres, vil aktørene gjerne være tidsriktig kledd.
– Det var en artig allianse mellom byens godt voksne besteborgere, ungdommer fra Sløyden og Tabben som dro i samme retning for å bevare de gamle trehusene som var i svært dårlig forfatning, sier manusforfatter og instruktør Bjørg Øygarden.
Kampen skapte bruduljer, masse leserbrev og avisartikler i flere år fram mot den store avgjørelsen i bystyret 12. februar 1973.
Nå skal tilskuerne og mange av skuespillerne starte teaterkvelden med å gå i demonstrasjonstog med fakler og paroler gjennom Tyholmens gater.
– Når toget kommer til rådhustrappa, blir det møtt av tre fortellere som skal gå gjennom historien. Så får de aller nådigst lov til å komme inn og følge bystyremøtet, sier Øygarden med glimt i øyet.
Slike opptog skal prege byen tre kvelder på rad, 12., 13. og 14. februar.
Kampen om Tyholmen
Sammen med 19 skuespillere og mange også i kulissene, er Øygarden nå inne i siste øvelsesuke for forestillingen Kampen om Tyholmen der publikum kan få se, oppleve og delta.
Hans Olaf Aanensen, som var med å organiserer fakkeltog i 1973, nevnte ideen for prosjektleder for Arendals 300-årsjubileumskomité, Jan Kløvstad, som formidlet den videre til Bjørg Øygarden. Og hun tente umiddelbart på ideen.
Bjørg afrikanske tanker
Øygarden sier ideen var å gjenskape bystyremøtet fra 1973 med 53 bystyremedlemmer på scenen.
Det ble litt mye selv for en erfaren teaterdame.
Så hun tok med seg alle tankene til Afrika!
– Jeg måtte rett og slett sette meg litt på bakbeina, for så mange folk kan du ikke ha med – da måtte det bli 40 statister, kanskje 40 lause kanoner, humrer hun og fant en løsning:
– Bystyret er redusert til åtte personer. En, eller to for hvert parti.
– Det hadde blitt kjedelig med så mye folk. Så – jeg satt i Afrika og tenkte, da. Helt alene i en leilighet i storbyen Dar-es-Salam i Tanzania.
De lange kveldene der brukte hun til å lese og gruble og legge noen føringer for seg selv:
– Manuset skulle stemme med fakta, og jeg måtte få med det viktige. Det måtte skrives på en måte som gjorde historien begripelig, også for folk som ikke har forhåndskunnskap. Det måtte være interessant og underholdende – en utfordring i seg selv, for det var mye tørt stoff å ta av.
– Jeg var opptatt av å vise respekt for begge syn i saken. «Taperne» i kampen hadde nemlig også noen gode poeng.
– Og så måtte jeg gjøre det jeg kunne for å lage noen kvinneroller. Det var mest menn som var synlige i saken fra den gang, men stykket skulle spilles av et amatørteater med en overvekt av kvinner.
1973-politikere kommer
Tre av dem som stemte for vern i 1973, lever fortsatt og er invitert til premieren: Per Olsen og Einar Knudsen fra Ap, og Magne Risdal fra Sp.
De har gitt innspill til Øygarden i forbindelse med skriveprosessen.
– Jeg er fornøyd med at vedtaket ble som det ble. Tyholmen er blitt et hyggelig område, sier Einar Knudsen (85) til Agderposten.
Han husker det avgjørende bystyremøtet som udramatisk og respektfullt. Han fikk heller ingen telefoner fra folk som ville mene noe om hans beslutning.
– De som hadde noe de skulle sagt i den andre fløyen, skjønte at løpet var kjørt. Det er hyggelig å ha vært med på dette vedtaket, men jeg har ingen seiersfølelse, det stikker ikke så dypt, sier Knudsen som synes det blir hyggelig å se forestillingen.
KLARE: Arendals Dramatiske selskab håper mange vil vandre med dem i demonstrasjonstog bort til den tidligere bystyresalen i Arendal gamle rådhus 12., 13., eller 14. februar.
Slik startet det
1962: Arendal Handelsstands Forening lanserte et prosjekt for Næringslivets Hus. Skulle det bygges, måtte fire bygårder på Tyholmen rives.
1964: Samvirkende Fagforeninger søkte om å bruke samme tomt til et Folkets Hus med Samvirkelag. Striden om hvem som skulle få tomten, utsatte riving av de fire husene. Det var på denne tiden flerpolitisk enighet om riving, men bitter motstand mot Samvirkelag fra de borgerlige partiene.
De fire gamle kommunalt eide husene er:
Det gamle politikammeret (kjøpt i 1877. I dag: Mør biffhus), Reiersens hus (kjøpt i 1948. I dag: Madam Reiersen) og Andresens hus (kjøpt i 1962. I dag: Kilden/Kulturkammeret) og Løvolds hus (i dag Flavours of India) der Arendal sjømannsforening holdt til. Her ble det et makeskifte i 1968 da kommunen fikk Løvolds hus, mens sjømennene flyttet til Kallevigs hus som i 1968 ble reddet av byggmester Hans Nilsen.
1969: Arkitektstudentene Hans Olaf Aanensen fra Arendal og Lasse Bjørkhaug fra Bergen registrerte «gamle rønner» på Tyholmen.
1970: Tyholmens Venner ble stiftet 13. mars. Fra da av bølget kampen fram og tilbake.
Studenter tente gnisten
Men det var de to arkitektstudentenes jobb som virkelig innledet kampen for bevaring.
– Arbeidet dere gjorde, ble bærebjelken for hele saken for dere påviste at husene på Tyholmen var noe å ta vare på. De var bevaringsverdige både lokalt og i landsmålestokk, sa Hamran da.
Han tipset om trehusene
Det var likevel hans fortjeneste at studentene tok tak i Tyholmen.
Hamran var nemlig gjesteforeleser på arkitektstudiet på NTH i Trondheim og holdt foredrag i bygningshistorie og miljøvern.
– Da Ulf var ferdig, spurte vi om han hadde forslag til en interessant problemstilling som vi kunne ta som diplomoppgave. Innen en uke sendte han en punktvis oppstilling av husene på Tyholmen som viste alder og hvor interessante de var, sa Aanensen.
De satte sine funn inn i en byplanmessig sammenheng der bevaring ble vurdert opp mot nybygg.
– Vi kastet dermed en brannfakkel inn i den politiske debatten, som jo var varm nok allerede. Vi håpet at rådmannen og politikerne ville følge våre konklusjoner og ende opp med et vedtak om bevaring. Det var veldig spennende, sa de.
Da Hamran startet i museumsjobben i 1964, fikk han brev fra Riksantikvaren om at fredningen fra 1924 av Det gamle politikammeret var opphevet. Samtidig raste debatten rundt de to fløyene som altså ville sette opp nybygg på tomta ved Kanalplassen.
– Det var som to hunder som slåss om samme kjøttbein. De to forslagene bikket mot hverandre i bystyret, og det ble ingen løsning, sa han.
Hele striden gikk i en runddans mellom bystyre formannskap, bygningsråd og riksantikvar.
– Burde tenne på huset
12. februar 1973 ble altså vern vedtatt med 28 mot 25 stemmer.
Men det var fortsatt noen som syntes det hele var helt håpløst.
Da Per Ove Hall og byggmester Jon Petter Pettersen i 1975 begynte å rehabilitere Det gamle politikammeret, opplevde arbeidskarene at folk kastet fyrstikker til dem og sa de burde tenne på hele huset «i neste lunsjpause».
I 1991 ble restaureringen av Tyholmen tildelt den høythengende Europa Nostra-medaljen. Kun sju slike medaljer var utdelt i Europa til da.
Jeg satt på galleriet og spiddet «riverne» med alt jeg hadde av engasjement. Og klappet entusiastisk i stillhet for bevarernes innlegg. Vi ble jo truet med å bli kastet ut hvis vi kom med meningsytringer.
Gleder seg til fakkeltog
Hans Olaf Aanensen var med og arrangerte fakkeltog i 1973:
– For meg setter denne teateroppsettingen mange følelser i sving. Det blir en kraftfull markering av at Arendals historiske bymiljø ble reddet. Jeg satt på galleriet og spiddet «riverne» med alt jeg hadde av engasjement. Og klappet entusiastisk i stillhet for bevarernes innlegg. Vi ble jo truet med å bli kastet ut hvis vi kom med meningsytringer.
– Jeg gleder meg også til nok en gang å kunne gå i fakkeltog for Tyholmens bevaring. Store og små tiltak tærer på Tyholmens historiske verdier. Gjort i uforstand, eller bevisst av historieløse huseiere og kommunen. Kampen for Tyholmens bevaring er fortsatt aktuell i 2023 som i 1973, sier Hans Olaf Aanensen.
Dobbeltjubileum
Manusforfatter Bjørg Øygarden liker humor og har blant annet festet seg ved en del detaljer fra Agderpostens reportasje med tilbakeblikk fra kampen.
– Jeg fant blant annet noen artige historier om dører som slo seg, gulv som sto under vann og et helsestasjonsgulv som var så skjevt at det var rent skummelt, humrer hun.
Og når hun kan finne noe å more seg over, tar hun det gjerne med slik at andre kan få seg en latter midt i et alvorlig kapittel i Arendals historie.