Skjærvik avviser bestemt at han overbehandler, eller overdiagnostiserer sine pasienter.

Her behandler han flere pasienter enn hele barnepoliklinikken i Arendal

Han mottok mer i refusjoner fra Folketrygden i 2018 enn noen andre legespesialister. Han behandlet flest pasienter. Konsultasjonene kan være så korte som 15-40 sekunder. Myndighetene mener legespesialisten tester grensene for et system som er basert på tillit. Håvard Skjærvik ved Arendal Spesialistsenter svarer med å saksøke staten.

Siden han startet privatpraksis i 2004, har Skjærvik mottatt over 150 millioner kroner i overføringer fra staten i form av refusjoner og driftstilskudd.

Legepraksisen hans har vært gjenstand for flere tilsyn fra Fylkeslegen.

Helfo har kontrollert regningene hans ved flere anledninger og over lengre perioder. Han har fått til dels krass kritikk. Han har fått pålegg om å endre praksis. Han har blitt bedt om å skrive bedre journalnotater.

Både fra Fylkeslegen og kolleger er det sådd tvil om hvorvidt alle behandlingene og undersøkelsene er nødvendige. Han har blitt avkrevd tilbakebetaling av refusjoner.

Skjærvik avviser det meste av kritikken, men sier han har endret praksis når han har fått pålegg om det. Til nå har ingen «tatt» Skjærvik i lovbrudd.

Skjærvik mottok mer i refusjoner fra Folketrygden i 2018 enn noen andre legespesialister. Han behandlet flest pasienter. Konsultasjonene kan være så korte som 15-40 sekunder.

Det er aldri avdekket brudd på forsvarlig helsehjelp.

Hvordan er det mulig for en enslig lege og hans stab å behandle like mange pasienter som barnepoliklinikkene ved sykehusene i Arendal og Kristiansand gjør til sammen – på en forsvarlig måte?

Omstridt

Det høye antallet konsultasjoner, undersøkelser og behandlinger har fått kritikerne til å spørre om han overbehandler eller overdiagnostiserer.

Skjærvik avviser alle slike påstander, og sier årsaken ligger i måten han organiserer virksomheten på, og at mange kunne hatt mye å lære av ham.

Hvorfor utfører Skjærvik flere lungetester, gjennomfører flere konsultasjoner og allergivaksinasjoner enn noen annen barnelege?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Agderposten har gjennom innsyn i dokumenter fra Helfo, Helse Sør-Øst, Takstutvalget, Fylkesmannen og gjennom samtaler og intervjuer forsøkt å gå bak tallene i praksisen til Skjærvik – barnelegen som er både elsket og omstridt.

Starten

Håvard Skjærvik ble ferdig utdannet lege i 1986. Åtte år senere hadde han fullført spesialisering i pediatri ved Rikshospitalet og ved sykehuset i Arendal. Etter endt spesialisering, fortsatte Skjærvik å jobbe som barnelege ved Sørlandet sykehus i Arendal. De neste årene hadde han stillinger som overlege og deretter nestleder ved barneavdelingen.

Han var en tid klinikksjef ved kirurgisk avdeling, før han ble leder for kvalitetsutvalget ved sykehuset.

Siden han startet privatpraksis i 2004, har Skjærvik mottatt over 150 millioner kroner i overføringer fra staten i form av refusjoner og driftstilskudd.

I 2004 slutter han som sykehuslege og etablerer Arendal spesialistsenter. Han får driftsavtale med Helse Sør-Øst RHF, og millionene begynner å rulle.

Fra dag én holder Skjærvik et oppsiktsvekkende høyt tempo.

Fra Helseforetaket er det nedfelt hvor mange pasienter det er forventet at barnelegen skal behandle.

– Et slikt antall diagnoser og pasienter bekymrer meg på flere nivåer. Det første som slår meg er «foreligger det en overbehandling og/eller overutredning.
Frøydis Olafsen, leder for Praktiserende spesialisters Landsforening,

Skjærvik har aldri hatt problemer med å oppfylle minstekravet på 2.200 konsultasjoner. Allerede i tredje driftsår noterer han seg for fire ganger så mange konsultasjoner som det helseforetaket krever.

Millionbutikk

Skjærvik forteller at han som sykehuslege hadde sett hvor ineffektivt det offentlige helsevesen kunne være. Han sier at han, uten å lykkes, forsøkte å få flere sykepleierressurser til poliklinikken slik at legene kunne arbeide mer effektivt.

Som herre i eget hus kunne han selv bestemme hvordan han ville organisere seg. Løsningen var flere ansatte og flere støttefunksjoner gjennom sykepleiere og helsesekretærer for å frigjøre tid slik at han kunne konsentrere seg om pasientene.

Etter tallene å dømme er det en suksessoppskrift.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Mens snittet for norske barneleger er rundt ti konsultasjoner daglig, har Skjærvik de siste ti åren hatt mellom 50 og 60 konsultasjoner hver eneste dag. Rundt halvparten av dem er legetilsyn etter allergivaksinering.

Arendal Spesialistsenter gjennomførte 15.735 spirometri-tester («pusteprøver») i 2018. Det kostet staten nesten fire millioner kroner. Bildet er tatt hos Arendal Spesialistsenter, men ved en annen anledning. Foto: Synnøve Skeie Fosse

Noe som, ifølge Skjærvik, sjelden tar lang tid. Men hva innebærer en konsultasjon? Hva skal til for at legen skal kunne si at en konsultasjon har funnet sted?

Det finnes for eksempel ingen nedre tidsgrense. Kravet er, ifølge avtaleverket, direktekontakt mellom lege og pasient, bak lukket dør og at kontakten skal inneholde en medisinsk vurdering.

– Det står selvsagt alle fritt til å organisere seg som de vil, men jeg mener mange ville ha mye å lære av måten vi gjør det på.
Håvard Skjærvik, legespesialist

Hvor lang tid «en medisinsk vurdering bak lukket dør» egentlig tar, er overlatt til legen selv å avgjøre.

Det siste har vært gjenstand for gjentatte kontroverser mellom barnelegen og Helfo.

Takstutvalget har kommet med følgende råd til Helfo: «Takstutvalet tilrår at Helfo løftar problemstillinga på eit meir generelt og prinsipielt nivå, slik at det samlede fagmiljøet kan få nærare retningslinjer for bruken av konsultasjonstakster». Altså er det opp til staten – i forhandlinger med Legeforeningen – å avgjøre om det skal settes en minimumstid for hvor lenge legen må tilse pasienten for å utløse taksten.

Men det er ikke bare den korte tiden Skjærvik tilbringer med enkelte av sine pasienter som skaper reaksjoner. Også de mange pasientene, omfanget av undersøkelser, prosedyrer og behandlinger, er gjenstand for diskusjon.

Bekymret

Det høye antallet pasienter får Frøydis Olafsen, leder for Praktiserende spesialisters Landsforening, til å reagere.

– Man må spørre seg om det er mulig å levere god kvalitet til alle pasientene når det blir så mange konsultasjoner per arbeidsdag, sier Olafsen etter at Agderposten har forelagt henne tall på konsultasjoner og de tre-fire hyppigst stilte diagnosene i Skjærviks praksis.

– Det gjør kanskje ikke alvorlig skade, men det er likevel uheldig. Dernest er det et samfunnsøkonomisk problem dersom det er et overforbruk av helsetjenester.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Men dersom denne praksisen avviker fra det som er vanlig blant barneleger, hvorfor vil ikke oppdragsgiver eller kontrollmyndigheter stoppe dette?

Overlege Ole Bjørn Kittang ved Sørlandet sykehus, Kristiansand, forteller at han regelmessig får barn til vurdering som tidligere har vært pasienter hos Skjærvik.

– Det store problemet er at det ikke finnes noen «fasit» på utredning eller behandlingsopplegg. Vi har retningslinjer, men mye er lagt opp til legens eget skjønn, og slik må det også være.

Men når avviket blir stort nok, er det grunn til å stoppe opp og spørre seg om dette er i tråd med god praksis.

Frøydis Olafsen var sakkyndig spesialist da Fylkeslegen, etter anmodning fra Helse Sør-Øst, gjennomførte tilsyn ved Arendal Spesialistsenter i 2014. Tilsynet endte med at Fylkeslegen konkluderte med at det ikke forelå brudd på kravet om forsvarlig helsehjelp. Vi skal komme tilbake til Fylkeslegens vurderinger.

– Reagerte du ikke den gang – som sakkyndig?

– Jo, jeg gjorde det. Jeg stilte spørsmål ved en del av hans behandlingspraksis og tok absolutt opp mistanken om overbehandling og overdiagnostisering. Men det er stor forskjell på «uheldig» og «uforsvarlig». Det er også grunn til å påpeke at selv om det foreligger behandlingsprosedyrer, er det opptil den enkelte lege om det skal startes behandling ved for eksempel allergi og refluks. Det virker imidlertid som Skjærviks behandlingsregime i noen tilfeller ikke er det som er allment gjeldende i det norske barnelegemiljøet.

Paradoksalt

Olafsen understreker at Legeforeningen er svært opptatt av at avtalespesialister og andre som forvalter samfunnets midler, gjør «kloke valg».

Håvard Skjærvik reagerer sterkt på Olafsens uttalelser.

– I et norsk helsevesen som sliter med effektivitet, oppleves det paradoksalt at en lege får kritikk for å behandle mange pasienter. Vi utfører tester for astma og allergi basert på medisinskfaglig vurdering og utøvelse av skjønn kun når vi mener det er grunnlag for det. Beskyldninger om at vi utfører unødige tester eller behandlinger for å få refusjon fra staten, tar jeg sterk avstand fra.

– Vi forholder oss til Fylkesmannen som tilsynsmyndighet, ikke til hva Frøydis Olafsen måtte mene, sier Skjærvik, og påpeker at tilsynet der Frøydis Olafsen var sakkyndig, konkluderte med at de ikke fant brudd på forsvarlig helsetjeneste.

Overdiganostisering?

Også overlege ved barneavdelingen i Kristiansand, Ole Bjørn Kittang, reagerer også på tallene fra Skjærviks praksis.

– Når tallene på enkelte diagnoser blir så høye, kan dette skyldes seleksjon av pasienter – altså at han spesialiserer seg på en eller noen få pasientgrupper. Eller at det er en overdiagnostisering på disse store diagnosepostene. Eller at han gjennomfører veldig mange kontroller og konsultasjoner per pasient. Jeg vil tro at det er en kombinasjon av disse tre, sier Kittang, som understreker at hans uttalelse er en analyse av de tallene som er tilgjengelig. For å kunne svare utfyllende på et slikt spørsmål måtte han kjenne praksisen bedre.

I tillegg til at det påfører samfunnet unødige kostnader, er det heller ikke heldig for barnet. Det å bli behandlet som syk når man ikke er det eller ta medisiner som er unødvendig, er uheldig

Kittang forteller at hans egen erfaring støtter opp under antakelsen om overdiagnostisering.

– Som barnelege på sykehuset får jeg jevnlig pasienter henvist for en second opinion. Pasienter som tidligere har gått hos Skjærvik. Da er det regelmessig tilfeller der vi avkrefter en tidligere diagnose. Det gjelder både astma, allergi og refluksdiagnoser, sier barnelegen.

Selv om Kittang undrer seg over deler av Skjærviks praksis, understreker han at mange pasienter får god hjelp hos Skjærvik.

– Hva er problemet med eventuell overbehandling?

– I tillegg til at det påfører samfunnet unødige kostnader, er det heller ikke heldig for barnet. Det å bli behandlet som syk når man ikke er det eller ta medisiner som er unødvendig, er uheldig, sier Kittang.

– For barnet selv kan det og være uheldig å få en diagnose dersom de ikke er syke. På grunn av diagnose i tidlige barneår kan barnet få ”merknad” i forbindelse med forsikring. Barnet vil kanskje bli behandlet annerledes og mer forsiktig enn dert som er nødvendig. Når de blir eldre, vil de kanskje oppfatte seg selv som annerledes enn sine venner og kunne få et mer negativt selvbilde.

Skjærvik returnerer kritikken og påpeker at ASS nettopp er et høyspesialisert senter og ikke en generell barnelegepraksis.

– Innimellom får vi også pasienter som har vært innom sykehusets poliklinikk, og det hender vi endrer både diagnose og behandlingsopplegg. Dette skjer helt sikkert også andre veien, at pasienter går fra oss til sykehuset, sier Skjærvik og fortsetter:

– Jeg vet ikke hva Kittang bygger sin spekulasjon om overdiagnostisering på, men den er både feil og krenkende.

Mye å lære

Håvard Skjærvik forklarer sin omfattende praksis med organisering, mange ansatte og lange arbeidsdager.

I tillegg til en legestilling (Skjærvik) har ASS tre sykepleiere i full stilling, tre helsesekretærer og en administrativ leder med medisin grunnfag og erfaring fra legemiddelbransjen. Til sammen 6,5 årsverk i tillegg til Skjærvik.

Siden han startet privatpraksis i 2004, har Skjærvik mottatt over 150 millioner kroner i overføringer fra staten i form av refusjoner og driftstilskudd.

– Tenker du at flere burde organisere seg som deg?

– Det står selvsagt alle fritt til å organisere seg som de vil, men jeg mener mange ville ha mye å lære av måten vi gjør det på. Norske sykehuspoliklinikker er ineffektive, gammeldags organisert og dyre. Sykehusene ville vært bedre tjent med vår modell. Vi driver kostnadseffektivt og rimelig for samfunnet. Vi har heller ingen ventetid. Hvis pågangen blir stor, legger vi heller inn ekstra timer.

Jeg vet ikke hva Kittang bygger sin spekulasjon om overdiagnostisering på, men den er både feil og krenkende

– Hard jobbing

Overlegene ved Sørlandet sykehus jobber rundt 44 timer i uka. Ved de to barnepoliklinikkene er det avsatt 10,25 årsverk: åtte leger, 1,75 sykepleiere og 0,5 ernæringsfysiolog. I følge helseforetakets virksomhetsrapport for 2018 hadde de ved de to barnepoliklinikkene til sammen 18.342 pasientkonsultasjoner, 7042 i Arendal og 11.300 i Kristiansand. Skjærvik og hans stab hadde til sammenligning i underkant av 12.5oo pasientkonsultasjoner.

50–60 pasienter om dagen – hvordan er det mulig å levere kvalitet med så mange konsultasjoner?

– Vi jobber hardt. 10,5 timer hver dag er satt av til pasient-legekontakt, påstår Skjærvik. Ifølge nettsidene til ASS holder de åpent 50 timer annenhver uke og 44 timer annenhver uke. I fjor hadde Skjærvik, ifølge tall fra Helfo, 215 arbeidsdager. Antall arbeidsdager de ti siste årene har vært 209 i snitt.

– Hvordan er det mulig å holde et så høyt arbeidstempo over så mange år? Med å lange dager og så mange pasienter?

– Du må brenne for det du gjør ellers brenner du ut. Jeg brenner for jobben min, for pasientene mine. Faglig fokus og utvikling er en rød tråd gjennom alt. Våre ansatte deltar årlig på internasjonale kongresser for å oppdatere seg best mulig. Jeg er omgitt av flinke folk og godt arbeidsmiljø, sier Skjærvik.

Oppfyller avtalen

Fagsjef Gro Vik Knutsen i Helse Sør-Øst besøkte Arendal Spesialistsenter i november i fjor og sier dette om Skjærvik og ASS:

– Vi oppfattet praksisen som strømlinjeformet, effektiv og med et stort antall hjelpepersonell. Han drifter på en helt annen måte enn de fleste andre avtalespesialister, og sånn sett er driften unik. Utstyret er moderne, og mye er digitalisert. Slik vi ser det, oppfyller han sin avtale med Helse Sør-Øst, sier Knutsen til Agderposten.

– Hva var bakgrunnen for at dere besøkte Skjærviks praksis?

– Bakgrunnen er at vi følger opp avtalespesialister som har en aktivitet som avviker mer enn 20 prosent. Vanligvis følger vi opp avvik der aktiviteten ligger for lavt, og ikke for høyt.

– Er det store antallet pasienter noe som uroet dere?

– Vi har over tid vært kjent med at han har en svært høy aktivitet og ville gjerne se hvordan praksisen blir drevet. RHF-et gjennomførte derfor et praksisbesøk i forbindelse med at vi besøkte flere praksiser i området.

– Gir hjemmelen noen føring for hvordan legespesialisten skal drive praksisen sin?

– Barnelegehjemlene er generelle og skal i utgangspunktet være rettet mot hele det barnemedisinske feltet. Over tid er det imidlertid ikke uvanlig at praksisene endrer seg noe i tråd med etterspørsel, legens interesser og spesialkunnskap.

– Finnes det noe øvre tak på hvor stor aktivitet – hvor mange konsultasjoner – legen kan ha?

– Det er noe som diskuteres.

15–40 sekunder per pasient

Om Helse Sør-Øst var fornøyd etter praksisbesøket i november 2018, hadde pipen en litt annen låt fire år tidligere. 16. januar 2014 sendte Helse Sør-Øst anmodning til Fylkeslegen i Aust-Agder om at det måtte gjennomføres tilsyn hos avtalespesialist i pediatri, Håvard Skjærvik. Årsaken var de mange pasientene og den, til tider, korte tidsbruken per pasient.

Konklusjonen etter tilsynet var at det ikke forelå brudd på kravet til faglig forsvarlige tjenester.

Men det ti sider lange avslutningsbrevet inneholder kritikk på flere områder.

Blant annet mener Fylkesmannen at det høye antallet konsultasjoner gir grunn til å stille spørsmål ved tidsbruk per pasient. I sluttrapporten heter det:

«Du anslår din tidsbruk som lege på for eksempel allergivaksinasjoner til 15–40 sekunder i snitt per pasient ...»

«Til tross for at ansatt støttepersonell vd ASS må anses for å være svært kompetente stiller vi spørsmål ved hvordan du kan være tilgjengelig for råd og veiledning for dette personellet samtidig som du skal ivareta egne pasienter ... Fylkesmannen er av den oppfatning at tidsbruk av denne karakter fort kan komme i konflikt med kravet til omsorgsfull hjelp.»

Senere i rapporten skriver fylkeslege Anne Sofie Syvertsen: «Vårt inntrykk er at flere pasienter ved ASS har blitt tilbudt allergivaksinasjon selv om de ikke har hatt så mye symptomer.

Ingen legespesialist har flere pasientkonsultasjoner enn Håvard Skjærvik. Han mottar også mest i refusjoner fra staten. Foto: Synnøve Skeie Fosse

Flere tilsyn

Ytterligere to ganger har Fylkeslegen blitt anmodet om å føre tilsyn med Skjærviks legepraksis. I 2016 ble han klaget inn av en mor som mente at barnet hennes ikke hadde fått god nok behandling. Klagen ble avvist.

I 2018 var det Oslo universitetssykehus som varslet Fylkesmannen om at det ble gitt matallergivaksinering (OIT) mot peanøtter. Også denne gang ble det konkludert med at det ikke forelå brudd på forsvarlighetskravet da denne behandlingen kun gjaldt to pasienter og for lengst var avsluttet.

Sjelden

Det er ytterst sjelden at en lege blir gjenstand for flere tilsyn fra Fylkeslegen.

– I gjennomsnitt er det 30 prosent sjanse for at det opprettes tilsynssak mot en lege i løpet av hans eller hennes karriere. Svært sjelden er det flere enn en tilsynssak mot samme lege, men det varierer selvsagt, sier fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen på generelt grunnlag.

– Er det generelt slik at det er lettere å unngå kritikk ved eventuell overbehandling, overutredning og overdiagnostisering enn ved feilbehandling?

– Det er nok riktig i og med at nesten alle sakene som kommer til oss handler om «mangler». Det ligger i mandatet til Fylkeslegen som tilsynsmyndighet at vi skal være opptatt av kvalitet i alle ledd, men det er det siste vi blir mest opptatt av.

– Er det en svakhet ved systemet?

– Det er vanskelig å sannsynliggjøre eller bevise at overbehandling medfører helseskade, men at det er et samfunnsøkonomisk og folkehelsemessig viktig anliggende er det ingen tvil om. Overbehandling ser vi på en rekke områder, men det er vanskelig å bevise at overbehandling har umiddelbar negativ konsekvens. Dessverre er det slik at mange føler det «trygt» å få tatt prøver, og «å få noe» for en tilstand (pasienten får i henhold til forventning) og klager sjelden på det, sier Syvertsen.

Krav om tilbakebetaling

Mens Fylkesmannen (gjennom Fylkeslegen) fører tilsyn med kvalitet og forsvarlighet hos helsepersonell, er det Helfo som kontrollerer pengestrømmen til legene.

Skjærviks legepraksis har flere ganger vært kontrollert av Helfo. I 2004 ble 158.588 kroner krevd tilbakebetalt. Neste kontroll ble gjennomført i 2010/2011. Det endte med pålegg om praksisendring for to takster.

Siste gang Helfo kontrollerte takstbruken til Skjærvik var for perioden 16/3.2011 til 15/3-2014. Opprinnelig ble det da reist krav om at 1.899.024 kroner skulle tilbakebetales. Senere har Helfo, etter klage fra Skjærvik, redusert kravet til 553.153 kroner.

Saken var endelig avgjort i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, Helseklage, 30. januar i år.

Skjærvik er sterkt uenig i Helfos tolkning og sier til Agderposten at han kommer til å saksøke staten.

Her holder Håvard Skjærvik og staben hus.

Det er den såkalte konsultasjonstaksten i kombinasjon med allergivaksinering som er stridens kjerne. Helfo mener at konsultasjon – altså at legen etterser pasienten – ikke er nødvendig ved såkalte «ukompliserte allergivaksinasjoner».

Det er Skjærvik sterkt uenig i og hevder å ha støtte i sitt syn fra et bredt fagmiljø.

Helfo er også skeptisk til at Skjærvik utløser konsultasjonstakst når møtene mellom pasient og lege er så korte som under ett minutt, men siden definisjonen av konsultasjon ikke inneholder krav om tidsbruk, er det lite de kan gjøre.

– Føler du at HELFO er ute etter deg?

– Helfo utfører særskilt kontroll av alle leger som ligger utenfor gjennomsnittet. Vi har nok vært gjenstand for mer kontroll enn andre, men det er helt ok. Det må vi bare finne oss i. Det viktigste for meg er at HELFO ikke har funnet konkrete takstfeil når de har undersøkt oss, sier Skjærvik.

For mye fokus på pengestrøm

– Det å fokusere så mye på utbetalinger er uheldig. Kvaliteten kan være ikke-tilfredsstillende, selv om alt ser «normalt» ut på refusjonssiden. Volum kan ha noe å si for kvalitet. Stort volum kan gi bedre kvalitet fordi det gir mer erfaring, men presser man grensene og går mot «ekstremvolum», kan det gå motsatt, sier Geir Godager, førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn, ved UiO.

Godager er ekspert på refusjonssystemet og sier på generelt grunnlag:

– Tillitsbaserte systemer lar seg alltid misbruke. Det er selvsagt nødvendig med kontroll av pengestrømmen. Leger som får betalt fra det offentlige, må tåle kontroll og innsyn. Men det er for lite tilsyn og kontroll av medisinsk kvalitet, og det er uheldig at den eneste styringsinformasjonen er meldinger til Helsetilsynet og store utbetalinger. Det skulle vært mer systematiske undersøkelser og kontroll av behandlingskvalitet.

– Systemet er feil

Steinar Westin er professor i sosialmedisin ved Institutt for samfunnsmedisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim, NTNU

Han mener det er systemet som er feil.

– Hele refusjonssystemet er en åpen invitt til fristelser, til overbehandling og overdiagnostisering. Overbehandling og overdiagnostisering er et stadig økende problem. Det er både et samfunnsøkonomisk problem – og et problem for den enkelte pasient, som blir utsatt for undersøkelser vedkommende ikke trenger. Og i verste fall får en diagnose han eller hun ikke trenger å få, påpeker Westin.

– Hvordan tenker du at systemet kunne gjøres bedre?

– Mindre fokus på akkord og «stykkpris» og heller erstatte det med større basistilskudd (driftstilskudd).

0,19 prosent blir krevd tilbake

I løpet av 2018 utbetalte Helfo 22,3 milliarder kroner i refusjoner til 25.000 ulike helseaktører. 41, 5 millioner kroner fordelt på 219 saker ble tilbakekrevd. 2,1 millioner av disse var fra legespesialister.

Av totalutbetalingen fra Helfo på 22,3 milliarder, ble altså bare 0,19 prosent krevd tilbake.

I tillegg ble det sendt ut over 400 brev med informasjon og pålegg om endring av praksis.

– Betyr det at norske helseaktører er etterrettelige og flinke til å følge regelverket eller er det kontrollregimet som er for dårlig?

– Helfos refusjonsavtaler med helseaktørene bygger på et tillitsbasert system. Helfo tar utgangspunkt i at de aller fleste helseaktører som har inngått avtale om direkte oppgjør med Helfo, følger regelverket og leverer sine oppgjørskrav i tråd med dette, sier seksjonssjef i Helfo kontroll, Ole Trapness til Agderposten.

– Hvordan funger kontrollregimet hos Helfo?

– Vi utfører såkalt risikobaserte kontroller. Det vil si at vi kontrollerer de behandlerne og takstene hvor vi anser risikoen for feilutbetalinger for å være størst. For eksempel de med høyest refusjonsutbetaling både totalt og innenfor de ulike kategoriene. Vi gjennomførte 570 kontroller i 2018 på området behandlingsrefusjon.

Brenner for kronikerne

Venterommet til Arendal Spesialistsenter er tomt. Klokka nærmer seg 20, og siste pasient er gått. To store kasser med leker står midt på gulvet. Fra veggen smiler to av Marianne Oulies klovner litt sårt. Skjærvik hilser velkommen med et fast håndtrykk, bemerker at han synes oppmerksomheten er plagsom.

Han liker ikke å snakke om penger eller hvor mye han tjener. Derimot snakker han entusiastisk om pasienter og behandlingsopplegg.

Særlig brenner han for astma -og allergipasienter. Kronikere som han mener får altfor dårlig behandling og oppfølgning i helsevesenet generelt.

Han forteller at han har investert i det beste utstyret for å kunne gi et godt tilbud.

Senteret har tre behandlingsrom og eget laboratorium og kjøkken der de utfører kostprovokasjoner.

– Jeg ønsker fokus på fag. Om det at det utføres altfor få allergivaksinasjoner i Norge eller at det offentlige helsevesen sier at de ikke har kapasitet til å utføre matprovokasjoner.

Han lener seg engasjert fram og sier:

– Hvis du først skal fokusere på penger, må du ta med at ifølge Helfo, er kostnadene per konsultasjon 30 prosent lavere hos Arendal Spesialistsenter i forhold til andre barneleger.

Skjærviks advokat, Nils Grytten, sier at årsaken til at de har varslet søksmål mot staten er fordi de bestrider tilbakebetalingskravet og bruken av noen satser.

Avdelingsdirektør i Helfo Kontroll, Gry Hege Ahlgren, bekrefter at de er kjent med søksmålet fra Skjærvik, men ønsker ikke å kommentere det.

I en tidligere utgave av denne artikkelen har Agderposten skrevet at Håvard Skjærvik og Arendal Spesialist Senter behandler flere pasienter enn de to barnepoliklinikkene ved Sørlandet sykehus til sammen. Tallene vi gjenga baserte seg på opplysninger fra fungerende avdelingssjef ved barneavdelingene ved SSK, Ole Bjørn Kittang. Nå foreligger imidlertid «Foreløpig virksomhetsrapport for 2018», behandlet av sykehusstyret 1. mars 2019. Der fremgår det at det er behandlet flere pasienter ved poliklinikkene enn de tallene vi først fikk. Det korrekte tallet er 18.342 pasientkonsultasjoner. Dermed vil Arendal Spesialist Senter i samme år ha gjennomført omtrent 2/3 så mange konsultasjoner som SSK.

Håvard Skjærvik

' Mottok 14.320.255 kroner i refusjon i 2018.

' I tillegg kommer årlig driftstilskudd som for 2018 var på 1.362.600 kroner.

' Snittet de siste 13 årene har vært på 10.272.974 kroner.

' Snittet for norske barneleger er 1.824.480 kroner.

' De hyppigst stilte diagnosene hos Skjærvik er allergi (inkl. matallergi), astma og refluks.

' Disse tre diagnosene utgjør 95 % av refusjonsutbetalingene; Allergi 45 %, astma 26 % og refluks 23 %.

' Hadde 12.400 pasientkonsultasjoner i 2018.

' Barnepoliklinikkene ved Sørlandet sykehus i Kristiansand og Arendal hadde til sammenligning totalt 11.000 pasientkonsultasjoner.

' Gjennomførte 6.824 allergivaksinasjoner i 2018.

Slik jobbet vi

' Agderposten har intervjuet en lang rekke åpne og anonyme kilder for å lage denne saken. Vi har besluttet at bare opplysninger fra åpne kilder kommer på trykk i saken, selv om det gjør at vi mister noen aspekter vi mener kan være av samfunnsmessig relevans.

' De anonyme kildene, som består av en rekke fastleger, tidligere ansatte ved Arendal Spesialistsenter og foreldre til nåværende og tidligere pasienter, er således brukt for å komme i kontakt med andre kilder og intervjuobjekter.

' Tallmaterialet er hovedsakelig hentet gjennom innsynsbegjæringer til Helfo og Skatteetaten, avtaleverk og informasjon som satser, fra Helse Sør-Øst. Tilsynsrapporter og bekymringsmeldinger er fra Fylkesmannen i Agder.