HAGEENTUSIAST: Da Per Arild Gjerde første gang så miniatyrtrær i hagene ved Keiserpalasset i Beijing i 1989, ble han så hekta at han har bygget opp en hel hage med blant annet slike trær. Foto: Irene Hegge Guttormsen

Har nesten 200 bonsaitrær i hagen

Per Arild Gjerde (74) har ikke bare en særegen hage. Han er også en kreativ fyr, og bonsaienes behov for ly, ble ideen til Paviljong Snaresund.

Vi tok turen til den frodige hagen til Lisbeth og Per Arild Gjerde på Borøy i Tvedestrand, der vi blant annet møtes av kunstneriske miniatyrer av fullvoksne trær.

Det å dyrke små trær begynte i Kina for over 1.500 år siden – og dette er ikke de eneste kinesiske vibbene du finner i denne hagen.

PAVILJONG. Mens han var på opptreningssenter for sin parkinsons-sykdom, begynte Per Arild Gjerde å tegne paviljongen som nå står i hagen ved Snaresund. Foto: Irene Hegge Guttormsen

For en del år siden overtok de hennes barndomshjem ved Snaresund, og der har de bygget opp et stort hageanlegg der bonsai-eksperter fra fjern og nær kommer for å se, undervise og utveksle erfaringer.

Nylig var en storhet innen miljøet, den italienske bonsaikunstneren Mauro Stemberger, på besøk noen dager.

JAPANSK ORD: «Bon» betyr skål og «sai» betyr tre. Ideen er å dyrke små planter i skål på en måte som gjenskaper deres opprinnelige form i naturen i miniatyr. Men ideen er kinesisk. Foto: Irene Hegge Guttormsen

Inspirert av Kina

Midt nede i hagen står en nær tre ganger fire meter paviljong med kinainspirert tak.

Mange lokale håndverkere og bedrifter har bidratt med deler til byggesettet, og oppfinneren selv er stolt av resultatet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Vinteren 2019 kom det «en del» snø på Sørlandet, og aluminiumspaviljongen vår brøt fullstendig sammen. Det var paviljong nummer tre i løpet av de siste ti årene, og det fikk være nok. Jeg var lei av å ordne opp i alt kaos, derfor ønsket jeg å lage noe mer stødig, forteller Gjerde.

Han er ingeniør innen teleteknikk og har et langt arbeidsliv bak seg i Televerket, senere Telenor. De siste årene som yrkesaktiv drev han firmaet Penso der han blant annet var prosjektleder for arbeidet med å rydde i de gamle arkivene før Telenor flyttet til Fornebu.

Nå fikk han brukt sine kreative evner til noe helt nytt.

KOSER SEG: Han tilbringer mye tid i hagen. Foto: Irene Hegge Guttormsen

– Jeg hadde vært pensjonist i sju år, det fikk holde, humrer han.

Dermed startet han foretaket Hagegjerde.

I de keiserlige hager

Men tilbake til bonsaitrær og litt swing.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Etter en periode i Oslo, bosatte Stavanger-mannen og Borøy-kvinnen seg i Arendal, der de ble i 30 år fram til de overtok hennes barndomshjem på Borøy i 2009.

De var glade i å danse swing. I 1990 dro de i gang Arendal swingklubb sammen med Randi Hunnestad.

RUNDT OG RUNDT: Tape, ståltråd og klemmer kan brukes til å forme trærne. Foto: Irene Hegge Guttormsen

Året før var de invitert til i Beijing for å lære bort swing og rock ´n roll til kinesiske danselærere.

– Da vi var på besøk i de keiserlige hager i palasset i den forbudte by, så vi små epletrær og andre frukttrær i full blomst. Det gjorde skikkelig inntrykk, og da vi kom hjem, fikk jeg kontakt med andre som drev med slike små trær – bonsai. Nå har jeg mellom 150 og 200 bonsaitrær i hagen her, forteller Gjerde.

Ifølge Norsk bonsaiselskap er en bonsai et tre eller en busk som er plantet i en skål og holdt i miniatyr ved hjelp av spesielle dyrkingsmetoder.

BONSAI

Bonsai formes etter bestemte regler som bygger på gamle tradisjoner fra Det fjerne østen. Trimming av grener, bladverk og røtter utgjør en viktig del av bonsaidyrkingen og noe av det mest interessante er nettopp den spesielle omsorgen man legger i utforming av treet.

Ordet bonsai er et japansk ord: «bon» betyr skål og «sai» tre. Ideen bak det hele er ganske enkel: å dyrke små planter i skål på en måte som gjenskaper deres opprinnelige form i naturen, det vil si en miniatyrutgave av trær man finner i naturen. Det å dyrke små trær begynte i Kina en gang rundt det sjette århundre.

Bonsai kom til den vestlige verden etter den andre verdenskrig.

Størrelsen på bonsaitrær varierer mellom 15 og 70 centimeter.

Kilde: Norsk bonsaiselskaps hjemmeside

Artikkelen fortsetter under annonsen.

PYNT: Plantene står overalt – og finnes i mange ulike fasonger. Foto: Irene Hegge Guttormsen

Forme og stelle

Per Arild Gjerde henter mange trær i naturen.

SOMMERLIG: Hagen har mange sitteplasser og lune kroker. Foto: Irene Hegge Guttormsen

– Min hobby er å stelle, forme, få et uttrykk som representerer meg og naturen. Det finnes mange forskjellige stilarter, metoder og uttrykksformer innen bonsai. Min mentor er engelske David Prescott, han er en av de beste og har vært her mange ganger. Han var her i april og kommer tilbake i september, forteller Gjerde mens vi drikker et glass eplejuice med isbiter i.

Vi sitter i skyggen, for sola tar godt.

Han surrer på både tape, ståltråd og andre ting for å forme og bremse trærnes vekst.

Det har vært mange workshops med gjester i denne hagen. Da overnatter deltakerne i familiens to utleiesjøboder nede ved sjøkanten.

De små trærne med til dels artige fasonger dyrkes i grunne beholdere og kan slik lett flyttes rundt omkring. Om vinteren får en del av dem beskyttelse ved å «bo» under paviljongen.

KINA: Denne første paviljongen ble bygget da Per Arild Gjerde var reiseleder på en Kina-tur. Da fikk han inspirasjon til å la plankene under taket gå på skrå innover. Foto: Irene Hegge Guttormsen

Bygd da han var i Kina

Produktet ble til da Per Arild Gjerde var ved Oslo-kanten på et treningsopphold i forbindelse med at han har sykdommen parkinsons.

– Jeg brukte mye tid til å lage en skisse til en løsning som jeg likte.

Byggmester Finn Pedersen i Tvedestrand og nevenyttige Øivind Jensen i Myra hjalp han med å tenke løsninger.

Samtidig med at han reiste til Kina som reiseleder i flere uker, satte håndverkere i det lokale firmaet Godt håndverk i gang med å lage den første paviljongen. Det ble mye kommunikasjon fram og tilbake mens de bygde – og de fant løsninger som Gjerde satte pris på.

I Kina fikk ha også inspirasjon til å få håndverkerne til å plassere plankene under taket på skrå innover slik han så på ulike byggverk i det store landet i øst.

TRAPPER: Bonsaiplantene har fått sine egne trappetrinn. Foto: Irene Hegge Guttormsen

– Da jeg kom hjem, var paviljongen ferdig og jeg var veldig fornøyd.

Siden har den stått i ekteparets hage.

Fødselshjelper

Tidlig i fjor høst var Gjerde en tur på Hageland i Arendal, et sted han ofte er innom – også som foredragsholder.

– Daglig leder Stein Erik Sætran ble min fødselshjelper. Jeg viste ham bilde av paviljongen og da sa han «den var fin, en slik skal du bygge til meg her».

Sætran bekrefter historien.

TAK PÅ TAK: Huset ligger oppe på en høyde og hagen strekker seg ned mot sjøen. Foto: Irene Hegge Guttormsen

– Jeg syntes det han hadde laget var helt strålende og ville gjerne ha den. Flere har sett på den, men vi har ikke solgt noen ennå – dette er ikke noe du bare kjøper på impuls, sier han.

Nå står tilsvarende også i hagesenter på Fevik i Grimstad og Garthe i Risør.

Byggesett

Etter møtet med Sætran, måtte Gjerde tenke seg litt om. Han øynet en mulighet for å få satt den i produksjon som byggesett. Den har fått navnet Paviljong Snaresund siden det var der den først ble bygget.

MOT SOLA: En bitte liten furu. Foto: Irene Hegge Guttormsen

– Jeg fant fram til bygningskyndige kamerater som kunne hjelpe – en byggmester og en handyman. Den ene lagte delene, den andre satte de sammen.

Så startet prosessen med å finne noen som kunne produsere. Gjerde ramser opp en rekke lokale bedrifter i Tvedestrand, på Vegårshei og Akland som sørger for alt fra pakker med planker til stålbeslag og skruer.

– Alt er lokalt – fra ende til annen, sier Gjerde fornøyd.

GYNGEBUSK: Hvis Gjerde tar i denne runde busken, gynger den. – Det finnes ikke maken i hele verden, sier han og forklarer det med at stammen under den kulerunde busken har lagt seg langs bakken Foto: Irene Hegge Guttormsen

Han er opptatt av kvalitet og har limtrestolper og kvalitetsmaterialer som ikke skal vri og bøye seg.

– Det er en dyr paviljong, men det er et komplett byggesett. Det er solgt åtte stykk til nå, forteller han som også har kontaktet ingeniørfirma for å beregne tåleevne slik at han nå er trygg på at den ikke vil ramle ned og skape kaotiske tilstander.

FOTOGRAFERER: «Det tar på å farte rundt jorda til evig tid … Det er ikke rart at supermånen over TårnSandskjær måtte nedpå og hvile litt går kveld.». Det publiserte Gjerde på Facebook-gruppen Borøy midt i juni. Foto: Per Arild Gjerde

Fotograferer urtidsfugler

Ivrige Per Arild Gjerde fyller 75 år i august. Han har mange ideer på lur og håper å få satt flere ut i livet, men akkurat nå går mye av energien på å jobbe med denne første «babyen» som også skal finnes i flere størrelser. I tillegg er det mye arbeid og glede i å stelle bonsaitrærne.

Når han ikke gjør det, er han gjerne ute i båten og fotograferer, en hobby han har tatt siden han var 14 år.

KOSER SEG: Per Arild Gjerde kan historien om alle trærne – mange har han funnet på Borøy. Foto: Irene Hegge Guttormsen

– Jeg fotograferer gjerne fugler. Hegrer er mine yndlingsfugler, flotte urtidsfugler. Vi kan se opp til 30 stykk samtidig her, sier Per Arild Gjerde.

Han og kona elsker å sysle i hagen – med mange uteplasser, et hav av ulike planter og fin utsikt mot solnedgangen.

– Det er viktig å bruke naturen når du først er så gørrheldig å bo her. Jeg kan ikke fatte og begripe at vi ikke skulle utnytte det!

HILSER: Dette treet står ved inngangsdøra og bukker til de som kommer på besøk – og her bukker huseieren til sitt tre. Foto: Irene Hegge Guttormsen