BEKYMRET: Både som bestefar og klimaaktivist bekymrer Svein Tveitdal seg for klimaet. - Vi har utrolig dårlig tid på oss, mener han. Hver dag sprer han forskning og klimasaker ut i den store verden. Foto: Eline Storsæter

Fra et anonymt gårdsbruk i Froland når en bestefar ut til 300.000 følgere

Svein Tveitdal (73). Han er kjent som klimaambassadør. Fra gårdsbruket sitt i Froland når han nå ut til hundretusener som klima-influenser.

Vi er inne i skauen i Froland. Der sørger Svein Tveitdal for at snart 300.000 følgere følger med på hans oppdateringer på nettet. Plutselig er det en helt ny generasjon som er opptatt av det 73-åringen har brukt en lang yrkeskarriere å formidle.

– Klimaendringene skjer i en vanvittig fart. Likevel det er akkurat som tiden går så sent at vi tilpasser oss endringene på et vis. Det er skremmende, forteller Tveitdal.

Hjemme på familiegården langt inne i Frolands skoger har det vært en usedvanlig mild januar. Forskere bekymrer seg, mens andre jubler. Svein Tveitdal har brukt hele livet på å forstå, diskutere og forske på klimaet. Både som FN-byråkrat, bestefar og klimaaktivist.

– Klimaet endrer seg i en vanvittig fart, det er ikke noe å diskutere. Vi har utrolig dårlig tid på å redde kloden. Hvis vi fortsetter i samme spor som nå, er vi på vei inn i en miljøkatastrofe, ikke bare en krise.

Business fra Froland: Fra kontoret på hjem-gården, jobber Svein Tveitdal med å spre klimaforskning ut til en hel verden. Foto: Eline Storsæter

En stor del av hans liv

Den tidligere FN-direktøren er mest opptatt av å snakke om klimaet. Om Greta Thunberg-effekten. Hvorfor vi ikke klarer å bremse klimautslippene på kloden. Han kikker ut vinduet. Han liker egentlig ikke å snakke så mye om seg selv.

– Nå, over 60 år etter, er naturen i stor endring. Den forsvinner, havet stiger og veggene i det globale drivhuset blir bare tykkere og tykkere. Det var en utenkelig problemstilling for generasjoner siden. Vi var mest redde for atomkrig, ikke for klimaendringer, forklarer han.

Tveitdal vokste opp på den samme gården i Froland. Barndommen var preget av lek, jordbruk og nærhet til naturen. De syklet rundt, slo jorder og fraktet melkespann på hest til skolen rett nede i veien.

– Hvis 10 år gamle Svein hadde fått vite at verden skulle se ut som den gjør i dag, ville han tenkt at det var en vill science fiction-fortelling, legger han til.

Mimrer til Rio i 1992: - Jeg fikk en gatekunstner til å male området der klimatoppmøtet var, forteller Tveitdal. Han har vært tilstede på mange av FNs klimatoppmøter, de såkalte COP-møtene. Foto: Eline Storsæter

Landmåleren som ble klimaambassadør

Da Gro Harlem Brundtland satte klima på dagsorden på slutten av 1980-tallet, ble Svein Tveitdal for alvor med i klimakampen. Brundtlandkommisjonen ble et viktig vendepunkt for han. Nå kom bærekraftig utvikling på verdensagendaen.

Tveitdal er sivilingeniør i bunnen, men har vært innom både næringsliv, FN og gründervirksomhet. Han kapret også jobben som direktør i FNs klimapanel i Nairobi på 2000-tallet. Erfaringene er mange. I sju år var han landets eneste klimaambassadør, og bidro til å gjøre Arendal til den første klimanøytrale kommunen i Norge.

Hva vekket engasjementet for klima hos bestefaren fra Froland?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Kjærligheten til naturen har alltid vært der, og det var nok derfor jeg endte opp som landmåler. I denne jobben kom jeg tett på natur og terreng, og fikk være med å kartlegge Norge på et vis. Det var en utrolig ålreit jobb. Jeg har fulgt med naturen lenge, og har kanskje et annet blikk på endringene, forteller han.

Tveitdal har siden 2008 drevet firmaet Klima2020. Her driver han blant annet med klimakonsultasjon, og hjelper bedrifter og selskaper inn i det grønne skiftet.

Ferierer med tog

Tveitdal og kona Ellen gjør flere tiltak for å leve klimavennlig, til tross for en del reising til konferanser og oppdrag utenlands.

– Vi kjører el-bil så langt det rekker. Det er klart at jeg ikke kan kjøre tog til Nairobi, men vi prøver å begrense unødvendig reising. Når vi er på ferie, så tar vi tog, forteller Tveitdal.

Han mimrer litt tilbake til barndommen igjen.

– Vi manglet jo ingenting når jeg var liten, vi så ikke på oss selv som fattige. Men forbruket har endret seg på flere områder. Før i tiden kjøpte vi klær for at de skulle vare. Nå kjøper vi klær for å ta oss ut, forklarer han.

– Vi kan ta et annet eksempel. Vi spiste jo veldig lite kjøtt da jeg var guttunge, vi hadde ikke tilgangen på det samme som i dag. Vi er nødt til å spise mindre rødt kjøtt fremover, det er også et personlig bidrag som drar oss i riktig retning, mener Tveitdal.

Tveitdals eldste barnebarn har vært ivrig på interrail, noe som bestefaren synes er stas.

– Barnebarnet mitt reiste alene på interrail da han var 17 år. Han kjøpte billig togbillett, og fikk se byer rundt i Europa på en klimavennlig måte. Det er kult, forteller Tveitdal.

FN-flagget heist i Moland: Det første norske GRID-senteret ble åpnet i Arendal i 1989. Informasjonssenteret jobber i dag tett med FNs miljøprogram. Svein Tveitdal i midten, sammen med blant annet Gro Harlem Brundtland. Foto: Eline Storsæter

Klima-bestefaren i selskap med DiCaprio og Thunberg

Etter Svein Tveitdal ga seg som FN-direktør for 12 år siden, måtte han finne en annen måte å påvirke mennesker på. Han bestemte seg for å tvitre om klima:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Bestefar trender: Aktiv er han også. Over 40.000 innlegg har han postet siden 2009, og snart han han en følger-skare på svimlende 300.000. Foto: Skjermdump, twitter.com

Noe må han gjort riktig. Budskapet, sakene og rapportene han skriver om, når ut. Til flere hundretusener - faktisk snart 300.000 mennesker.

Både personer, kjendiser og store organisasjoner over hele verden følger hans tastetrykk fra laptopen hjemme i Froland. På en liste over de 500 hundre mest populære klima-influenserne, finner vi Svein Tveitdal i toppsjiktet. Han puster andre klima-tvitrere som Greta Thunberg, Leonardo DiCaprio og Al Gore i ryggen.

– Det er jo stas at en 73 år gammel bestefar fra Froland kan være en viktig influenser i dag, smiler han.

Underviser de han har mest tro på

Svein Tveitdal og forfatter Sigbjørn Mosestue har undervist mer enn 17.000 elever i skolen med foredraget «Håp eller katastrofe». Duoen har høstet kritikk for foredraget, blant annet for å drive skremselspropaganda.

– Mange mener at vi har skremt de unge. Vi synes det er viktig å fortelle dem hva vi kan gjøre for å bremse den globale oppvarmingen. Det er jo ungdommene vi må satse på. De må fortsette å påvirke politikere og statsledere til å gjøre både økonomi og næringsliv bærekraftig, forteller Tveitdal.

I foredraget forteller de ungdommene om polene som smelter. Veggene i det globale drivhuset som blir tykkere, havet som stiger og klimakatastrofene som truer. Tveitdal har ikke mistet troen på at vi fortsatt har tid på å redde kloden, og bremse noen av klimautfordringene.

Han tror det er ungdommene som skal redde oss.

Underviser de unge: Her er Svein Tveitdal under et foredrag på Tvedestrand videregående skole. Foto: Arkivfoto, Agderposten.

Hyller ungdommen

Det siste året føler Tveitdal at noe har skjedd. Ungdommen har våknet. Det brøler for klimasaken. Tveitdal roser Greta Thunberg for sitt engasjement, og han mener hun har skapt store ringvirkninger verden over.

– Greta Thunberg har satt i gang den viktigste kampen. Hun tok pause fra skolen, og det er det mange som kritiserer. Men hun har tross alt brukt tiden på å sette seg inn i klimarapporter. Lest forskning og stilt viktige spørsmål. Budskapet hennes er noe av det viktigste, forteller Tveitdal.

Han er opptatt av å vise hvorfor og hvordan ungdommene har bidratt i klimakampen.

– Det er ungdommene som har bidratt til den største holdningsendringen. Selv om de ikke har stemmerett, så har de skapt stort engasjement verden over. De skjønner hva som er i ferd med å skje, og nå kjemper de for fremtiden. De unge har vist at de har utrolig stor makt, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

PERSONLIG ENGASJEMENT: Vi trenger politikere som kan ta de store grepene, mener Svein Tveitdal. Foto: Eline Storsæter

Tveitdal snakker om trollet med de tre hodene.

– Trollet har tre hoder. Det er et bilde på de tre største utfordringene vi står ovenfor. Kloden blir varmere, vi blir flere mennesker og naturen forsvinner, forklarer Tveitdal.

Han mener at klimarealistene i dag ikke vet nok om klimaendringene. De søker ikke kunnskap for å lære mer.

– De søker ikke etter kunnskapen. Det vi ikke vet noe om, det engster vi oss ikke for heller. Da er det lett å være skeptisk. Når mennesker står overfor en fare, er det fort å trekke rullgardinene ned. Ikke utvide horisonten lengre enn nødvendig, forklarer han.

Aktivisten og bestefaren mener at vi ikke må miste alt håpet. Hvis vi gjør små grep, kan vi påvirke de på toppen til å gjøre de store grepene for oss og resten av samfunnet.

– Det er viktig med personlig engasjement. Vi kan gjøre små grep, som igjen påvirker politikere som kan gjøre de store grepene. Politikere har makt til å investere i en bærekraftig fremtid for oss. De kan omlegge sektorer og sørge for at olje og gass blir liggende i jorden. Men da må vi engasjere oss også, mener Tveitdal.

Den ubehagelige sannheten

Tveitdal synes det er ubehagelig å snakke om fremtiden. Han tror den blir tøff.

– Mine barnebarn vil få et tøffere liv enn det jeg har hatt. Når jeg ser en fare som truer, vil jeg jo advare mine nærmeste. Og med den beste kunnskapen vi har, forteller Tveitdal.

Han har likevel troa på at det ikke er helt mørkt i horisonten.

– De unge gir meg håp. Først trodde jeg dette plutselige fokuset på klimaet var et blaff, men nå tror jeg denne oppvåkningen bare vil forsterkes fremover, legger Tveitdal til.

– Klimafornekterne er en utdøende rase. Jeg tror mange begynner å forstå alvoret. Jeg vil ikke bruke av tiden min på å gå imot dem klimafornekterne som er igjen.