Polarskuta Maud: Emanuel Tønnesen (til høyre) med hundespann foran polarskuta «Maud» i 1919. Foto: Nasjonalbiblioteket

Fra tyske torpedoer i Nordsjøen til farefullt tokt i Arktis

INNSENDT: Sankthansaften 1918 forlot polarskuta «Maud» Christiania med retning Nordøstpassasjen. Om bord var sørlendingen Emanuel Tønnesen. For flere av mannskapet skulle Roald Amundsens ekspedisjon til Arktis bli en kamp på liv og død.

Polarskutas «altmulig-mann», Emanuel Tønnesen, ble født i Vanse på Lista i 1893. Familien flyttet til Narestø utenfor Arendal da Emanuel var barn. Han kom fra en sjømannsfamilie. Faren Emil var seilskuteskipper og storebror, Samuel, var styrmann. Selv dro Emanuel til sjøs som 14 åring.

Ville bli styrmann

I september 1913 satte Emanuel Tønnesen seg på skolebenken ved Arendals offentlige Sjømandskole. Han ville bli styrmann. Men studentlivet bød på økonomiske utfordringer. I et brev til skoleledelsen i mars 1914 ba han om en håndsrekning.

Avtrykk fra historien

• Kuben oppbevarer millioner av dokumenter. Menneskelige avtrykk i form av tekst, tegning, kart og foto.

• Hvert avtrykk har en opprinnelse, hvert avtrykk inngår i en større sammenheng og hvert avtrykk har en historie å fortelle.

• I samarbeid med Kuben deler vi her noen av dem.

Se flere avtrykk på www.avtrykk.no

«Undertegnede ansøker herved om friplads ved skolen. Da det av økonomiske grunder vil falde vanskelig at fortsætte skolen uten, haaber jeg at bestyrelsen vil ta ansøkningen under velvillig overveielse».

1919: Peter Tessem, Gennadij Olonkin, Paul Knudsen og Emanuel Tønnesen fotografert i april 1919. Noen måneder senere omkom Tessem og Knudsen på den russiske tundraen. Foto: Nasjonalbiblioteket

Skolebestyrelsen viste omtanke og innvilget en måneds friplass, inklusiv eksamensavgift. Våren 1914 fullførte Tønnesen styrmannseksamen. Etter eksamen fikk Emanuel hyre som styrmann på stålbarken «Westfalen» av Tvedestrand. Tidspunktet for å returnere til sjøs kunne neppe vært verre.

Mistet broren under 1. verdenskrig

Sommeren 1914 startet 1. verdenskrig. De krigførende landene hadde et umettelig behov for å få tilført forsyninger sjøveien. Dette profiterte nøytrale Norge på. Mange norske skipsredere tjente enorme summer på krigen. Sjømennene betalte prisen.

Maud: Polarskuta «Maud» innefrosset i Nordøstpassasjen i mai 1920. Ekspedisjonen ble ledet av polarhelten Roald Amundsen og varte fra 1918-1925. Foto: Nasjonalbiblioteket

For krigsseilere som Emanuel Tønnesen ble det å seile i utenriksfart livsfarlig. Allerede den første krigshøsten ble flere norske skip senket av miner. Og verre ble det da tyske ubåter også begynte å jakte nøytrale skip. Selv om Tønnesen var heldig og slapp unna torpederinger omkom storebroren Samuel på havet. Fullriggeren han befant seg på ble truffet av en tysk torpedo i mars 1917.

brev: Emanuel Tønnesens brev til skolen mars 1914 er en del av arkivet etter Arendal offentlige sjømannsskole og oppbevares i dag på Kuben i Arendal. Arkivref: KA0900-550s, Arendal offentlige Sjømannskole, Kb L0001

Søkte lykken hos Amundsen

I mai 1918 kom Emanuel over en avisartikkel som ville stake ut en ny kurs for ham. Polfarer Roald Amundsen trengte mannskap til en ekspedisjon i Arktis med sitt nye polarskip «Maud». Tønnesen oppsøkte Amundsen og tilbød sine tjenester. Polarhelten var skeptisk, men gav likevel den unge sørlendingen jobb som «alt-mulig-mann».

Sommeren 1918 forlot «Maud» Norge. Selv om «Maud» kom til å befinne seg langt unna tyske torpedoer kom ekspedisjonen til å møte helt andre farer i den islagte og nådeløse naturen i Arktis. Og i motsetning til det øvrige mannskapet, hadde Tønnesen ingen polarerfaring.

Innefrosset i Arktis

Ekspedisjonen møtte tidlig på tykk is og var ikke kommet langt inn i Nordøstpassasjen før det var bom stopp. Ved Eurasias nordligste fastlandspunkt, Kapp Tsjeljuskin, måtte de overvintre i en liten bukt de døpte «Maudheim». Her skulle de bli liggende fastfrosset i nesten et helt år. Tiden i «Maudheim» ble brukt til å utføre meteorologiske og vitenskapelige undersøkelser.

Sommeren 1919 forlot to av mannskapet, Peter Tessem og Paul Knudsen, ekspedisjonen for å bringe post og vitenskapelige observasjoner tilbake til sivilisasjonen. De nådde aldri frem. Begge omkom på den russiske tundraen. I 1922 fant en sovjetisk ekspedisjon post, gjenstander og vitenskapelige materiale fra «Maud». Russerne kom også over skjelett av en mann, som senere ble identifisert som Peter Tessem. Det er fortsatt et mysterium hva som skjedde med Paul Knudsen. Han har aldri blitt funnet.

Lang og farefull ferd på tundraen

På «Maud» var de ukjent med Tessems og Knudsens forsvinning. Stemningen om bord var imidlertid dårlig. Humøret hadde sunket i takt med temperaturen. Flere lengtet hjem. Den 1. desember 1919 forlot Emanuel Tønnesen og polarveteranene Helmer Hansen og Oscar Wisting ekspedisjonen. Med hundespann skulle de frakte post til Russlands østligste by, Anadyr, ved Beringstredet. Veien dit var lang og farefull.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Etter flere ukers ferd østover i kaldt vinterføre opplevde Tønnesen sin verste frykt. Han gikk seg vill og ble plutselig alene på den snøkledde tundraen. Uten utstyr og gevær. Temperaturen nærmet seg minus 50 grader. Han var nær med å stryke med, da han klarte å søke ly i en enkel tømmerhytte. Dagen etter ble han funnet av Oscar Wisting. Tønnesen var utmattet og hadde fått store forfrysninger. Han ble fraktet til en tsjuktsjerboplass hvor han fikk hjelp. Tsjuktsjerne var et urfolk bosatt i Russland som drev med reindrift og ishavsfangst.

Gjennom Nordøstpassasjen

Våren 1920 kom han i kontakt med en ukrainsk skinnhandler, som fikk seilt Tønnesen over Beringstredet til Nome i Alaska. Derfra gikk ferden videre til Seattle og New York. Tønnesen ble værende i USA en stund, før han reiste hjem til Norge. Han skulle senere få en lang karriere i det norske fyrvesen. Emanuel Tønnesen døde i 1972.

Podcast: Nylig ble podcastserien «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet» lansert. En av episodene handler om Emanuel Tønnesen.

Emanuel Tønnesens opplevelser på «Maud-ekspedisjonen» er en av historiene som fortelles i den nye podcastserien til Aust-Agder museum og arkiv. Podcasten «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet» trekker frem sørlendinger og skip fra landsdelen som har gjort viktige bidrag i norsk og internasjonal polarhistorie.

Kilder:

• Arkiv KA0900-550s, Arendal offentlige Sjømannskole, Kb L0001

• Torjer Meling, Norske Skibsførere, 1933-1935. Dreyer forlag. 1935

• Tor Bomann-Larsen. Roald Amundsen. En biografi. Cappelen Damm. 2011

• NRKs intervju med Emanuel Tønnesen fra 1963

Yngve Schulstad Kristensen, arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. Kuben