Agderpostens nye eneleder Øyvind Klausen bor i en tidligere tollstasjon Nedre Skibevig på Saltrød hele t. Stedet kjøpte foreldrene, som begge er fra Arendal, i 1968. Dermed har kristiansanderen solid oppveksterfaring fra Arendal, tross dialekten.
Agderpostens nye eneleder Øyvind Klausen bor i en tidligere tollstasjon Nedre Skibevig på Saltrød hele t. Stedet kjøpte foreldrene, som begge er fra Arendal, i 1968. Dermed har kristiansanderen solid oppveksterfaring fra Arendal, tross dialekten. Foto: ERIK HOLAND

Agderpostens nye toppsjef: - Vår merkevare er troverdighet

– Det skal aldri være tvil om vår redaksjonelle uavhengighet. Vår merkevare er troverdighet og den merkevaren vil jeg aldri finne på å ødelegge.

Det sier Agderpostens nye publisher, Øyvind Klausen (51).

Den ene avisen etter den andre går over til publishere. Det som er spesielt med Øyvind Klausen, er at han ikke har redaktørerfaring. Dermed er flere skeptiske til om han vil klare balansegangen mellom det å tjene penger og den redaksjonelle integritet.

Erfaring fra mediebransjen

– Det at min ansettelse er utradisjonell, trigger meg. Men jeg har jobbet rundt 25 år i mediebransjen, beroliger han.

Øyvind Klausen var med å starte Høyskoleforlaget, et forlag som ga ut fagbøker i samarbeid med det som da het Høyskolen i Agder, nå Universitetet i Agder. Har har vært med å etablere tidsskrifter og bokklubber.

– Vi overtok IJ-forlaget som gir ut redaksjonelle fagbøker i 1998 og jeg har vært mye på Institutt for journalistikk i Fredrikstad, forklarer Klausen når journalisten foreslår et redaksjonelt begynnerkurs ved instituttet.

Den tidligere Start-spilleren sykler til og fra jobb daglig. Men den ene mila mellom Saltrød og Arendal sentrum blir for kort. Derfor pleier han å ta runden om Froland og Grimstad før han inntar kontoret.
Den tidligere Start-spilleren sykler til og fra jobb daglig. Men den ene mila mellom Saltrød og Arendal sentrum blir for kort. Derfor pleier han å ta runden om Froland og Grimstad før han inntar kontoret.

Gründer

– Jeg har kompetanse fra medieproduksjon og rettigheter tilknyttet dette fra min tid i Ivisjon som jeg var med å grunnlegge i 2002. Dette var et av de første interaktive TV-selskapene i Europa og vi var nok litt for tidlig ute. Vi kunne tilby abonnentene valg av kanaler og program. I dag er dette helt vanlig, legger han til.

Klausen forsikrer at han har skrevet mye i sitt liv, men aldri en redaksjonell artikkel. På skolen klarte han seg greit i norsk og valgte alltid tolkningsoppgavene når det var tentamen og eksamen.

Skal ikke skrive

– Det er mange i Agderposten som kan skrive, og de har jeg tenkt å støtte meg på, forsikrer han. Publisheren vil bruke sin erfaring som leder og på strategisk kompetanse.

Han fysiske plassering i avishuset har opptatt mange.

– Jeg vil sitte litt i redaksjonens åpne landskap og litt i markedsavdelingen. Da jeg kom til Agderposten som markedsdirektør for fire år siden, syntes jeg det var underlig å sitte på et eget kontor bak en dør som kunne lukkes, sier Øyvind Klausen. Her kan det bemerkes at døren alltid står åpen når Klausen er på jobb i Arendal.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Inn i redaktørforeningen

Han vil melde seg inn i Redaktørforeningen, men regner ikke med å skrive avisens daglige ledere.

– Redaksjonen har medarbeidere som kan klare den oppgaven helt utmerket, sier han.

Klausen gleder seg til å kunne jobbe enda tettere med medarbeiderne om utviklingen av Agderposten.

– Utviklingen påvirker både markedskreftene og redaksjonen. Vi ønsker at papirabonnentene blir flest mulig, og vi vil ha mange digitale lesere. Det skal lønne seg å være abonnent og vi er i ferd med å endre oss slik at det ikke kun skal være antall klikk som teller. I dag synes jeg balansen mellom abonnementsavhengig og fritt stoff er fin, mener den ferske publisheren.

Står støtt

Han mener Agderposten står støtt og godt i et marked i rasende utvikling.

– Vi har flere abonnenter i dag enn for et år siden. Det viser at det er håp. Etter at vi lanserte den nye betalingsordningene i 2013, har vi fått litt flere abonnenter. Kurven flater ut, den fortsetter ikke å falle, slik den gjorde før, beroliger han.

Agderposten er med i en gruppe der 13 aviser sammenligner ulike tall. Her har avisen best opplagsøkning.

Avhengig av abonnentene

– Abonnentene er bensinen i motoren vår, eller kanskje jeg skal si elektrisiteten i motoren, sier Klausen. I dag er abonnementsinntektene i ferd med å hente inn annonseinntektene.

– I løpet av kort tid vil abonnentene være vår største inntektskilde, påpeker han.

Optimist

Øyvind Klausen har klokkertro på regionale medier og Agderpostens fremtid.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Vår utfordring blir å være gode til å dekke både store og små begivenheter. Agderposten er en fylkesavis med Arendal som hovedpunktet. Om to år vil Agderposten ha en sterkere digital posisjon, men papiravisa vil fortsatt leve meget godt, spår han.

På brygga

Intervjuet foregår på brygga i Tulshola, sommerhuset som foreldrene kjøpte i 1968. Navnet kommer av at huset i sin tid var tollstasjon den gang vi var svenske og det het tull. I skogene bak ligger gruvene hvor jernmalm ble tatt ut og skipet ut fra Tulshola.

– Begge mine foreldre er fra Arendal. Far er fra Hauene og mor fra Frydentopp. Men jeg er kristiansander, noe jeg ikke tenker særlig mye over her i Arendal. Bortsett fra når kollegene mine skal forsøke å etterligne kristiansandsdialekta. Det er kleine saker, røper han.

Klausen forsikrer at han klarte seg bra som sommergjest i tøffe Skibevig på Saltrød.

– Det var mange tøffe fighter, men de fleste foregikk på fotballbanen mot lokale helter fra Sørfjell.

To vintre

I Tulshola bodde familien Klausen to vintre. Nå har de kjøpt seg leilighet på Hisøy.

– Det er mer praktisk. Yngstemann Ben (13) går på den Internasjonale skolen like ved. Kona mi, Karen, jobber også på skolen, forklarer Klausen.

Eldstemann Peder (22) giftet seg i fjor og bor i Kristiansand.

Karen er amerikansk og de to traff hverandre da unge Klausen studerte økonomi i Florida.

– Jeg dro over i en kombinasjon av eventyrlyst, ønske om å bli bedre i engelsk, få meg en utdannelse og ikke minst fotballstipend, forteller han.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Start-spiller

Det siste kom av hans talent med ballen. Han spilte på Start fra han var guttunge, og var midtbanespiller på A-laget fra 1989 til 1993.

– Det var den gang Start var gode. Vi tok to bronsemedaljer, forteller han.

I dag blir det mest sykling på den spreke 51-åringen. Han står opp hver morgen klokken 5 og er på sykkelen en halvtime senere. Veien fra Saltrød inn til Arendal sentrum er bare en mil.

– Det blir for kort. Derfor sykler jeg om Froland og Grimstad for å få skikkelig trening, forteller han.

Hjemveien blir imidlertid syklet direkte etter lange arbeidsdager.

Selv om han kaller seg mosjonistsykler, har han deltatt i rittet fra Kristiansand til Hovden 10–12 ganger. Men i år ble det ikke noe av den 21 mil landet sykkelturen. Senebetennelse i kneet satt en stopper for det.