STASELIG: Matmor Liv Torunn og Åsa i rokokkostolen som hun jakter på krakk til. Foto: Elisabeth Grosvold

Gjenbruk – hobby, terapi og livsstil

Utenfra ser det ut som et vanlig 70-tallshus i byggefeltet. Inne hos Liv Torunn Eriksen Hansen ser det imidlertid ut som du har havnet i en helt annen tid.

Helt fra hun var liten har hun hatt en stor kjærlighet for gamle ting.

– Jeg var kanskje fem-seks år første gang jeg var med bestemor Kari på låven og fikk se en nydelig mugge som ble min, forteller Liv Torunn Eriksen Hansen.

Se bildeserie her:

Slik begynte det. Bestefaren måtte ta henne med til ei gammel dame i Gjøvdal bare fordi Liv Torunn hadde hørt rykter om at hun hadde rosa kjøkken.

– Barnerommet mitt hjemme var rosa med hvite blondegardiner, og jeg skulle med å velge tapet og teppe da rommet igjen skulle pusses opp – i rosa, minnes Liv Torunn.

SKYVESENG: Mugga og vaskevannsfatet fikk Liv Torunn av bestemoren som liten, og den gamle skyvesenga er fra Danmark. Foto: Elisabeth Grosvold

Miljøbevisste barn

Hun har hatt perioder hvor alt var hvitt, og hun har kastet sitt gjennom livet. Det er det slutt på.

– Takket være mine to miljøbevisste døtre og en bevisst mann, sluttet jeg med å kaste ting. Da jeg skulle kvitte meg med mye av det hvite, ga jeg det bort, for døtrene mine sa at alltid at det kunne være noen andre ville bruke det. Sånn har de sagt helt fra de var små. De har også satt meg på plass når det gjelder å sortere søppel, forteller Liv Torunn med et smil.

Hun har gamle, franske senger, fransk pikestol, eldgammel, dansk skyveseng, rokokkostol fra et herskapshus i Oslo og et 200 år gammelt vitrineskap som kun har stått i en bygård i Barbu i Arendal før det kom til byggefeltet på Helleheia. For å nevne noe.

– Skapet er blytungt og måtte bæres ned flere etasjer, forteller Liv Torunn, og skryter av bæreinnsatsen til mann og sønn.

Rokokkostolen fra Oslo var ganske nedsunken. Det løste Liv Torunn ved å bruke innholdet i den ødelagte puffen som hørte med til å «puffe opp» stolen innvendig. Nå leter hun etter en matchende puff til den staselige stolen.

– Gjenbruk er noe jeg elsker fordi det er sjel i tingene, sier Liv Torunn. Foto: Elisabeth Grosvold

Det perfekte uperfekte

– Gjenbruk er noe jeg elsker fordi det er sjel i tingene, og at man ikke finner kopi i alle hjem av skattene man finner, synes jeg er ekstra stas. Jeg elsker det uperfekte. Det uperfekte er perfekt i mine øyne og gir hjemmet liv og et særpreg. Hjemmekoselig er det også. Man trenger ikke å være rik for å skape et koselig hjem. Gjenbruk er derfor topp, og det er bedre for miljøet, påpeker Liv Torunn.

Mannen hennes, Kjell Vidar Hansen, støtter kona i lidenskapen hennes. Ikke minst rent praktisk. Hans mor hadde bruktbutikk, så han var allerede dreven i møbelbæring da han traff Liv Torunn. Og svigermoren syntes det var veldig stas med ei svigerdatter som var interessert i gamle ting.

– Heldigvis synes mannen min også at dette er gøy, og er blitt påvirket selv også, forteller Liv Torunn og viser oss garasjen hans.

70–80 prosent av det Liv Torunn har er gjenbruk.

– Jeg sjonglerer med noe nytt innimellom for å få prikken over i-en i stilen min. Mote følger jeg ikke, men gjør det jeg føler passer sammen – og det er det som gjør dette gøy. Kommer til å holde på til jeg er gammel og grå!

PÅVIRKET MANNEN: Garasjen er også preget gjenbruk. Foto: Elisabeth Grosvold
NOE NYTT: Det hender Liv Torunn kjøper nye ting som ser gamle ut som mannen kan pynte med i garasjen. Foto: Elisabeth Grosvold

En gang svigermoren hennes var på besøk, var gangen brun da hun la seg. Da hun sto opp var den ferskenfarget, og hun måtte gni seg noen ganger i øyene.

– Man kan skape et helt nytt rom bare ved å male, male en ting eller lakke. For meg er interiør og gjenbruk en livsstil, hobby og terapi for kropp og sjel. Det gir meg stor glede å ta vare på gamle skatter. Jeg bytter til meg og kjøper. Jeg får vondt i hjertet når jeg ser ting står og forfaller, og blir glad av å redde det.

Ny på Instagram

Liv Torunn begynte med Instagram i slutten av august i år, med tittelen «gjenbruk_og_interiør».

– Det er veldig gøy å se andres interiørbilder på Instagram. Det blir som en egen liten gruppe, sier gjenbruksentusiasten, som nå har nesten 1.500 følgere på Instagram.

FRANSK METALL: Denne sengen er i jern og fra Frankrike. Foto: Elisabeth Grosvold

Der ligger det også bilder fra et hus fra 1800-tallet i Gjøvdal som paret eier. Etter en ukes tid på Instagram tok magasinet Lev Landlig kontakt. Til våren kommer magasinet til huset i Gjøvdal for å lage reportasje.

– Først var det flaut å bli kontaktet, men som mine nære sa – du lever jo og ånder for dette. Så jeg bestemte meg for å gi blaffen i janteloven og tenkte «alle kan ikke alt, men alle kan noe og det er lov å være stolt av det man kan». Det er ikke hver dag som er like god, men som oftest er det noe godt i hver dag, og da er det viktig med hobby som gjør grå dager fargerike.

Drømmer om gård og høner

Hun blir dårlig når hun ser forfalne hus og gårder. Da må hun stoppe for å ta bilde. Hun kan også stoppe hvis hun ser et gammelt, fint inngangsparti.

– Jeg skulle ha bodd på en gammel gård, sier hun og ler litt.

Men er egentlig helt alvorlig, for det er en gård som er drømmen.

– Jeg skulle jo ha våknet om morgenen og gått ut til hønene, sier hun drømmende.

Nå har hun imidlertid gjort såpass mye med 70-tallshuset at hun er blitt glad i hjemmet hun har.

MAMMAS KJØKKEN: Liv Torunn bestrider at det er åpent 24/7. Foto: Elisabeth Grosvold

Lidenskap for serviser

Liv Torunn elsker alt av gjenbruk, men den virkelig store lidenskapen har hun for serviser. Dermed må mange ting i skapene hennes ofte vike plass for «nye» serviser.

– Jeg er alltid på skattejakt, særlig etter serviser. Det får meg til å tenke på barndommen hvor jeg sto og beundret hvert glasskap jeg så – se, men ikke røre! Det var så spennende, og jeg ble forelsket gang på gang, forteller hun med et smil.

Pressglass er også noe hun har en viss lidenskap for.

– Ikke alle hadde råd til krystall, så det ble laget rimelige pressglass som lignet på krystall som mange kjøpte.

REDDET GAVL: Denne 200 år gamle sengegavlen lot seg redde, men senga kunne ikke reddes. Derfor er senga her den eneste «nye» senga i huset. Foto: Elisabeth Grosvold

Mens hun før ofte byttet ut interiør etter mote, og kastet ting, er hun nå mer bevisst når hun kjøper ting, og vet hvor hun skal ha tingene før hun tar dem hjem.

– Jeg får ikke sove før jeg plassert tingene jeg skaffer meg, forteller hun lattermildt.

For Liv Torunn hater rot, og gir heller bort ting hvis hun ikke har plass eller det ikke passer inn likevel. Hun har et lite lager av ting som hun bruker til å sjonglere litt med interiøret.

– Søsteren min har fått mye av mine nyere ting, og jeg har fått gamle ting av henne.

70-tallshuset hadde en gang tregulv, men en vannlekkasje gjorde at det ble byttet ut med laminat. Liv Torunn skulle gjerne hatt tregulv igjen, og gjerne byttet ut vinduene med noe mer tidsriktig til resten av interiøret.

– Man må jo ha noen prosjekter, humrer hun.

GAMMELT SKRIVEBORD: Kjøkkenet er selvsagt også innredet i gammel stil. Foto: Elisabeth Grosvold

Født i feil tid?

Selv kjøleskapet er i gammel stil, selv om det er nytt. Elektronikkmerket Smeg har spesialisert seg på kjøkkenelektronikk som ser gammeldags ut, men er relativt kostbart. Kjøleskapet her er imidlertid av et rimeligere merke, Russel Hobbs retro, men står i stil med vannkokeren fra nevnte Smeg.

– Er du født i litt feil tid?

– He-he, ja. Jeg har alltid følt det sånn. Som barn skulle jeg helst sitte med de voksne når mamma hadde besøk, og toppen av lykke var å være med på heia og spise brunostskiver og få kaffe av bestefar, forteller hun og ler.

Pynt: Disse gamle barneskoene brukes i interiøret. Foto: Elisabeth Grosvold

På husets vaskerom er alt gjenbruk. I de fleste rommene er smale taklister byttet ut med brede, profilerte lister. Unntaket er gjesterommet, men det står for tur. Her skal også malte vegger erstattes med blomstrete tapet. Gjesterommets sengegavl er 200 år gammel. Senga som hørte til var det dessverre ikke mer igjen av å redde. Derfor er gjestesengen den eneste senga i huset som ikke er av gammel årgang.

Tingenes betydning

Av alle de gamle tingene hun eier, er det to ting som betyr aller mest for Liv Torunn – vaskevannsfatet med mugge som hun fikk av bestemoren som liten, og bildet med Frans av Assisis bønn.

– Bestefar ba meg alltid om å sette meg ned og lese hva som egentlig står der. Jeg er ikke spesielt religiøs, men den bønnen betyr mye for meg

På kjøkkenet henger et skilt med påskriften «De viktigste tingene i livet er ikke ting».

– Det er faktisk ikke det, ler Liv Torunn.

Hun og mannen har seks barn til sammen, og de kommer selvsagt først, selv om de nå er voksne.

Kjøkkenet: Farget kjøkken med profiler og gammelt spisebord. Selv kjøleskapet er i gammel stil, selv om det er nytt. Foto: Elisabeth Grosvold
Spisestue: Innredet med masse detaljer. Det gamle spisebordet utgjør samlingspunktet. Foto: Elisabeth Grosvold