Purker - til glede og besvær
Siden vi en sommer lanserte uttalen pøke for det lekre og populære bakverket har vi fått flere illsinte tilbakemeldinger om at det er helt og fullstendig galt. Det er ikke arendalsk i det hele tatt, hevdes det. Må vi legge oss flate? Hvorfor heter det egentlig purke?
Det er mange lyse barndomsminner knyttet til purka, lange lysflimrende somrer med en purke til hver og bringebærbrus.
Enkelte av oss utviklet en eget ritual for nytelse av purka: Først spise alt kakestoffet og kokosen i en sirkelbevegelse rundt purkas naturlige midtpunkt, eggekremen, slik at den ble stående igjen alene og kunne fortæres ytterst langsomt i et høydepunkt av sommergul ekstase. O lykke! O barndom!
R forsvant
Uttalen er det verre med.
Noe av det mest karakteristiske ved arendalsdialekten er r-ene som blir borte. Pek på et kirketårn og spør en fra Grimstad hva det er. Han vil da svare ganske kjekt at det er et tåRn. Noe slikt ville en arendalitt aldri finne på å si. Nei, her omkring kaller vi den slags for et tån!
Dette er et unikt kjennetegn og finnes i et utall av eksempler. Prøv selv: Lars, Jørgen, Bjarne, Dorthe, jern, fjern, firma, Barbu og Arendal. Jo da, sånn blir det: Læs, Jøgen, Bjæne, Dåte, jæn, fæma, Bæbu å Ændal
(Legg også merke til at disse fenomenene er så å si de samme på dansk. Her kan de danskkyndige bare prøve seg på eksemplene ovenfor).
Og da blir det vel naturlig at vi i Arendal sier pøke og våre naboer i vest sier poRke?
Pøke?
Så enkelt er det nok ikke. Vår leser Gjert Kristoffersen forteller om de regler som gjelder for slike språklige finurligheter, og avslutter med følgende:
«Ettersom vokalen er kort og det kommer en k etter r-en i purke, skal vel følgelig korrekt dialektuttale være med ustemt skarre-r og vanlig u, altså mer eller mindre som det skrives i vanlig ortografi. Jeg ser ikke bort fra at jeg kan ta feil, men jeg har forsøkt å spørre folk jeg kjenner, og de er enige med meg. Pøke høres rart ut. Oslofolk derimot synes pøke høres veldig arendalsk ut!»
Vi må foreløpig bare legge oss flate. Det er nok riktig som Gjert Kristoffersen skriver. Vi har gjort undersøkelser i felten: Noen hevder at de kanskje kunne si pøke for å være ekstra arendalske, en slags überarendalsk - altså når man snakker mer arendalsk enn arendalittene selv. Eller at det ligger godt i munnen, for å si det på den måten. Den slags forekommer jo.
Etter mer feltarbeid har vi imidlertid funnet enkelte personer som hevder de sier pøke i fullt alvor. Da snakker vi om folk fra Barbu, Havstad og kanskje på Fluet. Dette krever flere undersøkelser i felten. Vi kommer tilbake med mer, men legger oss inntil videre flate.
Grisemat
Som tidligere antydet kommer purka fra vår naboby Grimstad. Det er helt sikkert. Vi har vært i kontakt med flere kilder i baker- og konditorbransjen som bekrefter det.
Tore Sam Berg, kjent baker fra vår naboby, forteller at han spurte sin far om hvorfor det het purke, men han fikk aldri noe ordentlig svar. Hans far begynte i bakerlære i 1924 så det er sikkert at den bakte purka er eldre enn som så. Berg selv mener at det kan ha noe å gjøre med at det er grisete med melis etc, og at det var danske bakere som innvandret hit rundt forrige århundreskifte som hadde funnet på det merkelige navnet på de delikate bollene.
Vi for vår del kan vel bare tro at en eller annen urbaker har stått og tenkt på en gris, uvisst av hvilke årsaker, mens han lagde de første purker i et inspirert øyeblikk.
Ungdommen i dag kjenner og bruker purke til tross for sterk påvirkning østfra hvor bakverket kalles noe så intetsigende som skolebrød.
