Oppmuntrende dråper under krigen
Okkupasjonsårene var en tung tid med mange prøvelser. Folk fant likevel mye trøst og oppmuntring i historier og humor.
Stoffbua lå på Hanses, vest for Nidartunet. Dette var en stor lagerbod hvor lastebåter hentet tremasse. Under krigen losset tyskerne sekker og tønner - sekker med tørket okseblod og tønner med rom som skulle videre til Finland og styrkene der.
"Uhell"
- På grunn av sprengkulde og tykk havis i Østersjøen, var det nødvendig med mellomlagring av disse varene. Utkommanderte norske arbeidsfolk ble satt til å losse. Under arbeidets gang var de ofte så «uheldige» å miste tønner med rom ned på kaia slik at det gyldne innholdet flommet ut. Arbeiderne var ikke sene om å demme opp med snø, slik at de kunne supe i seg det verdifulle, varmegivende innholdet.
Tønnene sto på en plankebrygge, og det fortelles om utstrakt sabotasje, man boret hull fra undersiden. Det ble også drukket direkte fra gummislanger, eller folk fylte flasker eller melkespann som de tok med seg hjem til Hansnes, Strømsbuneset eller Strømmen. Her spredte de gyldne dråper hygge, varme og adspredelse i den lange og kalde krigsnatten.
I væmen
En brennhet sommerdag under krigen kom en gruppe tyske soldater marsjerende opp Bendiksklev, de hadde overtatt Barbu skole og hadde kaserne der. Svetten rant, og de hadde det tungt i de massive og tette uniformene sine. En av beboerne på
Hylleveien satt og koste seg i solveggen og kikket på okkupantene som kom pesende. Han kommenterte slik:
«Det må jammen vere et slid å gå ront å okkupere i den hær væmen!»
