KLARE TIL DYST: Medlemmer fra Agder Vikinglag møtte mannsterke opp i Aust-Agder tingrett onsdag morgen. FOTO: ARNE INGMAR EGGEN
Vikingestrid om kjole
Vikinger på Agder ruster seg igjen til strid. I Aust-Agder tingrett i dag startet slaget om hvem som i fremtiden skal få lov til å sy den populære selekjolen, som moderne vikinger hevder er en viktig del av hele den norske kulturarven.
Dette sier åndsverksloven
- I den norske åndsverkloven stilles det tre hovedvilkår for at noe skal få status som et åndsverk:
- Det må være skapt noe. Her kreves det at utformingen bærer preg av en individuell, skapende innsats.
- Det må være skapt noe av litterær eller kunstnerisk karakter.
- Det skapte må ha en såkalt verkshøyde. Det betyr at verket må ha et originalt og individuelt preg.
Mens vikingene for tusen år siden brukte sverd og øks for å vinne frem med sin sak, bruker moderne vikinger skarpskodde advokater og loven.
I dag starter en helt spesiell sak i Aust-Agder tingrett, der Levanger-firmaet Viking Tekstil har gått til søksmål mot Tvedestrand-kvinnen Nille Glæsel. Ifølge Viking Tekstil er den populære selekjolen Tvedestrand-kvinnen selger og markedsfører en kopi deres egne kjoler og rammes derfor av åndsverkloven.
Tusen år gammel kjole
Rettssaken i Aust-Agder tingrett har fått medlemmene i Agder Vikinglag til å ruste seg til strid.
Når rettssaken starter førstekommende onsdag, vil de moderne vikingene stille opp i kjoler de mener er en viktig del av hele den norske kulturarven.
– Det er ingen som kan ha patent på en kjole som vikingene brukte for tusen år siden, sier Astrid Markseth i Agder Vikinglag.
Ifølge Markseth følger moderne vikinger på begge sider av Atlanterhavet spent med på utfallet av den helt spesielle rettssaken i Arendal.
– Hvis noen skal få patent på denne populære vikingedrakten, frykter vi at det ikke lenger skal være mulig for oss andre å sy den samme drakten, sier Astrid Markseth.
Spesiell og prinsipiell
Saken i Aust-Agder tingrett er ikke bare spesiell. Den er også svært prinsipiell. Ifølge Aase Folkvord i Levanger-firmaet Viking Tekstil har hun siden 1992 produsert en vikingedrakt som hun mener Tvedestrands-kvinnen Nille Glæsel rett og slett har plagiert. Ifølge Aase Folkvord er drakten et resultat av årelang innsats og arbeid.
Advokat Hedvig Svardal, som representerer Viking Tekstil, mener derfor kjolene som Tvedestrands-kvinnen produserer rammes av åndsverkloven. Samtidig vil Viking Tekstil også ha stanset boken «Viking» som Nille Glæsel ga ut i 2010. Her fremstilles det bilder og oppskrifter på de kjolene som Viking Tekstil nå vil ha stanset. Dette ifølge sluttinnlegget Viking Tekstil har sendt Aust-Agder tingrett.
Populær vikingedrakt
Tvedestrands-kvinnen Nille Glæsel er av en helt annen oppfatning. Hennes prosessfullmektig, advokat Magne Olsen, mener det ikke er grunnlag for å kreve det advokaten karakteriserer som «monopol» på denne vikingedrakten.
Hun har kopiert eller gjenskapt en drakt som eksisterer som en felles kulturarv
– Den aktuelle selekjolen har sitt utgangspunkt i en drakt som er flere hundre år gammel, mener advokat Magne Olsen.
Ifølge Olsen var kjolen det nå strides om den mest populære drakten i vikingetiden. Om det Levanger-kvinnen Aase Folkvord betegner som et åndsverk, skriver advokat Magne Olsen:
– Hun har kopiert eller gjenskapt en drakt som eksisterer som en felles kulturarv og som er kjent og konstruert av andre fra før av.
Mange vitner
Advokat Magne Olsen har innstevnet en rekke vitner som etter hans oppfatning skal bevise at den kjolen Aase Folkvord i Viking Tekstil hevder hun har utviklet, ikke er så unik som hun hevder. At kjolen slett ikke er så spesiell, er medlemmene i Agder Vikingelag helt enig i.
– Ingen kan ha enerett på en kjole med to stropper – eller seler, som vi kaller dem, Astrid Markseth.
Det er satt av to dager til saken i Aust-Agder tingrett.
