annonse

Slik kan politiet nå bli smartere

PROSJEKTLEDER
PROSJEKTLEDER: PROSJEKTLEDER: – Publikum er ofte først på et åsted. Både politiet og publikum kan få store gevinster av at det blir enkelt for folk å sende inn digital informasjon, sier Robindra Prabhu. Foto: CIEM (Foto: CIEM)

Nordmenns bruk av sosiale medier og smarttelefoner kan hjelpe politiet.

  • Mari Lorgen Skjeggedal Mari.lorgen.skjeggedal@agderposten.no

– Ved å utnytte at fire av fem nordmenn til enhver tid har med seg en smarttelefon med kamera og GPS, kan politiet få kortere responstid, bedre situasjonsforståelse og bedre kontakt med publikum, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

Prosjektleder Robindra Prabhu beskrev 4. desember hvordan norsk politi kan revolusjonere sitt operative arbeid. Dette la han frem på en stor konferanse i Kristiansand, som ble arrangert av Universitetet i Agders kriseforskningssenter CIEM.

Ifølge Teknologirådet er publikum er en svært viktig samarbeidspartner når noe skjer. Smarttelefonen gjør det mulig å utnytte denne informasjonsressursen enda bedre.

– Publikum er ofte først på et åsted. Både politiet og publikum kan få store gevinster av at det blir enkelt for folk å sende inn digital informasjon, forutsatt at politiet har gode systemer for å ta imot og behandle informasjonen fortløpende, sier Prabhu.

Nettopp dette utvikler blant andre CIEM såkalte big data-systemer for å kunne håndtere.

Sosiale medier

– Ta Twitter, som er et åpent medium. Systemer vi har utviklet kan på hvilket som helst språk kartlegge hva det normalt twitres mye om i et område. Hvis det da plutserig foreligger mange meldinger om noe uvanlig, vil systemet oppfatte dette, og man får et varsel. Her kan det dessuten legges inn oppsiktsvekkende ord og uttrykk som «eksplosjon», og med geotagging kan vi stedfeste nøyaktig posisjon, forklarer Ole-Christoffer Granmo, professor og direktør i CIEM.

– Et moment som er viktig å tenke på ved bruk av en slik løsning, er at selv om to av fem er positive til metoden, så svarer 40 prosent av disse at det er mulig at de vil komme til å formulere seg annerledes dersom de vet at informasjonen samles inn, sier Prabhu.

Kjente metoder

– Ved bombeattentatet mot Boston Marathon samlet politiet inn store mengder bilder og video fra åstedet, og fikk en mer nøyaktig forståelse, sier Bjørn Erik Munkvold, professor i CIEM og Institutt for informasjonssystemer.

Prabhu understreker, med enighet fra de andre, at informasjonshåndteringen må gjennomføres på en åpen og gjennomsiktig måte, og at man ikke ønsker et «overvåkingssamfunn».

Foreslår app

En annen måte å tilrettelegge for deling med politiet, er å utvikle en nød-app.

– Vi anbefaler at politiet utvikler en app som gjør det enkelt å sende tekst, bilder, lyd, video, GPS-posisjon og personalia til 112. Dette gir mer fleksibel kontakt med nødetatene, og politiet får bedre informasjon og beslutningsgrunnlag før de selv kommer til stedet, forteller Prabhu.

Hard kritikk

Etter angrepene på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli, fikk politiet hard kritikk for ikke å ha utnyttet potensialet i informasjons- og kommunikasjonsteknologien godt nok. Konferansen 4. desember var en reaksjon på 22-juli-kommisjonens uttalelser om dette, og en anledning til å legge frem muligheter.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på agderposten.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.



Hei,  

×

Du har 4 plussaker igjen. God lesing!

Takk for at du leser oss!

×

Du har fremdeles 3 gratis plussaker igjen å lese + et svært godt tilbud i vente

Takk for at du leser oss!

×

Du har 1 gratis plussak igjen. Lyst på mer av vårt beste innhold? Få full tilgang i 1 mnd for kun 1 krone. Ingen binding.