Rovviltnemnda føler seg overkjørt

Rovviltnemnda i region 2 reagerer kraftig på Miljøverndepartementets omgjøring av nemndas vedtak om hvor mange gauper som kan felles under kvotejakta i regionen.

Det var Foreningen Våre Rovdyr og Aksjonen Rovviltets Røst som klaget inn nemndas vedtak om å tillate felling av 32 gauper foran årets kvotejakt, til Miljøverndepartemenet.

Onsdag denne uken skrev agderposten.no at departementet støttet seg på en vurdering fra Statens Naturoppsyn (SNO), som mente at dersom årets kvote ble tatt ut, ville bestanden på landsbasis reduseres under målet med 65 familiegrupper av gaupe.

Departementet overprøvde nemdas kvotevedtak, og reduserte den til 15 dyr.

Det er fortsatt kvotefri jakt regionens område vest 1 (Bygland, Evje og Hornnes, Iveland, Birkenes og Lillesand), mens kvoten i område vest 2 (resten av Aust-Agder, samt Fyresdal, Nissedal, Drangedal og Kragerø i Telemark) er redusert fra fire til to dyr.

– Nemnda ser omgjøringen som et klart brudd på rovviltforliket, og undergraver helt nemndas autoritet, skriver nemndleder Jørun A. Ruud i en pressmelding.

Rovviltnemnda forklarer at vedtaket ble fattet ut i fra en vurdering av gaupebestanden i forhold til bestandsmålet, og var faglig godt fundamentert med bakgrunn fra regional fagmyndighet hos Fylkesmannen i Buskerud.

Underlig bruk av prognose

Nemnda finner Miljøverndepartementes valg om å følge en ny prognosemodell underlig, og viser til en understrekning fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) av det store usikkerhetsmomentet, som ligger i å bruke denne modellen på regionalt nivå.

– Samlet sett gir dette etter nemnda sitt syn et mer usikkert grunnlag for bestemmelsen av årets kvote, skrier Ruud.

I den nye prognosemodellen, brukt på regionalt nivå, viser DN til at usikkerheten rundt observasjoner av familiegrupper spiller en større rolle. Nemnda påpeker de vanskelige sporingsforholdene årets vinter har hatt så langt, og mener dette er en sentral bakenforliggende årsak til få observasjoner av gaupe.

– Den forvaltningspraksisen som her forekommer undergraver derfor den solide regionale fagkompetansen, og derigjennom også rovviltnemnda sin autoritet. Det er marginale forskjeller mellom vedtaket i nemnda og tilrådningen fra regional fagkompetanse, mener Ruud.

I Rovdyrforliket fra juni 2011 heter det at rovdyrforvaltningen skal bygge både på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap.

– Etter nemnda sitt syn har ikke Miljøvenrdepartementet tatt dette i betraktning i det hele tatt, men det burde tilsi at man hos regional fagmyndighet hadde bedre grunnlag enn i sentrale matematiske modeller, skriver nemndlederen.

Bryter med forliket

Rovdyrforliket er, ifølge Ruud, tydelig på at rovviltnemndenes syn skal tillegges betydelig vekt, og det skal legges vekt på regional forvaltning.

Nemdlederen mener det ikke har vært tilfelle i denne saken.

– Nemnda mener derfor at Miljøverndepartementet helt klart bryter med det vedtatte rovdyrforliket, skriver Ruud.
Han mener at det vil føre til en helt uholdbar situasjon fremover, dersom dette er Miljøverndepartementes praksis fremover.