– Hva kan vi bidra med?

Så er det to dager igjen til det braker løs i København. I tidligere artikler har jeg skrevet om hvor mye vi må redusere utslippene av klimagasser for at vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader. Jeg har skrevet om hvordan land, kommuner og bedrifter kan bidra til å nå disse målene. Noen lesere har spurt om hva du og jeg kan gjøre for å redusere klimagassutslippene, og om det i det hele tatt nytter å bry seg. Svaret er ja – det er mye vi kan gjøre, og det er nødvendig!

Enkle tiltak gir resultater

La meg ta utgangspunkt i et av de siste klimamøtene jeg deltok på i Nairobi mens Kofi Annan ennå var generalsekretær i FN. Han beklaget at FN-systemet ikke hadde klart å produsere en klimapolitikk som FNs egne forskere sier er nødvendig for å begrense klimautslippene. Han appellerte derfor til statsledere, ordførere, bedriftsledere, religiøse ledere og deg og meg om å gå foran med å gjennomføre frivillige tiltak som bidrar til å redusere utslippene.

For å illustrere at det er mulig å gjøre enkle tiltak som gir resultater kan jeg ta utgangspunkt i min egen situasjon. Ellen og jeg bor i en enebolig i Froland og regner oss i utgangspunktet som gjennomsnittsforbrukere. For å se på hvordan utslippene våre har utviklet seg over tid har jeg brukt klimakalkulatoren fra Klimaløftet.no. Denne kalkulatoren beregner utslipp fra transport, bolig, matvarer og forbruk uavhengig av hvor varene er produsert.

Utgangspunktet for noen år siden var et strømforbruk på 37,000 kWh + en del vedfyring. Vi hadde to bensinbiler og reiste to ganger på ferie til utlandet i året. Når vi satte dette inn i kalkulatoren sammen med spisevaner og antatt forbruk, viste den at våre utslipp var på 32 tonn CO2 per år som var godt over gjennomsnittet i Norge, som ifølge kalkulatoren nå er på 28 tonn. For verden er, ifølge samme kalkulator, gjennomsnittsutlippet per husstand 13 tonn. Våre utslipp lå høyt over gjennomsnittet på transport og bolig, mens vi lå på gjennomsnittet på utslipp fra mat og noe under på forbruk for øvrig. Arbeidsreisene våre er ikke tatt med, men utslippene fra flyreiser i jobbsammenheng kompenseres gjennom kjøp av klimakvoter.

Klimamøte i København

I mellomtiden har vi installert varmepumpe som reduserer strømforbruket til ca. 30,000 kWh, vi har kjøpt en bil som går på bioetanol, og kjøper strøm med opprinnelsesgaranti. Med disse tiltakene på plass viser kalkulatoren at vi nå er nede i et utslipp på 22 tonn som er under landsgjennomsnittet, men vi ligger fortsatt over på transport pga. flyturene til utlandet.

For å komme videre har jeg sett på hva kalkulatoren viser hvis vi reduserer øvrig forbruk med 10% og skifter ut bensinbilen med en el-bil. El-biler har en begrenset rekkevidde på 10-15 mil per dag, men dette går bra som bil nr. to. Da vil vi eventuelt komme ned i et fotavtrykk på 18 tonn. Og vil vi reduserer utslippene enda mer kan vi sløyfe flyturene til utlandet, spise to vegetarmåltider i uka, og senke forbruket for øvrig med ytterligere 20%. Da kommer vi helt ned i 11 tonn, som er under verdensgjennomsnittet per husholdning.
I de neste to ukene vil det bli kjempefokus på klimaforhandlingene i København i media. Jeg kommer til å formidle inntrykk fra møtet til Agderpostens lesere. Hva om vi alle bruker tiden under klimamøtet i København til å reflektere over eget fotavtrykk – iverksetter endringer som fører til mindre klimagassutslipp – og gjennom handling tar Kofi Annans oppfordring til å bidra på alvor.


Svein Tveitdal,
miljøambassadør