annonse

Her er statsbudsjettet for Aust-Agder

PRESENTERTE BUDSJETTET
PRESENTERTE BUDSJETTET: Finansminister Siv Jensen (Frp) legger frem regjeringens forslag til statsbudsjettet 2018 på Stortinget torsdag. Stortingspresident Olemic Thommesen følger med. (Foto: NTB scanpix)
Statsbudsjettet

Her er veiprosjektene og alle andre bevilgninger som får betydning for Aust-Agder, slik finansminister Siv Jensen presenterte statsbudsjettet torsdag:

Utdanning

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Universitetet i Agder (UiA) med 1,7 millioner kroner til 40 studieplasser i IKT.

Sysselsetting

Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. I 2016 var om lag 260 sjøfolk i Aust-Agder omfattet av tilskuddsordningen.

Næring/innovasjon

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2018 i overkant av 4,3 milliarder kroner mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013, inkludert beregnet skattefradrag for skattefunnordningen og kapitalfunn. Kapitalfunn er en ny skatteinsentivordning for investeringer i oppstartsselskaper som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett 2017. Ordningene er landsdekkende, og bedrifter i Aust-Agder kan søke om disse pengene. Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst.

Regjeringen foreslår å bevilge totalt om lag 50 millioner kroner for å stimulere innovasjon og næringsutvikling i landbruket. Av disse vil det bli delt ut 1,3 millioner kroner i fylkesvise utrednings- og tilretteleggingsmidler (UT-midler) til Aust-Agder fylke.

Klima

I 2016 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunale klimatiltak "Klimasats" i Miljødirektoratet. I 2017 ble det tildelt 150 millioner kroner. Alle fylker har fått tildelt midler til ulike prosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på nærmere 107 millioner kroner i 2018.

Fengsel

Regjeringen foreslår å bevilge 732 millioner kroner i 2018 til byggeprosjektet med nytt fengsel i Agder, henholdsvis over Kommunal- og moderniseringsdepartementets og Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

Det skal etableres to avdelinger med 200 plasser i Froland og 100 plasser i Mandal. Administrasjon av fengselet legges til avdelingen i Mandal. Forventet ferdigstillelse er medio 2020.

Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til planlagt utvidelse av Arendal fengsel, avdeling Evje.

Vei

Regjeringen foreslår å bevilge 35,9 milliarder kroner til veiformål i 2018. For Aust-Agder innebærer dette: 

  • E18 Tvedestrand-Arendal, Tvedestrand og Arendal kommuner: Prosjektet E18 Tvedestrand–Arendal i Aust-Agder er det første utbyggingsprosjektet som ble satt i gang av Nye Veier AS. I veiutbyggingsavtalen med Samferdselsdepartementet er det avtalt et samlet vederlag på 6 037 millioner 2017-kroner. Bompengefinansieringen utgjør 2 126 millioner kroner. Anlegget planlegges åpnet høsten 2019.

  • Vederlag til OPS-prosjekter: E18 Grimstad-Kristiansand, Grimstad, Lillesand og Kristiansand kommuner: E18 Grimstad–Kristiansand i Aust-Agder og Vest-Agder ble åpnet for trafikk i 2009.  Kontrakten løper fram til 2034. For 2018 utgjør det kontraktsfestede vederlaget 354 millioner kroner, som forutsettes finansiert med 114 millioner kroner i statlige midler og 240 millioner kroner i bompenger.

  • E18 Grimstadporten, Grimstad kommune: Innenfor midlene til fornying legges det opp til å ferdigstille arbeidene med å utbedre E18 Grimstadporten.

  • Rv 9 Bjørneråa-Optestøyl, Bykle kommune: Innenfor rammen vil regjeringen prioritere midler til å videreføre arbeidene med strekningsvise utbedringstiltak på rv 9 i Setesdal i Aust-Agder. Det legges derfor opp til anleggsstart for utbyggingen av delstrekninga Bjørnaråa – Optestøyl i Bykle kommune i 2018.

  • Rv 9 Skomedal i Setesdal, Bygland kommune: Det legges til grunn statlige midler til restfinansiering av utbyggingen av rv 9 ved Skomedal i Setesdal. Prosjektet åpnes for trafikk i oktober 2017. 

TT-ordningen - tilrettelagt transport for funksjonshemmede

Aust-Agder er omfattet av den statlige, utvidede TT-ordningen som gir brukere med særlige behov, fortrinnsvis rullestolbrukere og blinde/svaksynte, rett til 200 enkeltreiser i året. Regjeringen foreslår å bevilge 90,4 millioner kroner til ordningen i 2018, hvor nå syv fylker er omfattet. Midlene fordeles etter søknad fra fylkeskommunene.

Jernbane - vedlikehold og fornying av jernbanenettet.

For å legge til rette for en sikker og driftsstabil togtrafikk, foreslår regjeringen å bevilge nær 5,2 milliarder kroner til vedlikehold av dagens jernbaneinfrastruktur, inkludert 2,1 milliarder kroner til fornyingstiltak og 925 millioner kroner til videreføring av arbeidet med det nye signal- og sikringssystemet ERTMS.

Midlene til vedlikehold er ikke geografisk fordelt eller spesifisert på annen måte i budsjettforslaget. Bane NOR vurderer løpende prioriteringen av vedlikehold i Aust-Agder med utgangspunkt i målene for driftsstabilitet, infrastrukturens tilstand, togtrafikken, samt kortsiktige og langsiktige behov.

Elektronisk kommunikasjon - Tilskudd til bredbåndsutbygging

Regjeringen foreslår å bevilge 69,7 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil i samarbeid med fylkeskommunene tildele midler til de enkelte prosjektene.

Tilskudd til telesikkerhet og beredskap

Regjeringen foreslår å bevilge 183 millioner kroner til tilskudd til telesikkerhet og -beredskap i en tid der trygg og robust elektronisk kommunikasjon blir stadig viktigere for folk, næringsliv og samfunnskritiske funksjoner i alle sektorer. En andel av midlene vil gå til Nasjonal kommunikasjonsmyndighets program for forsterket ekom, som sørger for forsterket elektronisk kommunikasjon i utsatte kommuner. 

Post - Lørdagsomdeling av aviser

Regjeringen foreslår 96,7 millioner kroner til lørdagsomdeling av aviser i distriktsområder uten avisbudnett.

Statlig kjøp av post- og banktjenester

Regjeringen foreslår 165 millioner kroner til statlig kjøp som skal sikre postomdeling til de mest kostnadskrevende husstandene i distriktsområder, grunnleggende banktjenester i landspostnettet og gratis framsending av blindeskriftsendinger.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2017 til 2018 er anslått til 2,5 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2017. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2017 med 4 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2018 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2017. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2017 og 2018 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2016. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2017. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Regnet fra anslag på regnskap for 2017 er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2018 anslått til -0,1 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2018 på 2,6 prosent.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2017–2018), Grønt hefte for 2018 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Aust-Agder - Vekst i frie inntekter fra 2017 til 2018

Fra 2017 til 2018 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,6 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2017. Kommunene i Aust-Agder anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,5 prosent.

I Aust-Agder har 6 av 15 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Evje og Hornnes kommune med 3,8 prosent, mens Bygland kommune har lavest vekst med 1,0 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2017.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Aust-Agder i 2016 utgiftskorrigerte frie inntekter under landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Aust-Agder hadde 7 av 15 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet1. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Aust-Agder hadde i 2016 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 3,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 4,0 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Aust-Agder hadde i gjennomsnitt 75 672 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2016. Landsgjennomsnittet var 63 977 kroner per innbygger.

Aust-Agder fylkeskommune - Vekst i frie inntekter fra 2017 til 2018

Fra 2017 til 2018 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 1,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2017. Aust-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,2 prosent (fra anslag på regnskap for 2017) i 2018.

Finansielle indikatorer

Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Aust-Agder fylkeskommune hadde i 2016 et netto driftsresultat på 5,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 5,0 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 10 525 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 11 392 kroner per innbygger.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på agderposten.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.



LES OGSÅ

annonse

annonse

annonse

TEST