Gir næring til sultestreikende kvinne

– Utlendingsmyndighetene ga ny informasjon til pasienten tirsdag. Det er viktig at pasienten forstår den nye informasjonen, sier fagdirektør Per Engstrand ved Sørlandet sykehus i en pressemelding.

LES OGS: Ser moren sultestreike seg til døde

– Vi respekterer fortsatt pasientens rett til å sultestreike. Men hele tiden må vi vurdere om en pasient er i stand til å ta til seg endrede premisser, det vil si om vedkommende er alvorlig overbevist, slik loven forutsetter. Nå er vi i tvil. Derfor må vi inntil videre gi pasienten væske og næring, sier Engstrand.

– Å tillate sultestreik har vært en etisk vanskelig avgjørelse, fordi retten til selvbestemmelse må balanseres mot andre sentrale verdier. Sørlandet sykehus HF har fulgt lovverket og de anbefalte etiske retningslinjene på dette feltet. Det er hele tiden vårt ansvar å sørge for at en pasient er i stand til å forstå nye premisser, sier Engstrand.

Klinisk etikkomité (KEK) ved Sørlandet sykehus behandlet saken tirsdag 19. j uni 2012. Komiteen rådet de medisinsk ansvarlige til å følge Pasientrettighetsloven § 4.9, som sier at en pasient har rett til å nekte å avbryte en pågående sultestreik.

Som det fremgår av vedlagte uttalelse fra KEK, er det grunn til å revurdere situasjonen dersom de ytre premissene i saken endres (jfr. artikkel 9 i World Medical Associations etiske retningslinjer for behandling av sultestreikende).

– Sørlandet sykehus HF må forsikre seg om at en pasient har forstått konsekvensene av mulige endringer i premissene, når en pasient setter sitt liv i fare. Vi må derfor gi væske og næring inntil vi er sikre på at pasienten er i stand til selv å vurdere nye opplysninger, sier Engstrand.

LES OGSÅ: Lar kvinnen få dø

LES OGSÅ: Utsetter hjemsendelsen

UTTALELSE FRA KLINISK ETIKKOMITÉ (KEK) VED SØRLANDET SYKEHUS:

Om pasient i sultestreik innlagt ved Sørlandet sykehus, Arendal.

Avdelingsoverlege Ole Høie ved medisinsk avdeling i Arendal har bedt sykehusets kliniske etikkomité diskutere saken for å bistå med råd til de ansvarlige behandlere. På grunn av kort tidsfrist hadde bare tre av komiteens medlemmer anledning til å møte. 18.06.12 ble det i Arendal avholdt møte med disse tre medlemmene av komiteen, pasientens fastlege, psykiater, postlege, avdelingsoverlege og avdelingsleder og sykehusets jurist. Det ble også referert vurderinger fra ambulant psykiatrisk team og palestinsk lege som hadde hatt samtale med pasienten og ektefellen.

I møtet ble det klarlagt at avdelingen hadde fulgt de relevante punkter som anbefales klargjort ifølge de etiske retningslinjene i WMA’s (World medical association) Declaration of Malta on Hunger Strikes (2006).

Møtet kom fram til følgende konklusjon:

Etter grundig gjennomgang er det allmenn enighet om at den sultestreikende kvinnen er kompetent, godt informert og kjenner konsekvensene av sin sultestreik. Det er ikke noe som tyder på ytre press. Hennes vilje har vært konsistent over tid.

På denne bakgrunn er rådet til de medisinsk ansvarlige at Pasientrettighetsloven § 4.9 bør følges. Denne gir sultestreikende rett til å gjennomføre sultestreik selv om det i ytterste fall skulle medføre døden.
Pasientens vilje bør respekteres også dersom det kommer så langt at hun mister evnen til å kommunisere. Det siste punktet skal journalføres, og det tilrådes at man enda en gang forsikrer seg om at pasienten og ektefellen har forstått dette punktet.

I henhold til artikkel 9 i WMAs retningslinjer for behandling av sultestreikende er det grunn til å revurdere situasjonen dersom de ytre premissene i saken endres.

Klinisk etikkomite har hatt flere saker der konflikten har stått mellom opprettholdelse av liv og autonomi. Livet i seg selv har en stor egenverdi. Helsepersonells forpliktelse til å ivareta liv og helse springer ut av denne etiske forpliktelsen til livet selv. Komiteen anser også autonomi som en sentral etisk verdi. Denne har også tydelig lovbeskyttelse i dagens rett. Helsepersonell kan oppleve at verdier knyttet til livet selv ikke har samme lovbeskyttelse. I verdikonflikter mellom pasientautonomi og beskyttelse av livet opplever helsepersonell ofte svært vanskelige etiske konflikter og dels personlige belastninger. Ofte er det også vanskelig å forstå autonomi isolert fra de relasjonelle forpliktelser man oppfatter at et menneske har. Når for eksempel små barn rammes av beslutninger de voksne tar kan helsepersonell oppleve den voksnes rett til autonomi som urett mot barnet. Klinisk etisk komité anser likevel at terskelen for å tilsidesette en klar norsk rettsregel må være svært høy, selv med tung etisk begrunnelse.

Kristiansand 19.06.2012
Olav Søvik

Pål Friis

Terje Mesel