POPULÆRE: Bulk på scenen under «Anal festival» på Bjelland.
Full fres på «Anal festival»
Minifestivalen «Anal festival» ble arrangert for fjerde gang i helgen. Det er ikke snakk om et homotreff, men en musikkfestival der det ikke er fokus på penger, stjerner og underskudd.
VELKOMMEN: Arne Albrektsen og gjengen bak «Anal festival» ønsker alle velkommen til en ny konsertdag.
Her er ingen festivalbånd, dyr øl eller vakter som sjekker baggen din og hindrer deg i å stage dive.
Se festivalglimt her.
I år var det fjerde gangen Anal festival ble arrangert som en del av Sørlandets festivalbølge i en hage ute på Bjelland på Tromøy. Festivalen har blitt dobbelt så stor hvert år, men i frykt for å trappe opp og ende opp like stor som Skral festival, vil de sju bak festivalen gjøre den mindre neste år.
I år hadde de nemlig avansert med to scener, fem band på programmet og egen lydmann.
- Navnet Anal måtte vi bruke, fordi Canal allerede var tatt, smiler en fornøyd Arne Albrektsen (23) om festivalen han har i hagen sin.
Med undertittel En skikkelig ræva festival føler de at det understreker hvor useriøse de er. Festivalen er kun basert på Goodwill og det er gratis og delta.
- Hele poenget er at vi bare skal ha det gøy sammen, sier Albrektsen.
Det er definitivt musikken som står i sentrum, og ingen bryr seg om store stjerner, men syntes tvert i mot at det er minst like moro og spille selv. Bandet Rangers spilte både på Canal Street og på Anal festival, og vokalist Tore Knudsen ala Alan Always syntes det var mye kulere å spille her.
- Vi er rockn rollere, og festen er viktigst, sier han og mener at dette er en genial hjemme hos fest.
– Jeg vil gjerne ha litt mindre vokal i monitor, for da hører jeg ikke hvor falskt det er, skriker Vegard Tveito, vokalist i Patagonia fra scenen på plenen.
Guttene i bandet er fra Bærum og sammen med Våres band har de tatt med seg en fanskare på 25 stykker. Det er varierende kvalitet på bandene, men det legger ingen demper på stemningen. Publikum roper på brei arendalsdialekt; meiå meiå meiå, helt til bandet finner det for godt å ta instrumentene sine under armen og gå tilbake for å bli publikum for noen andre.
