Etterlyser sure havfakta

Flere forskere roper nå et kraftig varku om at det trengs mer forskning på hvordan et forsuret hav vil påvirke organismene i det.
– Vi trenger harde date, målinger og studier av forsuringen. Det må være målinger i de ulike vannmassene, surhetsgrad, hvilke effekt det har på organismene og hvor stor toleranse de har, sier Lars-Johan Naustvoll ved Havforskningsinstitutett Flødevigen. Han synes det er bra regjeringen har satt ned et arbeidsutvalg som ser på virkningene økte CO2-mengder har på havet. Men i likhet med forskerne i utvalget, mener han at vi vet altfor lite.

Vet at vi ikke vet

– Den informasjonen som finnes er sprikende, og det er for lite sier Naustvoll. Fra utvalgets side, er konklusjonen den samme.
– Dette tas ikke alvorlig av norske myndigheter, sier biogeokjemiker og seniorforsker ved Bjerknessenteret i Bergen Ricard Bellerby til Aftenposten.
Sammen med professor i fysisk oseanografi Peter M. Haugan ved Universitetet i Bergen roper han nå varsku.
–I underlagsrapportene til det regjeringsoppnevnte utvalget som skal vurdere Norges sårbarhet for klimaendringer er dette knapt belyst i det hele tatt. Det er sogar skrevet at forsuring ikke vil bli et problem i norske farvann dette århundret. Det er en grov feilvurdering, sier Bellerby.
– Konsekvensene kan bli store for norske fiskerier, havbruksnæringen, turismen og dermed lokalsamfunn langs hele kysten allerede om noen tiår, sier Bellerby.

Surt hav

I gjennomsnitt er overflatevannet på verdens hav 30 prosent surere nå enn før 1860. Årsaken er ikke et resultat av global oppvarming, men likevel en direkte konsekvens av menneskenes utslipp av klimagassen CO2.
Forskeren sier at dersom økningen i CO2-utslippene fortsetter som nå vil de fleste norske korallrev slutte å vokse innen 2070-80, og deretter gradvis dø.
– Det vil ta tusener, sannsynligvis hundretusener, av år før vi igjen kan komme tilbake til de pH-verdiene havet hadde i førindustriell tid – selv om vi skulle stanse alle utslipp i morgen, sier Bellerby.
Naustvoll påpekler at virkningenje som måles for andre havområder, og vil påvirke oss langs Skagerrakkysten.
– Alt havvann blandes sammen i det store kretsløpet, men vi har få eller ingen data fra Norge på hvordan et surt hav vil påvirke livet der. Jeg håper bevilgende myndigheter vil se at vi trenger et bedre forskningsgrunnlag, sier Naustvoll.
Som et eksempel på hvor mye havet betyr i karbonkretsløpet trekker Naustvoll frem algen Emiliania Huxleyi. I 2005 farget den havet utenfor Sørlandet grønt, og hjalp klimaet lokalt. Ved store konsentrasjoner av Huxley, kan vi lokalt måle reduserte CO2-mengder, sier Nustvoll.