Dyrt å nekte naboen båtplass

Stridens kjerne var hvor den aktuelle båten skulle ligge, om den lå riktig eller galt der den lå i dag. Saksøkerne hevdet de ble fortrengt, mens grunneieren sto på sitt. Det ga grunneieren en regning å 129.000 kroner.

- Det bestrides ikke at naboen har rett til båtplass. Retten må ta stilling til hvor båtplassen er avtalt lokalisert. Dersom retten skulle komme til at båtplassen ligger innerst i kilen, må det tas stilling til den nærmere plasseringen på bryggen, anførte grunneierens advokat i retten.

Retten mente dette burde være opplagt for partene.

- Etter rettens syn må det avgjørende være den opprinnelige anvisningen av båtplassen i 1959, som ble akseptert av grunneier og må anses som en bindende disposisjon som gir rett til båtplass på anvist sted. Selv om det ikke er uttrykkelig anført, tilføyer retten at den ikke kan se grunnlag for å konkludere med at rettighetsutøverne – med rettslig bindende virkning ut fra konkludent atferd eller passivitet – har akseptert at båtplassen flyttes. At rettighetshaverne ikke fremmet protester kan forstås i lys av at de hadde fått en omforent anvist plass på bryggen, at ulempene ved å fortøye båten lenger inn på bryggen var begrensede med de båter som ble brukt på hytta i disse årene samt at familiene var omgangsvenner, skriver dommer Leif Petter Trannum i dommen.

Så svingte han regningsblokka.

- De saksøkte har tapt saken fullstendig. Saksøkerne har da krav på full erstatning for sine sakskostnader. Retten kan ikke se at det er grunn til å gjøre unntak fra hovedregelen.  Samlet sett finner retten etter dette at saksøkerne skal tilkjennes sakskostnader med 125 000 kroner inkludert merverdiavgift, skriver Trannum.