FISKELYKKE: – En god fisk til å ha i panna, dette, konstaterer Harald Eskedal.

Ble lokket av storlaksen

Ett eller annet sted i Nidelva svømmer det nå en svær rusk av en laks - på 30 kilo! Harald Eskedal var likevel fornøyd med den fisken han fikk da han i går skulle teste sommerens siste lokkeflåm.

Annonse
Annonse

På en bergknaus ved Nidelva står Harald Eskedal og følger spent med på snøret. Var det noe som nappet, eller var det strømmen som tok et ekstra tak i kroken? Nå napper det igjen. Denne gangen er Eskedal sikker:

– Dette er like fantastisk hver gang, jubler Eskedal og griper etter håven.
Minutter senere trekker han i land en pen sjøørret.
Ikke blant de største, kanskje, med god i panna-med litt godt smør, eller kanskje en rømmekladd attåt...

700 kilo

Drøye 700 kilo med laks og sjøørret har Harald Eskedal og andre ivrige sportsfiskere hittil i år dratt i land fra Nidelvas skummende vannmasser. Fisken som Eskedal i går fikk på kroken, tilhører egentlig en sjelden rase. Bare ti prosent av den registrerte fangsten er sjøørret.
– Like moro dette, sier Eskedal som til nå har tre fisker på samvittigheten. To laks og en ørret. Interessen for å fiske i Nidelva fikk han først i fjor sommer.
– Dette er bonusen ved det å jobbe skift: Fri fredag formiddag, gliser sportsfiskeren fra Grimstad.
I fjor trakk Harald Eskedal og de andre sportsfiskerne ved Nidelva inn 1,1 tonn med laks og ørret.

Kommer tilbake

To dager i uken, tirsdag og fredag, stanser kraftstasjonen på Rykene produksjonen av strøm og sender vannet gjennom det gamle elveløpet i Nidelva. Det betyr at laksen som har stått og stanget i gitteret, foran turbinene, plutselig finner seg en annen vei til gyteplassene lenger opp i elva. Ifølge oppsynsmann Bjørn Jørgensen har 512 laks og ørret hittil i år funnet veien opp laksetrappa. Til sammenligning er det registrert fanget 300 laks og ørret. I fjor fant 1666 fisk veien opp laksetrappa.
– Selv om antall fisk i år er mye lavere, er det likevel det nest beste året vi har hatt, forteller Jørgensen.
Nå venter han spent på at avkommet etter rekordåret i fjor skal komme tilbake for å gyte.
Normalt tar det fire år til de blir gytemodne.