gøy på landet: De har ikke planlagt dette, men synes det er morsomt at så mange barn blir født samtidig i samme gate. F. v: Linn Madsen, Lisa Keen, Lisbeth Flaten, Marie Mykland Hørthe med Kari (2,5 uker), Anne Beate Øgren Tellefsen med Herman (5 uker), Ifeta Maglic med Hamza (2 md.), Gitte Voreland med Mariell (5 md.), Ruth Maylinn Simensen med Zeline (4 md.), Monica Reiersølmoen med Ailo (10 dager), Alexandra Helvik med Sophia (10 md.), Camilla Hansen med Mathea (7 md.) og Evelyn Langballe med tvillingene Fredrik og Jacob (1 år). foto: erik holand
23 barn på to år i samme nabolag
23 barn er kommet og kommer til verden i nabolaget i Myråsen i Landvik i løpet av to år. Er det noe i lufta eller vannet når «hele» nabolaget får barn samtidig?
klar: Kommunalsjef for kultur- og oppvekstsektoren i Grimstad, Bjørn Kristian Pedersen, tror skolen skal kunne håndtere babyboomen i Myråsen.
PRATEN GÅR: Ingen tvil om hva som er samtaletema i Myråsen i Grimstad. Foto: Erik Holand
I forrige uke kunne Dagbladet bringe følgende agurknyhet fra USA: «Sju barn på sju måneder hos sju nabofamilier».
– Tror vi slår den greit, sier Alexandra Helvik med et smil.
For i Ronnengåsen, en liten vei i Myråsen, er det 21 hus, og i løpet av året vil det ha kommet åtte nye verdensborgere i gata. I den lille veien på nedsiden, Tuftene, er det 18 hus, og sju barn er født eller er på vei i år. I fjor ble det født to barn der, og seks i Ronnengåsen.
– Et kjærlig strøk
Hva de driver med her, sier seg kanskje selv, men de har mye god humor rundt det. Er det smittsomt? Er det den fruktbare jorda ved Landvik som gjør seg gjeldende også i menneskelig befruktning? Eller er de ekstremt gode på felles planlegging?
– Det er jo et nyetablert boligfelt, der mange er i samme livssituasjon, så det er vel ikke helt unaturlig, sier Marie Mykland Hørthe.
Hun og Lisa Keen hadde i tillegg termin på samme dag, men Maries lille Kari kom fire uker for tidlig. Det var kanskje en ekstra kald november i Grimstad i fjor?
Vi er et kjærlig strøk
– Vi er et kjærlig strøk, humres det i mengden.
Det kjærlige strøket, som snart vil ha drøssevis av lekende barn i veien, håper snart de får et «barn leker»-skilt.
Dagbladets nyhet fra et fruktbart nabolag i Hastings, Minnesota, der sju naboer fikk sju barn på sju måneder, er peanøtter sammenlignet med nabolaget på Myråsen. I artikkelen lener mediene seg til vitenskapen for å få svarene.
Hormonkommunikasjon
Ifølge Virgina Lupo ved Hennepin County Medical Center kan det være en vitenskapelig forklaring på fenomenet fra USA.
– Det er absolutt velkjent at kvinner som bor sammen kan synkronisere menstruasjonen. I et bofellesskap med kvinner vil mange bli synkroniserte, så det er så klart mulig at de kan bli gravide samtidig også, sier hun.
Lupo legger til at den hormonproduserende kongekjertelen i hjernen kan være med på å skape effekten.
– Vi er ikke helt sikre, men det er helt klart en eller annen form for hormonkommunikasjon som foregår, sier hun.
I Ronnengåsen bor til alt overmål flere av de vordende mødrene i det samme rekkehuset.
– Jo da, vi banker i veggen og spør om de er klare, sies det flirefullt. Barna får i alle fall mange å leke med i umiddelbar nærhet.
Plass på skolen?
Nå er Alexandra Helvik og de andre mødrene spente på om Landvik skole har plass til barna deres.
– Den er visst allerede sprengfull, sier Alexandra.
Kommunalsjef for kultur- og oppvekstsektoren i Grimstad, Bjørn Kristian Pedersen, opplyser til Agderposten at Landvik skole etter siste utbygging har kapasitet til å ta imot 500 elever.
De siste ti årene har elevtallet ved Landvik skole økt med over 100 elever.
– Ved skoleslutt i vår hadde skolen 407 elever. Vi skal nok kunne håndtere den omtalte babyboomen i Myråsen, skriver Pedersen i en e-post.
Utbyggingen i Myråsen var en hovedårsak til at skolen ble bygget ut både i 2009 (600 m²), og i 2012 (800 m²).
