Agderposten

Meninger

Tenk på nordlyset når han forsvinner fra 200-lappen

Tenk på nordlyset når han forsvinner fra 200-lappen

LØRDAGSKRONIKK: Kristian Birkeland (1867 – 1917) var den første til å forklare at Sola var kilden til nordlyset og ble starten på mye av dagens moderne romforskning.

Han sto også bak oppfinnelsen som gjorde det mulig å lage kunstgjødsel ved å utvinne nitrogen fra lufta. Denne teknikken la grunnlaget for etableringen av Hydro og industrieventyret i Notodden og Rjukan. I tillegg hadde Birkeland 60 patenter innenfor 10 ulike hovedområder.

I tusener av år har folk undret seg over det spektakulære lysshowet på nattehimmelen. Senere har mange prominente forskere verden over satt frem en rekke mulige forklaringer på nordlyset.

Det magiske lyset

Men det var Birkeland som først hevdet at ladede partikler fra solen kunne utløse polarlys. Det store gjennombruddet kom i 1896, da han fremla sin teori om at nordlyset blir til ved at partikler fra Sola blir avbøyet av Jordas magnetfelt og dratt ned mot polene der de kolliderer med atmosfæren og skaper dette magiske lyset.

For å underbygge teorien laget han en enkel modell av solsystemet. Den besto av en liten modell av jordkloden (kjent som en terrella) som inneholdt en elektromagnet, og som han hengte opp i et vakuumkammer. Ved hjelp av elektromagneten kunne han skape et magnetfelt rundt terrellaen, som minnet om jordens magnetfelt. Atmosfæren var et lag fluorescerende maling, som avga lys når det ble truffet av ladede partikler.

Når han bombarderte «jordkloden» med elektroner, observerte han både nordlys og sørlys – og beviste dermed at lyset ville opptre samtidig og ha samme form ved begge polene.

Birkeland lanserte også en idé om de samme partiklene som skaper nordlys, satte opp et system av elektriske strømmer i Jordas atmosfære. Slike strømmer kunne forklare de magnetiske forstyrrelsene, som ble observert sammen med nordlysutbrudd.

Birkelands teorier om nordlyset og elektriske strømmer i atmosfæren møtte stor motstand blant internasjonalt anerkjente forskere, som for eksempel Lord Kelvin og Sydney Chapman.

Eksperimentalfysiker

De elektriske strømmene ble først eksperimentelt påvist fra satellitter i 1967 og 1973 og kalles i dag Birkelandstrømmer. Det tok altså 65 år før vi kunne få bekreftet Birkelands teorier. Birkeland undersøkte også komethalens egenskaper og antydet eksistensen av solvinden.

Birkeland grunnla også nordlysobservatoriet på Haldde-toppen utenfor Alta og satte også opp et nettverk av andre observatorier i nordområdene.

Birkeland er regnet som en av verdens største eksperimentalfysikere. Han hadde også evnen til å se praktiske anvendelser av sin forskning. Ideene og oppfinnelser hans fikk stor betydning for det industrielle Norge.

Han ønsket å utnytte sin kunnskap kommersielt og mente at det skulle være mulig å skyte ut et prosjektil ved hjelp av elektromagnetisme i stedet for å bruke krutt. Dette skulle bli en elektromagnetisk kanon, som han han mente militæret ville ha stor nytte av og han kunne tjene store penger på.

Hans mislykkede demonstrasjon av denne kanonen i Gamle festsal på Universitetet i Oslo er blitt historie og fikk uante konsekvenser. Kanonen kortsluttet foran en stivpyntet forsamling, men kula traff målet. Formen på lysbuen som inntraff da kanonen kortsluttet og lukten av nitrogen, var det som satte han på et nytt spor.

En idé som gikk ut på å bryte trippelbindingen i nitrogenmolekyler og produsere nitrogenoksid. Dette var et grunnleggende element for fremstilling av salpetersyre og kalksalpeter.

Hydro-eventyret

Bare noen år tidligere hadde forskere advart om en alvorlig mangel på den naturlige forekomsten av kalksalpeter – en vesentlig komponent for å produsere kunstgjødsel.

Den britiske forskeren Sir William Crookes mente løsningen var å fremstille kunstgjødsel ved å trekke nitrogen ut av lufta og at en slik teknikk kunne redde verdenssamfunnet fra en alvorlig matmangel.

Så her hadde det mislykkede forsøket løst problemet som vitenskapsmenn og industri over hele verden jaktet på.

Sammen med industrimannen Sam Eyde ble Birkeland-Eyde-ovnen utviklet til oksidasjon av luftens nitrogen for fremstilling av salpetersyre og kalksalpeter. Dette ble starten på industrieventyret Norsk Hydro på Notodden i 1905, som frem til i dag har bidratt til kunstgjødselproduksjon verden over.

I dag er det Yara, som ble fisjonert ut fra Norsk Hydro i 2004, som står for denne produksjonen verden over. Yara har over 13.000 ansatte og en markedsverdi på ca 90 milliarder kroner.

Birkeland var også den første til å demonstrere røntgenstråler i Norge. Han var den første i Norge til å ta et røntgenbilde av en hånd og som tydelig viste knoklene. Enkelte leger tvilte den gang på at røntgen kunne få noen større betydning for legevitenskapen.

Oppfinnsom

Birkeland arbeidet med mange andre forskjellige anvendelser av sin forskning. 60 patenter kom fra hans kreative produksjon:

Mekanisk høreapparat, strømbrytere, herding av fett, redestillering og raffinering av uren olje. Så vi kan også takke Birkeland for både kaviar og margarin.

Birkeland ble nominert til Nobelprisen hele åtte ganger, både i fysikk og i kjemi. Men han fikk den aldri. Tre ganger var han nominert sammen med Sam Eyde.

1994 fikk Birkeland til slutt den hederen han fortjente. Han ble avbildet på den norske 200-kroner-seddelen. På begge sider av seddelen illustreres en rekke fenomener knyttet til Birkelands oppdagelser rundt nordlyset.

Neste gang du betaler med en 200-kroneseddel – kikk nøye på den og la tankene gå til Kristian Birkeland, en av våre aller største vitenskapsmenn og oppfinnere!

Om noen år er det for sent. Da forsvinner både portrettet av Birkeland og forskningshistorien han bidro til fra 200-lappen.

Romforskningens far

Norges Bank er har laget nye motiver for alle de norske sedlene som paradoksalt kommer i omløp i jubileumsåret 2017 for Birkeland. Kanskje litt dårlig timing av Norges Bank?

Birkeland regnes i dag som romforskningens far, og han satte norsk nordlysforskning på det internasjonale kartet en gang for alle. Han virkelig ruver i norsk og internasjonal forskningshistorie.

Jo, mer vi har lært om vårt nære verdensrom fra moderne romforskning, dess viktigere er Birkelands forskningsresultater blitt. Det er omtrent som å finne gull i gamle gruver – nesten som et eventyr å følge Birkelands livsvei.

Se dette bildet i full størrelse
 - KRONIKKFORFATTER Pål Brekke er seniorrådgiver ved Norsk Romsenter. Prof. II ved UNIS. Solfysiker med fartstid i NASA. Bokforfatter, filmskaper og foredragsholder.

KRONIKKFORFATTER: Pål Brekke er seniorrådgiver ved Norsk Romsenter. Prof. II ved UNIS. Solfysiker med fartstid i NASA. Bokforfatter, filmskaper og foredragsholder.

Birkeland ble også opptatt av zodiakallyset, et svakt lysskjær som skyldes reflektert sollys fra støvpartikler i planetenes baneplan. Han dro til Sudan og Egypt for å studere fenomenet og bosatt seg sør for Kairo i 1914.

Birkeland arbeidet svært hardt, og hans privatliv gikk etter hvert i oppløsning. Da han i tillegg ble motarbeidet av mange anerkjente forskere, utviklet han tegn på mentale problemer og hjemsøkt av tvangstanker.

Han dro senere til Tokyo for å samarbeide med kollegaer ved Universitetet i Tokyo. Den 15 juni 1917 ble han funnet død i sengen på hotellet han bodde.

I løpet av 2017 vil det bli en rekke arrangementer ulike steder i Norge for å feire en av våre største forskere og oppfinnere.

Pål Brekke

Norsk Romsenter og

medlem av Birkelandkomiteen

Hei,  

×

Du har 4 plussaker igjen. God lesing!

Takk for at du leser oss!

×

Du har fremdeles 3 gratis plussaker igjen å lese + et svært godt tilbud i vente

Takk for at du leser oss!

×

Du har 1 gratis plussak igjen. Lyst på mer av vårt beste innhold? Få full tilgang i 1 mnd for kun 1 krone. Ingen binding.