annonse

Pressefrihet er dyrebart

Nyhetsformidling
Nyhetsformidling: USA var og er et demokrati som er tuftet på ytringsfrihet og pressefrihet, og amerikansk nyhetsjournalistikk har dannet skole og vært forbilde for mange land. Men i 2017 blir den samme pressen kalt «fiender av folket» av den nyvalgte presidenten, som kaller alle nyheter som går imot ham for «falske». Som i alle kriger er sannheten det første offer, og presidentens verbale krig mot landets medier vil sette amerikansk presse på hittil ukjente prøver, skriver Kjell Pihlstrøm. (Foto: NTB scanpix)
Kjell Pihlstrøm
Kjell Pihlstrøm: Kjell Pihlstrøm Tidligere NRK-redaktør
Neste uke:
Neste uke: Kjell-Olav Masdalen Seniorforsker

Den siste tids opprivende debatt om falske nyheter og såkalte «alternative fakta» har fått mediefolk, forskere og allment interesserte i mange land til å tenke igjennom vilkårene for pressefriheten og en kritisk granskende kvalitetsjournalistikk. Det er viktige saker vi her snakker om.

Dypest sett står det om hvilken betydning det frie ord og en fri presse har i demokratier, slik vi kjenner dem i den vestlige verden. For mange er svaret like selvsagt som klart:

Uten demokrati, ingen fri, selvstendig og kritisk presse – og uten slik pressefrihet, intet demokrati.

For totalitære systemer, diktaturer, er en fri presse en selvmotsigelse. Ta noen av de mest opplagte historiske eksemplene:

Det er en umulig tanke at det i Nazi-Tyskland kunne eksistere frie medier til å avsløre planene om Holocaust og rapportere om massedrapene i gasskamrene – mens grusomhetene pågikk.

Og for å nevne et annet av historiens skrekkeksempler:

Det fantes ikke journalister og medier til stede som kunne fortelle om millioner av mennesker som forsvant i Stalins dødsleirer eller rapportere om henrettelsene i Ljubljanka-fengslet i Moskva.

Under Hitler og Stalin var det frie ord en umulighet, og den som forsøkte å målbære det, underskrev sin egen dødsdom. Det fortsatte i noe mildere former i Sovjetunionen.

Men en beinhard ensretting og kontroll med aviser, radio og TV, var like fullt et nødvendig virkemiddel i undertrykkelsen av Øst-Europa under hele den kalde krigen.

Og hva foregår ikke i dagens Russland og Tyrkia? Autoritære ledere som knebler det frie ord og fengsler skarer av redaktører og journalister. Enkelte har til og med blitt drept.

Se så på et stikk motsatt eksempel: USA under Vietnamkrigen, den første krig i verdenshistorien, der mediemakt slåss mot militærmakt, selve paradeeksemplet på hvordan en fri og uavhengig nyhetsformidling skapte protestbølger, som gjorde slutt på krigføringen til en supermakt.

For første gang brakte fjernsynet krigens gru inn i stuene til mennesker over hele verden. Og det var ikke minst amerikanske TV-kanaler, amerikansk radio og amerikanske aviser som formidlet Vietnamkrigen gjennom sine krigsreportere på slagmarken.

Samtidig i USA avslørte to unge og målbevisste reportere i Washington Post at landets president var direkte innblandet i et ulovlig innbrudd i det demokratiske partihovedkvarteret Watergate i Washington. Det førte til, som alle husker, at den samme presidenten måtte gå under de mest ydmykende omstendigheter.

Kjempeskandalen utløste en unik konstitusjonell krise, men like fullt var den en enorm seier for en fri og uavhengig nyhetsformidling, som blottla maktmisbruk av verste skuffe helt fra toppen av landets maktpyramide.

Dette kunne skje fordi USA var og er et demokrati som er tuftet på ytringsfrihet og pressefrihet. At denne friheten også brukes til å produsere mye innholdsløst mediesøppel, skal ikke stikkes under en stol. Like fullt blir de fremste amerikanske kvalitetsavisene ofte framhevet som noen av verdens beste. Amerikansk nyhetsjournalistikk har dannet skole og vært et forbilde i mange land.

Det er i dette USA denne samme pressen nå blir kalt «fiender av folket» av landets nyinnsatte president. Det er en president som kaller alle nyheter som måtte gå ham imot for «falske», og som gjennom sin pressetalskvinne har introdusert det selvmotsigende begrepet «alternative fakta» – i en håpløs løgn om tallet på frammøtte under presidentinnsettelsen 20. januar i år.

I denne triste innledningen av 2017, der det daglig drypper store og små løgner fra de innerste krokene av Det hvite hus, kommer amerikansk presse og journalister til å bli stilt på hittil ukjente prøver.

Under Vietnamkrigen, som i alle kriger, var sannheten det første offer. Det ser dessverre også ut til å være tilfellet i den verbale krigen USAs nye president fra dag én har ført mot landets medier – som han i parentes bemerket uten skrupler utnyttet i kampen om å innta Det hvite hus.

Vil presidenten eller mediene vinne? Utfallet kan komme til å bli avgjørende for vilkårene til en fri og uavhengig presse også langt utover USAs grenser.

De som er pessimister på vegne av amerikansk presse, mener det er fare på ferde. De frykter at en demagogisk durkdreven president som daglig (eller kanskje riktigere nattlig), når titalls millioner mennesker med sine ubeherskede twitter-utfall mot alt og alle, vil være i stand til å undergrave troverdigheten til en kritisk presse.

Pessimistene hevder at presidenten alltid vil sette dagsorden med mediene heseblesende på slep. De mener han allerede langt på vei har lyktes i å skape et skadelig hat blant millioner av amerikanere til «the main stream media» gjennom sine gjentatte utfall om at de fabrikkerer falske nyheter, altså historier som går ham imot.

En mer optimistisk oppfatning går ut på at dette er en krig presidenten er dømt til å tape. I kampen mot falske nyheter og for en troverdig nyhetsformidling, har ledende amerikanske medieorganisasjoner som New York Times, CNN og andre rustet seg og organisert en langt sterkere kontinuerlig faktasjekking av ethvert ord som kommer fra Det hvite hus, fra presidenten selv, hans talspersoner, rådgivere og regjeringsmedlemmer.

Dette har også fått internasjonale ringvirkninger. Ledende europeiske medier har vært i samtaler med Facebook og Google (som ofte er plattformer for spredning av falske nyheter) om å utvikle nye verktøyer for å avsløre falske nyheter.

Initiativet får også støtte fra akademiske miljøer i Europa og USA, som ønsker å forsvare en kunnskapsbasert offentlig samtale.

Alarmen som falske nyheter og alternative fakta har utløst, kan paradoksalt nok føre noe positivt med seg for pressen og en profesjonell kvalitetsjournalistikk.

Men det krever både en faglig årvåkenhet og samtidig en ydmyk og ærlig selvinnsikt fra pressens side om egne svakheter. I kampen om sannheten mellom president og presse er det nemlig ikke slik at pressen kan påberope seg noe sannhetsmonopol.

Det finnes ingen absolutte sannheter på områder som politikk og samfunnsspørsmål. Dette er ikke naturvitenskap eller matematikk.

Carl Bernstein er den ene av de to Washington Post-journalistene, som avslørte Watergate-skandalen. Hans definisjon på kvalitetsjournalistikk er at den formidler «den høyest oppnåelige versjon av sannheten».

Jeg tolker han dit at nyheter og reportasjer må bygge på troverdige kilder, upartiskhet, høy presseetisk standard, «fair play», åpenhet for motforestillinger og vilje til å rette feil for å oppnå denne «høyest oppnåelige versjon av sannheten».

Med et slikt faglig kompass har pressen til gjengjeld svært sterke våpen i striden med landets president.

Det kan ikke gjentas for ofte at mediene lever av troverdighet. I det bildet er det gledelig at den gode og grundige journalistikken selger godt i USA. Bare i fjerde kvartal i fjor økte kvalitetsavisa The New York Times med 300.000 abonnenter.

Sterke mediale motkrefter er mobilisert mot en president, som mer enn en gang har passert en farlig linje og satt seg ut over demokratiske spilleregler.

Tydelige stemmer også i hans eget parti, sier det er viktig å lære av historiens dystre erfaringer på andre kontinenter.

Kjell Pihlstrøm

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på agderposten.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.


Hei,  

×

Du har 4 plussaker igjen. God lesing!

Takk for at du leser oss!

×

Du har fremdeles 3 gratis plussaker igjen å lese + et svært godt tilbud i vente

Takk for at du leser oss!

×

Du har 1 gratis plussak igjen. Lyst på mer av vårt beste innhold? Få full tilgang i 1 mnd for kun 1 krone. Ingen binding.